Min tur..

[Anonym bruker]

unskyld men nå skal jeg klage litt... jeg mistet min lille for 4 uker siden, jeg har fått tilbake tr nå på dagen 4 uker etter blødningen startet.... jeg forsøker å late som om jeg er glad for at tr har kommet, men sannheten er at jeg egentlgi er bitter!!! Jeg vil ha tilbake mitt ufødte barn! Livet er urettferdig! Jeg hadde nå et lite håp om at en ny spire satt men fy flate, tr måtte jo faktisk komme.... noen sier at det er skjebnen som styrer, men da skal jeg jaggu spørre som jeg tenker: Hva er det skjebnen vil meg egentlig???

 

Det har gått veldig bra en stund nå etter jeg mistet, men nå kjenner jeg at raseriet mitt begynner å komme tilbake, og jeg trenger å få det ut... er det så utrolig ufint av meg å faktisk ville ha barnet mitt?

[Bærta å babyn]

hei

 

kjenner meg igjen i det du skriver. jeg hadde en ma i mai, men sitter fortsatt med mange tanker om hvorfor meg? hva har jeg gjort?

jeg vil også ha tilbake barnet mitt, jeg vil ikke ha et nytt, jeg vil ha det jeg hadde...

 

uansett hva vi gjør er det et barn som mangler..

 

tenker ofte på hvordan det hadde vært, hvilket kjønn det var, om h*n var mest lik meg eller far...

lurer også på hva jeg gjorde "galt" for å fortjene dette...

 

men det vondeste er å ha så mange spørsmål som jeg aldri får svar på..

[Gjest]

da jeg hadde min exu i april kunne jeg dødd av bukhinnebetennelse pga blødninger i magen, men alt jeg tenkte på på sykehuset og etterpå var at vi ville jo bare ha den babyn jo...og så nå har jeg abortert igjen (vanlig abort) etter at vi trodde jeg muligens ikke kunne bli gravid på vanlig måte pga operasjonen...min første reaksjon var sinne. Jeg tror ikke på skjebnen, men jeg tror på Gud. Men akkurat nå har jeg bare ropt fortvilet til Han, for selv om jeg vet at godt og vondt er ulikt fordelt på denne jorden ville jeg så inderlig at det skulle være vår tur...

 

Helt ærlig...stort eller lite foster...vi har mistet en liten baby vi gjerne skulle hatt...og vi må lov til å gråte over det...og være sinte...