Vanskelig situasjon:(

[Anonym bruker]

Fant ut i går at jeg er gravid. Jeg er 5 uker i dag...var ikke planlagt. Har en kjempefin samboer, har vært sammen ca 5 år og har det veldig fint. Jeg har et og et halvt år igjen av min utdannelse. Samboeren min er freelanser, noe som gir litt variabel inntekt. Vi har lyst på barn, men hadde ikke tenkt oss nå fordi vi ikke følte ting var nok "på plass" og stabilt ennå. Samboers eventuelle utdannelse (hvis han ikke får fast jobb) kan bety at vi må flytte på oss, altså fra familie. Men dette er usikkert. Fornuften sier at det ikke passer. Men selv om det ikke er ideelt er heller ikke håpløst. Vi leier leilighet, har bil og hvertfall noe som likner på jobb og inntekt. Vi har også en genial familie. Det er ikke lett, både å ta abort og å ikke gjøre det skremmer meg! Er redd for å angre på både det ene og det andre! Finnes det noen andre med erfaringer fra liknende situasjoner? Ønsker råd og synspunkter. Er ganske frustrert og har litt vanskelig for å skjønne hele greia:(

 

 

[miss.alwayssmiling!]

Uff, ja når denne spørsmål om abort komme fram så er det altid vanskelig. Er imot abort for enklete grunner, men har nå måte gjennom det sjøl en gang. Men uansett om eg er imot det så ska du ikke la sånne ting for deg til føle deg dårlige. Dette her er nå ditt valg og folk kan få tro ka dei vil. Dere har nå vært ilag for 5år, og det er ganske lenge =) Bare for alt er ikke til plass og stabilt betyr ikke at dere kunne ikke klare det. Du få tross alt økonmisk hjelp hvis dere har lav inntekt. Ang den me utdannelsen, siden det er bare 1 1/2år igjen så kan du eventuelt forsette å få hjelp om dagene en dagmamma, eller noen i familien som kan hjelpa til. Eller så kan du tar en liten pause. Trenge jo ikke utsette et heilt år heller da. Men vet kos du føle, du vil ha unger, men ikke akkurat nå sant? Den andre mulighet du har er å adoptere vekk ungen din. Vet ikke kos du føle om det, ser ikke at du har skrevet noe om det heller. Ellers så har du den siste valget og det er å ta abort. Å ta abort er en av dei vanskeligst valg du komme til tar. Men om du virkelig syns at ungen komme ikke til ha det bra i det heile tatt, og både du og samboeren er enige at det er for tidlig så kanskje det er en god løsning. Håpe eg har skrevet litt som kan kanskje hjelpe deg å tenke over ka du ska gjøre.. Eg vil ikke la det går mer enn 8uker fram til du velge ka du vil gjøre, for om du da velge abort så blir det nok utskrapning vil heller brukte tablettene i såfall. Ønske deg masse lykke til, og håpe du holde oss oppdatert om ka du føle og syns sjøl om det folk komme til skrive her.

[Anonym bruker]

Takk for hyggelig svar og hjelp. Er ikke veldig mye klokere enn i går, men etter prat med samboer ser det ut til at det heller mest mot abort. Jeg er fortsatt ikke overbevist, og lurer på om det hadde vært en ide å snakke med noen andre. Tips? Hvis jeg angrer vil jeg hvertfall vite at det var gjennomtenkt.

 

Seter pris på andres tanker også

[miss.alwayssmiling!]

Hey igjen, Hvis du tar et titt innom www.amathea.no så står det masse info og hjelpe. dei finnes over heile landet og er det beste hjelpe du kan få. Du burde ringt en gang og avtale time sånn at du kan få me deg absolut alt. Eg håpe alt går bra for deg. Er ikke en enkelt valg, men har du det rette hjelpe så hjelpe det på jaffal =)

[kasia07]

Kan du ikke se på det sånn: Nå vet du at dere er i stand til å få barn. Dermed gjør det vel ikke noe om dere venter litt med å gjennomføre det? Dere kan få mange fine barn en annen gang....:-)

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Jeg er uenig med Kasia her. Det blir for lettvint å tenke at man kan få mange fine barn senere. Abort bør være et gjennomtenkt valg.

