"hva er det med den ungen?"

[Anonym bruker]

Jeg er mor til tre barn. Velfungerende om man kan kalle det det. De er fra 3-8 år. Så har vi en nabogutt som er 4 år. Unger og foreldre møtes på lekeplassen nede ved skolen om ettermiddagen, også naboene.

Det er så synd for nabogutten fungerer ikke i det hele tatt sammen med andre barn. Han er ikke spesielt over-aktiv men han har et temperament som er helt uspiselig. Han snakker sjeldent ordentlig, han skriker ut når han vil si noe, og blir rasende på de andre barna om de gjør noe han ikke liker - noe som kan være bagateller for andre barn. Mine barn er begynt å si at de ikke ønsker å leke med denne gutten fordi han er så sint hele tiden. Jeg kjenner at jeg blir eksplosiv når han henvender seg til min yngste på en måte som skremmer vettet av ham, men jeg tar bare barnet rolig vekk og forklarer at gutten er nok litt sint. Men hva søren skal man gjøre for å gjøre ting riktig? Skal jeg tvinge barna mine til å omgås denne stakkars gutten slik at han i alle fall har noen å leke med? Dette er så vanskelig for jeg synes så synd på barnet som ikke har noen venner, samtidig som jeg ikke vil utsette mine egne barn for dette sinnet som er helt ute av proposjoner. Jeg vil på en måte ikke at gutten skal sosialiseres vha mine barn. Dette særlig fordi jeg ser at foreldrene ikke sier noe ifra til sitt eget barn, de gjør det ikke klinkende klart at skriking som det der ikke er akseptert. I alle fall ikke når han skriker til barna på lekeplassen.

Hva skal jeg som mor gjøre når han hyler og skriker til barna mine, uten å tråkke noen på tærne? Alternativet er jo at jeg ikke vil at mine barn skal leke med ham, simpelthen fordi han ikke kan leke med andre barn, han skremmer dem.

Vet ikke om han har ADHD. Han virker bare veldig veldig sint hele tiden. Det skal sies at foreldrene er oppegående og ressurssterke. Moren er til og med psykolog.

[libro2]

ofte er det jo faktisk psykologer ol som har de værste barna, for da skal alt være så pedagogiskriktig. Du kan jo lure på hvor han har denne ropinga og skrikingen fra. er vel vant til at det er sånn det skal være.

du må tenke på dine barn, så får andre passe på egne, med mindre det oppstår problemer som bør raporteres...

 

 

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg synes du skal spørre. Si at du har lagt merke til at han er agressiv og om det er noen måte dere bør/ikke bør reagere på. Jeg ville følt det mye bedre om folk faktisk spurte meg om hva som var feil med ungen min, enn å ta det opp med naboen og alle andre som jeg vet de gjør. Og i tillegg reagere på helt feil måte ovenfor ungen.

[Maud]

Og grunnlaget for å påstå at psykologer har verre barn enn andre var? Jeg påstår at psykologer får like "gærne" eller like "normale" barn som andre. Det legges bare mer merke til når "eksperten" ikke får det til.

 

Jeg mener at hele nabolaget bør strekke seg litt for en gutt som trenger det. Ikke på bekostning av egne barn, men i form av å møte ham på en hyggelig måte og ved å inkludere ham de korte periodene han fungerer greit. Dessuten synes jeg det er et godt råd å spørre foreldrene. Kanskje kan de gi et tips og kanskje synliggjør du for dem at dette er et problem som er større enn de tror eller orker å tro.