Fortvilet situasjon

[Håper på nytt 34]

Nå har vi holdt på i 2 år med prøvingen vår. Jeg har ikke opplevd å bli gravid under denne perioden til tross for at tester viser at alt burde være i skjønneste orden. Har regelmessig mens og EL, men det hjelper så lite. Må ærlig innrømme at det er en tøff prosess- hvorfor skjer det ikke noe? De siste par måneder nå har jeg begynt med Pergo og har dermed begynt å øyne et nytt håp. Men denne perioden har vi ikke fått det til når EL er som sterkest. Ser ikke helt for meg at ting skal falle på plass... Noen andre som er i liknende situasjon?

 

Nei, uff, dette ble rett og slett en sutremail.

[susse]

Hei på deg!

Vi er nok dessverre mange her som går igjennom det samme som deg. Og ja det er fryktelig tøft når ingenting skjer. Tiden går...andre får barn som de skulle fått betalt for det....mens vi tester, går på hormonkurer, undersøkes opp og ned i mente.

Vi for vår del er kommet et hakk videre. (hvis man kan kalle det det....)

Vi kommer høyst sansynelig i gang med ass.befruktning i løpet av nov/des.

Jeg har også perioder hvor jeg ser veldig svart på det. Så kommer det perioder med optimisme og slik går måndene som en berg og dalbane som man ikke kan stoppe.

Har dessverre ikke så mye lurt å si som kan hjelpe, annet enn at du er ikke alene og før eller siden tror jeg vi alle på en eller annen måte vil sitte med et barn i armene.

 

Ønsker deg lykke til framover

Klem

[Håper på nytt 34]

Hei Susse

 

Takk for gode og oppmuntrende ord. Gleder meg på dine vegne at dere snart er i gang med ass.befruktning. Skal selv inn for siste "kontroller" før søknad sendes inn til Riksen, så kanskje henger vi hakk i hæl! Lykke til på veien!

[susse]

Vi hører også til på Riksen. De er veldig koselige der. Men får håpe at du ikke trenger noe kontakt med dem.

Klem

[*sommer*]

Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Vi har prøvd i over 1 1/2 år uten at det har klaffet. Alle tester og undersøkelser viser at vi begge skal være ok, men hva hjelper det når jeg ikke blir gravid??

De siste mnd har jeg blitt så skuffet at tårene har trillet, synes det er så urettferdig at vi må slite så lenge.

Vi er i siste pp nå for i okt/nov skal vi inn til første IVF forsøk, så jeg øyner nå et håp i horisonten.

 

Ville bare si at dere ikke er alene om å være frustrerte og ønsker dere masse lykke til.

[mia72]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Vi har forsøkt i tre år nå (har to barn fra før som ble til uten problemer), så vi er jo heldige. Du skriver noe om å ikke få det til når EL er sterkest. Det er verdens mest frustrerende greie! Du har gått på pergotime (med de plager det fører med seg), så sitter du der og MÅ ha sæd, og så blir det ikke noe...(Setter det litt på spissen her, men det er jo helt pyton)!!! Sånn har vi også hatt det, hvis det er noen trøst. Særlig i fjor høst. Da hadde vi flere måneder hvor vi ikke hadde sex på best mulig tidspunkt. Det er veldig, veldig frustrerende og det krever masse godhet og raushet av partene for å ikke bli grinete på hverandre av dette.. Trøsten er at sånne perioder stort sett går over. Ønsker dere all mulig lykke til videre!!