Gå til innhold

vil ikke snakke om det


Anbefalte innlegg

Hei

trenger litt råd her/støtte. Samboern min vil ikke snakke om en mulig graviditet og tåler ikke engang at jeg nevner ordet 'gravid'. Det var han som faktisk foreslo at vi skulle sette igang og prøve nå, og sa jeg kunne slutte på p-pillen hvis jeg var klar. Jeg har gledet meg villt til nettopp dette, men nå synes jeg det er så kjipt å ikke kunne snakke med ham om det. Det er jo litt av spenningen/gleden og, synes nå jeg. han sier at han tror det er mye psykisk rundt det; at det å snakke om det/stresse med det kan påvirke fruktbarheten, og jeg er helt enig i at man ikke skal STRESSE med det, men jeg savner at jeg ikke kan si ting som 'Jippi; tenk at vi kanskje skal få en liten baby' og sånne ting... Vi har blitt enige om å ikke fortelle venner og familie at vi prøver for å slippe det 'presset', men når jeg heller ikke kan snakke med ham om det, synes jeg det er kjipt. han sverger, når jeg anklager ham for å angre, at han absolutt ikke gjør det.

er det noen som har opplevd ignende? jeg klarer å leve med dette her, men frykten min er jo nettopp det at ikke skal bli glad når jeg endelig er gravid, for han får bare kjempesjokk fordi han ikke har forberedt seg mentalt...? kan jo hende han tenker mye inni seg da men...

er det noen innspill her?

MÅ NEVNE AT HAN ER VERDENS BESTE GUTT ELLERS ALTSÅ.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/6225687-vil-ikke-snakke-om-det/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg kjenner meg litt igjen fra da vi skulle lage førstemann. Han var ikke så ille, men ville helst ikke snakke noe om at vi prøvde, han så rett og slett ikke poenget og mente vi fikk ta det som det kom. Så da bodde jeg inne på BiM jeg da og fikk delt tankene mine her i stede. Da testen ble positiv, bare en mnd etter pilleslutt, var jeg helt skjelven og i hundre, han mye mer rolig og aventende, litt sånn "vi får nå se om det går bra før vi gleder oss" holdning, men han var jo glad og spent han også. Nå var jeg så heldig å at jeg kunne diskutere dette med en venninne og en svigerinne de første 2 mnd før nyheten ble helt offentlig, men det var ikke all verden min mann ville diskutere med meg. Var hele tiden "vi får vente å se", "Det er nå så lenge til...", "det ordner vel du". Må innrømme at jeg ble litt lei meg innimellom ja, følte ikke han var så veldig engasjert og interessert.

 

Da sparkene kom kunne han kjenne på dem innimellom og han synes det var stas med UL i uke 19, ellers var han litt mer praktisk orientert. Pusset opp barnerom og jobbet mye for å skaffe penger og slikt. Navn ville han ikke diskutere før jeg var høygravid og slett ikke bestemme et før ungen var født. Da gutten vår ble født var han frelst. Helt oppover ørene forelsket i det vesle knøttet. Han er virkelig verdens beste pappa! Da vi planla nr 2 gadd jeg ikke engang å forsøke å få ham noe særlig engasjert, men han var faktisk mye mer omsorgsfull og oppmerksom i det svangerskapet enn i første (eller kanskje jeg bare opplvede det slik siden jeg ikke hadde noen forventinger?), kjeftet på meg når jeg måkte snø, sa jeg måtte være forsiktig. Tok bæreposene mine og bar for meg, ba meg sette meg ned så skulle han ordne osv. Viste i det hele tatt mye mer omsorg.

 

Han er også en fantastisk flott mann, men han er mer innadvendt følelsesmessig enn jeg er, eller var, han har faktisk blitt "mykere" med årene etter at ungene kom. Så jeg ville ikke bekymret meg så veldig mye egentlig om jeg var du, men om din mann ligner min så kan det være du bør forbedrede deg å at han ikke vil bli så altfor engasjert i svangerskapet heller...

Menn er forskjellige fra oss kvinner!

Det er et faktum som vi kvinner av og til nekter å innse.

Mannen min er også mye mindre mentalt engasjert i vårt beibiprosjekt. Han er helt med på at vi skal prøve, men sier at vi ikke skal ta gledene på forskudd, venter med å glede seg til vi har fått positiv test osv...

Tror det er mannens reaskjonsmåte. Han klarer liksom ikke å se for seg noe som _kan_ kanskje skje denne måneden, eller neste, eller den etter det...

 

Menn er sånn!

 

Det er kjipt!

 

Derfor er det FLOTT med slike forum som dette sånn at vi kan få utløp for tanker, spenninger og frustrasjoner uten at det går ut over mann/samboer hver gang.

 

Lykke til jenter. Gi mannen/sambo en god klem, forfør ham og overrask med positiv test når den tid kommer!

Tusen takk begge to for veldig gode svar. føler meg mye mye bedre nå. enig at det er supert med dette forumet hvor man nettopp kan få utløp for hjertekvaler og fine tilbakemeldinger fra andre, som jeg fikk fra dere. Min sambo er også veldig opptatt av det økonomsike rundt dette, tenker jeg, for han bekymrer seg ofte over økonomien, som egentlig ikke er så mye å bekymre seg over mener nå jeg. Og han er også mye emr innadvendt enn meg ja, som igjen er veeeldig utadvendt.

men dette skal nok gå bra. tusen takk igjen for svarene deres. det var veldig godt å se at andre har opplevd lignende, og at jeg sannsynligvis ikke trenger å bekymre meg!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...