Jeg respekterer de som tar abort. Selv om min situasjon er det som de fleste vil kalle "komplett håpløs", så klarte jeg ikke å ta abort.

 

Om man tar abort eller ikke, tror jeg i stor grad handler om hvordan man ser på det begynnende livet. Jeg vet at JEG aldri hadde klart å gjennomføre aborten. Mange tar abort kun fordi det det passer bedre med barn om ett par år. Jeg respekterer sistenevnte. De har et annet syn på embryoet enn jeg har, og klarer dermed å gjennomføre det som kanskje er mest fornuftig.

 

Til hovedinnlegger her vil jeg si lykke til, uansett hva dere velger. Jeg vil anbefale Amathea. Der fikk jeg hjelp til å sortere de motstridende følelsene. De påvirket meg hverken den ene eller andre retningen.

[Anonym bruker]

Takk for svar og lykkeønskninger! Så bra med et slikt forum. Kanskje det hadde vært lurt å kontakte Amathea, ja. Trenger nok å få sortert litt. Jeg tenker på det som en celleklump nå, men ser jo for meg at det kan bli en fin baby med tannløst glis og myke valker..høres kanskje dumt ut, men det er sånne tanker som gjør det sårt. Skummelt å ta en avgjørelse som vil bety så mye senere. Kan det ikke bare komme et fasitbrev i posten?

 

Da jeg og samboeren min pratet kom vi vel egentlig frem til at abort var den beste løsningen. Men da det var "bestemt" ble jeg veldig lei meg. Som om det lureste var abort, men at jeg likevel ikke har lyst. Er derfor ikke helt overbevist. Er sikkert ganske naturlig, er nok ikke mange som gleder seg over abort, liksom. Men det gjør det ikke noe lettere. Samboeren min sier det er mye opp til meg, og at det kommer til å ordne seg uansett, han er fin. Leser andre innlegg her om verre situasjoner enn vår, er klar over at det kunne vært mye verre-men det blir ikke veldig stor trøst.

 

Har egentlig ingen direkte spørsmål, men er bare godt å skrive ned litt. Noen som har andre tanker, fyr løs.. skjønner at det finnes mange hjelpsomme her:)

 

[Rose -3. troll i 2012]

vet ikke om det er noe hjelp, men hvis du ønsker barnet så husk at det er alltid en eller annen unnskyldning for hvorfor man må vente... skal alt planlegges så er det plutselig for sent.

 

Dere har vært sammen lenge og hvis dere ønsker ungen så husk at det ordner seg altid!

 

Hvis du ikke ønsker ungen så er da valget relativt enkelt!

 

Lykke til uansett hva du velger....

[Frk. frustrert med alle de små]

heldigvis er det sånn at man ikke vet hva man går til verken når det gjelder abort eller fødsel om man ikke har gjort det før. Jeg har opplevd begge deler. Jeg var 21 år første gang jeg ble gravid. Hadde vært kjæreste med min nåværende mann i 6 mnd. Hadde ingen inntekt utenom stipend. Vi beholdt barnet-en utrolig nydelig gutt. Dette førte nok til at vi den dag i dag har et utrolig tett og godt forhold..vi har liksom kjempa i sammen, flytta, hatt lite penger osv. Bare et år etter ble jeg gravid igjen. Da hadde vi begge begynnt å studere på universitetet. Vi valgte abort. Det var helt grusomt. Gikk inn i en depresjon, såg barnet for meg, og husker enda hvilken dato det skjedde og termindag for fødsel. Omtrent alle aborter er gjennomtenkte, man har på en måte ikke noe valg. Samtale med fastlege og lege på abortklinikk. Sistnevnte spurte meg rett før jeg gikk inn: Vil du dette? Er du sikker? Angrer den dag i dag, sju år etter. Bare for en utdannelse!!Hæ???Bare ett år etter det igjen fikk vi gutt nr to, og nå venter vi en jente i januar. Vi er lykkelig gift, har gode jobber og lønn, to biler og snart tre barn. Det ordna seg!!!

[miss.alwayssmiling!]

