Er litt skuffa over veninna mi...:(

[Anonym bruker]

Hun som liksom skal være besteveninnen min... Tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger vi har treft hverandre siden jeg ble gravid. Og det er IKKE hun som tar initiativet til å treffes.. Vi bor på samme sted, så det har ingenting med avstand å gjøre.

Og når vi har møttes så snakker hun kun om seg selv. Hun er ilag med en som er 20år, selv er hun 24... Og hun klager og syter over han, og at hun aldri kan planlegge noe sammen med ham osv. Klager over at han liker å gå på byen hver helg... Men han er jo bare 20år, klart han liker å gå på byen! Så klager hun over at de ikke har noe ordentlig sted å bo, hun er for det meste hjemme hos han, han bor med faren...

Men iallefall, det virker ikke som om hun synest det er noe interessant å være med meg lenger,nå når jeg ikke kan gå ut på byen og feste, og har slått meg til ro med typen, fått ett ordentlig hjem og skal ha barn... Jeg blir veldig skuffet over dette! Jeg mener at venner skal være der for deg, ikke bare når det passer for dem, men hele tiden.

[Edelweis]

i hear that! samma her! ingen venner her! alle har flytta! ikke så mye som en sms en gang!

[Gjest]

kan desverre ikke gi deg noen råd da inegn av rådene mine virker på min venninner heller.... etter at jeg ble gravid så er jeg liksom uintresant.

drit irriterende, jeg flyttet 30min unna dem, for å bo sammen med pappen til babyen, og 30min med toget er ikke mye altså. men kommer de på besøk , nope. jeg må komme ( det er såååå mye enklere med bil skjønner du), de kan godt dra 30min den andre veien for å besøke venner da). selvsagt kan jeg kjøre inn dit og det gjør jeg jo også, men det trenger ikke å være hver gang da. de bor i oslo så det er jo ikke akkurat vanskelig få tog derfra, går 4-5 tog i timen så.

 

og når hun ringer ("bestevenninnen min" ) så er det for å klage et eller annet eller for å gni inn i trynet mitt hva hun har shoppa). hun har forresten begynt en ny ting, vi har litt forkjellig klessamk, og etter at jeg ble gravid så har hun likosm begynt å skulle kjøpe alt det som hun vet jeg ønsker meg, som jeg ikke kan kjøpe nå fordi jeg ike får det på og som jeg ikke har fått kjøpt før pga at jeg ikke har hatt penger. og atpåtil, så klarer hun alltid å begynne å grine over hvor ille livet hennes er pga bla bla bla bla, og hver gang så sitter jeg der å trøster i timesvis. ikke får jeg takk men kommerntarer som, hadde det ikke hvert for +++ ( en romvenninne som jeg også bodde med før) så hadde jeg ikke hatt noen.. takk skla du ha. og denne typen kommentarer får jeg ofte.når hun har det fint sammen med sin andre romvenninne så hører jeg inegn ting fra henne, ikke svarer hun på sms heller, men med en gang hun trenger å klage fordi hun er lei av romvenninnen så er jeg bra nok. og hvis hun i det hele tatt spør noen ting om meg så spør hun bare hvordan det går med magen.. ( har hatt en del blødninger og falskerier å sånn, men det trenger ikke være det eneste hun spør meg om akkurat). og så snakker hun bare om at jeg ikke mp bli sånn mor som sitter hjemme hver helg og bla bla bla. jeger bare 22 så selvsagt jeg skla være med på andre ting, MEN jeg blir tross alt mamma og da er ikke akkurat byen det som står i hodet mitt hver helg tenker jeg.

 

så med andre ord, jeg skjønner frustrasjoen din, men jeg aner ikke hva som hjelper. Tror rett og slett de er misunnerlig på liver vårt jeg:)

 

[Anonym bruker]

Off, ja, det høres helt likt ut sånn som jeg har det. Hun kan komme til meg og klage og klage hviss hun har det kjipt, men når hun har det bra så hører jeg ingenting fra henne. Synest bare det er utrolig egoistisk jeg!

 

HI

[Gjest]

ja det er kjempe egoistisk. lurer på hva de tenker på. jeg hadde da aldri gjort noe sånt om hun hadde blitt gravid. Også reagerer jeg litt på det at hun vet jeg ikk ehar lov å gjøre så mye og at jeg ikke har krefter til å mye, men å spørre om vi ksla ta en stille lørdag sammen det faller henne liksom ikke inn. Byen er litt viktigere da ja.... og hvis vi skulle ha en avtale en fradag eller lørdag så vet jeg ta hun kommer med en dårlig innskyldning for at hun ikke kan likevel,også ender hun opp på byen fordi det " ikke tokså lang tid likevel". huff blir frustrert jge...

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg mistet så og si alle vennene mine da jeg ble mamma i en alder av 20 år. Deres interesser var da fest, alkohol, fest, gutter, fest og litt mer alkohol.

 

De fleste var studenter, eller bodde hjemme hos foreldrene sine. De fleste var også single.

 

Det endte med at vi ikke hadde noe som helst til felles. Vi hadde ikke lenger noe å snakke om. Jeg fikk aldri besøk. Jeg forsøkte å reise til de noen ganger, men ble fort lei av samtaleemnet.

 

Jeg mistet kontakten med nesten alle sammen. Bare ei av dem jeg holdt litt kontakt medd. Men.. etter noen år, så snudde det seg. De roet ned festingen litt.. jeg kunne gå ut litt mer sammen med dem.. og vi ble vel alle litt mer voksne.. samme interesser. Så nå har jeg god konntakt med alle sammen igjen.

