Mistet et tvilling par i uke 14 for noen år sida..

[Anonym bruker]

det var en MA, fryktelig vondt og jeg har fortreng det på et vis. Ikke snakke med hverken familien eller andre om det heller. han som var barnefaren har jeg ikke snakket med på snart 4 år. Det ble slutt kort tid etter dette skjedde. Men nå som jeg er gravid igjen så¨kommer tankene tilbake. Angsten, sorgen og ensomheten. Samboren min vet ikke om dette. at jeg har to små engler i himmelen. Kun eks-typen som jeg ikke snakker med som vet det. At jeg mistet dem så tidlig fratar meg på en måten "retten til å sørge". Er livredd for at noe lignende skal skje igjen. Vet ikke hvorfor jeg ikke har fotalt om det til samboren min. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Han forstår ikke min redsel. Jo mer det nærmer seg UL jo mer engstelig blir jeg.

[Trultemora er presseklar!!]

Fortell han det snarest! For han kommer til å forstå at det er "noe galt" hvis du viser tydelige nervøsitetstegn! Hvis han er et fornuftig menneske, så kommer han til å forstå deg! En gang må du jo få snakket ut om dette! Kommer til å gnage i sjela di om du fortsetter å fortrenge det! Alle har rett til å sørge! Men du skal nok se at det går bra denne gang!

Lykke til på ultralyd!

 

Klem!