Seff er det vanskelig, og uansett om andre har det verre, så har du det ikke så godt sjøl.. Alle har sine historier, så din er ikke mindre verre enn andre bare fordi du ikke har en stor historie om ditt og datt.. Du går gjennom noe som mange andre har gått gjennom ink meg sjøl. Er ikke lett i det heile tatt det ska eg love deg her å nå. Eg slite ikke me det lenger faktisk. Men det tok meg cirka et år før eg kom over det. Eg seie ikke det skjer til deg eller noe. Nå har eg ei skjønne jenta på 1 1/2år, og nå tenke eg ikke på det. Eg angre ikke, føle ikke dårlig over den valgen eg tok.

Ingen har lyst til ta abort.. Det er noe som man må takle etter på. Og det ser ut som du har noen der som elske deg og komme til støtte deg masse. Eg hadde ikke det, om eg kanskje hadde det så ville eg ha takle det på en annen måte. Men ta et prat me Amethea som eg nevne tidligere. Dei er kjempe kjekke og du får masse hjelp og støtte =)

[Anonym bruker]

Du ber om ulike syn, her er mitt......

Jeg er ikke abort motstander, jeg synes det er bra at kvinner som ikke er istand til å ta godt vare på en baby sin, har mulighet til å velge å ikke bære det fremm.

Jeg synes derimot lite om, å velge abort fordi graviditeten ikke er planlagt og det krasjer med utdanning eller kariere.

Selv har jeg aldri tatt abort, jeg hadde en spontan abort da jeg var 16 år, 8 år senere planla jeg å få barn, det tok 2 år og en opperasjon før jeg ble gravid, så at man har vert gravid er ingen garanti for at man kan bli det igjenn.

i uke 6 var jeg på ul, da vare embryoet bare synlig som en liten strek i siden på fostersekken, men jeg fikk høre hjerte slo (fluff fluff fluff, sa det), i uke 10 var jeg på ul igjenn, da så jeg tydelig en liten baby som lå der inne å sparket og beveget seg.

 

Dette er mine personlige meninger. Du må ta det valget som er rett for deg, på tross av hva alle andre mener!

Jeg tror at, vist du vet at den spiren du har i magen vil bli elske over alt på jord, vist du velger å bærer det frem, vil du aldri angre.

 

Ønsker deg lykke til uansett valg!!!!

jeg har forståelse for at dette er et vanskelig valg

[Anonym bruker]

Respekterer alles meninger. fluff, fluff-fluff...huff..

Jeg er veldig glad i forholdet mitt og har ikke lyst at det skal forandre seg til det negative. Leser flere historier om hvor stor belastning det er for et forhold å få et barn. Lurer på hvordan forholdet eventuelt vil forandre seg. Tror det skremmer mer enn det praktiske, økonomi o.l. Det og mangel på spontanitet, ferier o.l.

Ser for meg at vi kan få det ganske fint også, trenger vel ikke bare være negativt selv om ting ikke gikk som planlagt?

 

Hvordan forandra deres forhold seg etter barnet kom? Noen som ble positivt overraska eller noen som skjønte at man hadde hatt et litt for romantisk bilde på situasjonen?

 

[Rose -3. troll i 2012]

Hvis du tenker anonym så trenger et barn ikke koste så mye....Du kan kjøpe brukt vogn og brukt bilsete, evt leie bilsete. stellebord kan du kjøpe brukt og det samme med vogn.

 

Når det gjelder klær så kan du kjøpe klær på fretex, hm og sparkjøp, det er de billigste plassene. Det er ikke før ungen blir nærmere 1 år at du trenger litt ekstra fordi ungen skal i barnehage/ dagmamma og trenger regnklær støvler og en utedress.

 

Dette kan man jo også kjøpe brukt.......

 

Men selfvølgelig kan det være annet enn økonomi som spiller inn...