 

Var veldig bitter i de årene vi ikke hadde noen kontakt.. følte at de hadde sviktet meg.. men, vi levde så forskjellige liv.. det var nok ikke lett for noen av oss egentlig.

 

Vet ikke om dette svaret trøster eller irriterer.. men jeg forstår i dag at det er fort gjort at dette skjer. Men at det er håp for senere.. sørg for å holde litt kontakt.. så kan det bedre seg igjen.

 

 

[Live har fått prinsen sin:)]

Har det likt deg...Føler jeg har mista bestevenninna mi etter at jeg ble gravid..Alt begynte da hu gikk fra typen,og nå liksom lever livet..Før dette gledet hun seg over at jeg var gravid,det var til og med snakk om at hu skulle få være med på fødselen..Nå har jeg nesten ikke sett snurten av henne hele svangerskapet,og som du sier..hun forteller kun om seg og sitt..Nye venner og nye erobringer..As if I care!Nå er det nesten bare merkelig når vi snakkes,f eks msn..Hun har fått ny jobb,og skal være vekke 3 mnd.I helgen var hun hjemme på besøk,men tok seg ikke tid til å ta turen innom meg å hilse på en gang!Så neste gang jeg ser henne har jeg sannsynligvis født:( Egentlig så syns jeg jo hun viser sitt sanne jeg..Hun fant seg ny festevenninne med en gang hun ble singel,og var kun med henne..Nå er jeg liksom nederst på listen..Men hver gang jeg ser henne,så stryker hun meg på magen og sier hun gleder seg sånn til prinsessa kommer...Da må jeg innrømme jeg blir fly forbanna!!!!!!!!!!!!Som du sier,bør venner være der hele tiden...

[Gjest]

jeg tror det er en blanding jeg av misunnelse, umodenhet og at hun/de viser sitt sanne jeg nå...

egentlig så har det hvert sånn helt siden jeg begynte å ikke ville drikke så masse, ikke var jeg KUL nok, som ikke ble så full lenger, var full men klatre å oppføre meg istedet for å sjangle rundt og ikk ehuske en dritt etter 2min), så var det galt at jeg fikk kjæreste, da var jeg hvertfall kjip. og at jeg var sammen han flere ganger i uka var jo helt teit- venner først sa hun da. og så da jeg skulle flytte hit fikk jeg bare slengt i trynet at jeg ikke måtte gro fast der, hun kan jo komme på besøk hun også. og så ble jeg gravid og da er jeg helt uintresant og får bare sånne teite kommentarer som at hun gleder seg sånn. og hun skal liksom rakk ned på meg, endten så ler hun av magen min, spes hvis det er andre der, eller ås er navlen min ekkel eller noe annet. spes viktig å rakk ned hvis det er andre til stedet. tror hun er litt usikkerpå seg selv jeg assa--

hun var likosm min beste venninne men alle mine andre venninner vet mer om aøt enn hun gjør. og hvis venner kommer først for henne så har hun hvertfall glemt en. nei nå skal jegikke skrive mer blir bare såååå irritert når jeg tenker på det. HUFF . kommer heldigvis veldig godt overens med "kjærstens venner". nesten bedre enn med min som bare tenker på festing og shopping og bruke opp lønnen fort nok.

[Anonym bruker]

En ting til som ikke akkuratt gjør henne til en særlig god veninne, er at hun liksom ler av klærne som jeg har nå... Og ymter frempå om at jeg ikke akkuratt ser fresh ut konstant. Hun er forferdelig opptatt av hva hun går med, og bruker flere tusen kr i uka på klær og sko. Jeg vet at klærne jeg bruker nå ikke er av siste mote, men hallo, jeg er jo 39uker gravid! Hva forventer en liksom???

[Anonym bruker]

Ikke snilt å le av deg da. Hun skulle jo oppmuntret og fortalt deg hvor flott du ser ut med magen og alt. Kan hun kanakje være misunnelig på det livet som venter deg kanskje? Og så prøver hun i stedet å fokusere på seg selv? Er det en god venninne så kan du jo kanskje prøve å prate med henne? Kanskje har hun ikke tenkt på hvor såret du faktisk blir...? Bare en tanke...

Håper det blir lettere for deg!

[Anonym bruker]

helt enig med deg anonym! jeg vedder på at når babyèn er født, så står nok alle i kø for å komme på besøk... men det kan de bare glemme! Når såkalte venninner ikke gidder å finne på så mye sammen med en når en er gravid, så trenger de jaggu meg ikke komme å være bestevenninne når babyèn er her... bare for å se på nurket GLEM DET.

[Emmilo]

Mange av mine venninner har fått barn før meg. Vi har alle vært rundt 30-35 når vi blev gravide. Jeg har aldri vært særlig interessert i barn og alltid sagt fra at "jeg kommer nok ikke å spørre så mye om magen og plagene dine, fordi det er ikke noe som engagerer meg, men om du har problemer så er jeg her". Alle mine veninner har tatt det positivt og sagt at det vært deilig med noen som IKKE snakker baby hele tiden. Vi har da snakket om "vanlige" ting, jobb, drømmer, forhold, sladder, kino, musikk, nyheter og sikkert litt party.

Poengen jeg vil frem med er at vi gravide må skjønne at ikke alle er så interessert i det som skjer med oss. Det kan være vanskelig å relatere til. Nå er jeg selv høygravid og synes det er sååå behagelig med de av vennene mine som snakker til meg som den jeg er før jeg blev gravid. Jeg har jo ikke opphørt å eksistere til tross for at jeg nå gleder meg til å bli mamma.