 

[ejiec++]

Jeg vil begynne med å si at jeg er ikke i mot abort hvis det virkelig er en GOD grunn til det. Samtidig vil jeg poengtere at det aldri passer helt inn i timeplanen å få barn. Når vi fikk vår datter for snart syv år siden, leide vi også leilighet, vi hadde ikke bil, nesten ikke møbler og vi var begge uten utdannelse og fast jobb. I dag eier vi leiligheten vi bor i, vi har bil, jeg har utdannet meg til sykepleier, vi har begge fast jobb. Vi har heller ikke familie i nærheten. Hans familie bor i utlandet, og min bor to timer unna oss. Allikevel har vi klart det kjempefint. Selvsagt møter man problemer underveis, men problemer er til for å løses ikke sant? Det som ikke tar livet av oss gjør oss bare sterkere :-) Vi venter et barn til nå, og selvsagt "passer" det litt bedre for oss nå, men allikevel angrer jeg ikke et sekund på at vi fikk vår nydelige datter for syv år siden. Tenk litt på at det faktisk er et lite menneske som vokser og utvikler seg inne i magen din akkurat nå - og tenk på at det mennesket har blitt til pga kjærligheten mellom deg og din samboer. Du er redd for at forholdet skal bli "ødelagt" hvis dere får barn nå - tror du ikke at forholdet bare blir sterkere hvis dere får barn sammen? Dere har jo tross alt vært sammen i fem år - det må vel bety at dere har det bra sammen ? Jeg tror heller at forholdet kan ta skade av at dere velger å ta bort barnet... Abort skal tross alt ikke være et så enkelt alternativ...

Uansett hva dere velger å gjøre, så ønsker jeg dere lykke til med fremtiden. ..og håper at dere med tid og stunder får manger søte små

[Anonym bruker]

heia...

det sies det at en graviditet passer aldri helt inn.

det er altis noe man skulle ha jort før det lille barnet skal komme.

mange vurderer abort hvis det er noe i veien med barnet,hvis man blir alene mor,hvis man har andre fra før,hvis man har et uppasende forhold, osv.

jeg mener at i dag så er folk ¨så slappe med å bruke prevansjon og tar den "enkleste avgjørelsen"til slutt.

jeg har selv tatt en abort for noen år siden,men det var for at jeg var i et dårlig forhold. og jeg mener at det var feil fordi barnet har jo all rett til å leve uansett.

er egentli imot abort,hvis det ikke er noe helt galt med barnet.

det har ikke gått en dag uten at jeg har tenkt på det lille jeg kunne ha hatt her med meg.......dette er da min mening.

[Gjest]

Ikke ta abort! Du klarer dette sikkert fint, bare du og din samboer får bearbeidet tanken på graviditeten. Hvis dere er glade i hverandre, kan dere ikke abortere bort den lille som er i magen din nå. Den er en frukt av deres kjærlighet. Dere vil jo ha barn, selv om denne graviditeten kom litt for fort på, så vil dere angre dere forferdelig hvis dere ikke lot den lille som er i magen din få lov å leve. Tenk om du tok abort nå, og så prøvde du igjen om to år og da ble det plutselig vanskelig å bli gravid. Tenk hvor mye du vil angre da.

 

Det er mange, mange som har blitt gravide "litt for tidlig, det passet ikke nå", men som regel så går det bra bare man får bearbeidet tanken på det. Utdannelsen kan du alltid ta ferdig senere, mens tar du abort nå har du drept den lille jenta eller gutten som er i magen din - den lille dattera eller sønnen din får du aldri igjen. Ikke ta abort, du ikke har god nok grunn til det. Hvor gammel er du forresten?

[Anonym bruker]

Blir 23 om ikke alt for lenge. Samme med samboer.

 

Det føles ganske drastisk å si at jeg dreper dattera eller sønnen min. Skjønner hva du mener, men det kommer vel litt an på når man definerer frøet som et liv. Finnes forskjellige oppfatninger av det. Jeg tenker ikke på det som et drap, da hadde det aldri vært et spørsmål med abort. Jeg tenker likevel at jeg forhindrer noe som mest sansynlig blir et liv. Ikke noe lettere å velge det, heller. Jeg har spurt om meninger, og da får jeg det-men man kan ikke være enige alle sammen. Setter likevel pris på alle råd, som sikkert er gitt i beste mening.

 

Tar i mot alt jeg får av hjelp:)

[Celina`s Mamma18]

kjønner at dette ikke er lett for dere.. jeg var 15 år når eg ble gravid, veldi uønsket... var 11 uker på vei når eg tok testen, måtte bestemme meg på en dag sa legen, eg bestilte abort time, men klarte ikke møte opp.. e kjempe gla for at eg ikke tok abort..har en nydeli datter på litt over ett år... kjønner at d e veldi vanskeli for dere, men går du inn for d, klarer dere d nok.. men d e du og sambo din som må snakke om brae/dårlige ting m å beholde/ta vekk... skrive en liste m bra og dårlige ting... og tenk dere gått om...

 

ønsker dere kjempe mye lykke til

klem fra

[Anonym bruker]

Hei! Jeg er gravid og har to uker igjen til termin. Jeg og kjæresten min gleder oss helt enormt!! Vil bare si det samme som en del andre her har nevnt at en graviditet sjelden passer 100 % inn. Vi hadde bare vært sammen i et år da jeg delvis planlagt ble gravid, men livet stopper ikke opp selv om en får barn. Tror det har veldig mye å si hvilken innstilling foreldrene har og hvor godt de samarbeider. Selv holder jeg på med master på universitetet og kjæresten min har varierende inntekt. Jeg anbefaler dere å sette dere inn i hvilke rettigheter dere har med tanke på økonomi og permisjon i den situasjonen dere er i nå. Det er f. eks. veldig gunstig å være student og få barn etter min mening. Dersom far tar ut permisjon vil utbetalingene regnes ut fra de månedene han har tjent mest. I tillegg vil du som student få utbetalt engangsstønad tidligst i uke 28 av svangerskapet som utgjør ca 33 000 kr, noe som vil dekke nødvendig utstyr den første tiden og vel så det. Vi bor på en helt annen kant av landet enn våre foreldre, men kommer nok til å flytte nærmere dem etter at jeg er færdig med utdannelsen. Jeg er ikke av de som romantiserer over det å få barn, men jeg er av den typen som tar ting litt som de kommer. Har vært gravid i ni måneder nå, men aldri vært så sosial og med på ting. Uansett hva dere velger så ønsker jeg dere lykke til!!

[miss.alwayssmiling!]

Hey

Lurte på kos det går?

Vært amathea?

 

=)

[Anonym bruker]

Hei:) Det går greit,men humøret er ikke på topp om dagene! Har ikke bestemt oss enda. Har vært mye skole og diverse som har tatt tankene litt bort fra det siste par dagene, så ikke kommet særlig lenger..Vi har ikke vært på amathea enda, har ikke mulighet før fredag, men da tenkte oss dit. Er det sånn at de er helt objektive der? Ikke sånn at de egentlig prøver å forhindre abort? Det er bare bra hjelp? Det siste jeg vil er å gå derifra med dårlig samvittighet hvis det blir abort.. Da er det koselig å høre fra positive folk, nicket ditt er jo så happy:)

[miss.alwayssmiling!]

Hey igjen =)

 

Takk, tar mye før eg miste smilet mitt og blir utrolig sinte for noe ;P

Nai men det er bra at du tar tid me dette egnetlig.. ikke for at du ska glemme det ut, men for at då har dere mer tid å tenke gjennom ting. Eg vet ikke om du har vært inne på amathea sine sider, men me en gang du komme til forsiden deres så står det, "Gravid og usikker?" og er akkurat derfor det er så bra å ha en plass å gå og snakke me folk. Du komme ikke til ha dårlig samvittighet når du drar derfra. Dei er der for å svare alt som er oppi hodet ditt akkurat nå! og då vet eg ganske godt at du har en del ting som popper i hodet ditt av og til. Men tar å så ring til di før fredag i tilfelle du trenge en time. Blir litt kjipt å møte opp så må du tilbake igjen liksom. Men tar å lese gjennom heile hjemmesiden, er ikke så mye å gå gjennom men du vet jaffal ka du kan forventa deg.

*Å bestemme seg for å fullføre eller avbryte et svangerskap kan oppleves som en vanskelig beslutning.* Dei hjelpe uansett kas vei du går =)

har du msn? i så fall gi beskjed vil gjerne holde kontakt me deg=)

[miss.alwayssmiling!]

Hey ville bare høre me om dere har vært på amathea på fredag?

[Gjest]

Vi har time på fredag, ja. Blir i morgen, det. Gruer meg litt, men gleder meg også. Skal fortelle hvordan det går og hva som skjer etterhvert:)

 

 

[miss.alwayssmiling!]

ok=) vet du ka eg har glemt heilt ut kas dag det er! meinte å spør om du hadde fått time til fredag sikkert ;P