Snøfilla...

[Snupi76]

Hei på deg!

 

Jeg så du hadde svart på innlegget lenger ned - selvfølgelig skal vi spise ananas!! Det er jo kjempegodt..

 

Gleder meg til å få begynt, føler jeg går rundt i vakuumland akkurat nå.

 

Jeg har veldig lyst til å ta en kaffe med deg når vi nærmer oss! Det er så gøy at du skal inn bare tre uker før meg, da er du jo akkurat rukket å bli gravid før jeg skal igang.. Må jo være litt positiv, eller hur?

 

Hadde vært veldig koselig å se deg igjen snart - det mener jeg!

 

Klem

[Snupi76]

*dytter litt jeg Snøfilla, så du ser meg...*

[snøfilla - mamma til 2]

Hei Snupi:-)

 

Har ikke vært her inne på noen dager nå. Kom nettopp hjem fra hyttetur og skal på snart på kino med et vennepar - travle dager:-) Synes nesten det er dårlig gjort at vi får nytt forsøk før dere, for dere har jo ventet så lenge nå... Har du ringt og "mast" på Riksen? Grunnen til at vi kom med i uke 46 er at de har økt bemanningen på Riksen sånn at de får gjort 5 flere ICSI-forsøk pr. uke. Hvis du er veldig gira på å komme i gang bør du ringe dem så snart som mulig og spørre om du ikke kan begynne på spray ved neste mens. Det er bare å hive seg uti det...

 

Vi må ta en kaffe i oktober. Det er alltid hyggelig å kunne prate med noen i samme situasjon. Skal ha et "oppvask-møte" med ei venninne til uka. Hun fikk barn nr. 2 i vinter og bruker ungene som unskyldning hver gang jeg foreslår at vi skal møtes eller gjøre noe. Hun vet at vi sliter og at vi har vært gjennom avbrutt og negativt forsøk, men det virker ikke som om hun bryr seg. Nå er jeg dritt-lei og kommer til å fortelle henne akurat hvordan jeg føler det, så får vi se om hun tar seg sammen - eller om vennskapet er på hell. Gleder meg ikke akkurat, men merker at jeg må foreta meg noe før jeg eksploderer og blir usakelig.

 

Vel - vi høres. Ring Riksen, det hjelper å mase:-)

 

Klem & klem

[snøfilla - mamma til 2]

*dytte*

 

 

:-)

[*Lenn* :-))]

Ville bare titte innom og si "hei", snøfilla )

Lenge siden vi har "snakkes" her inne nå.....

Regner med du så smått har begynt å se fram mot neste forsøk...

Det blir spennende!

Håper du har det bare bra.

 

Selv er jeg på dag 10 og har mange bivirkninger eller symptomer (alt ettersom hva man velger å tro på ;o))

 

Vi snakkes .o)

Klem fra

[Snupi76]

Hei igjen!!

 

Hjelp - nå har mannen og jeg snakka mye frem og tilbake om hva vi skal gjøre! Skal -skal ikke ringe Riksen...

 

Plutselig ble det så veldig nære hvis jeg skulle begynne på medisiner etter neste mens, jeg vet nesten ikke om jeg tør. Trodde ikke jeg skulle reagere sånn!!

Vi har snakket litt, og egentlig kommet frem til at desember er en veldig fin måned for oss - da har jeg sjanse til å sykemelde meg hvis jeg føler at det trengs etter innsetting, også får jeg hele julen å komme meg på hvis det ikke går bra.. (det er vel egentlig største grunnen).

Jeg er så livredd for at det ikke skl gå bra.

Men takk for hintet, det kan jo være at jeg prøver meg når jeg ringer inn mensen likevel...

 

Utrolig kjipt med den venninnen din! Jeg har bare et par venninner som vet om det jeg skal igjennom, men de støtter meg bra. Men de vil aldri forstå hvordan dette er, og de kan ofte si ting i god mening som blir helt feil for meg, men de prøver ihvertfall. Det verste som finnes er å ikke bry seg. Også mot deg! Jeg kan jo bare innbille meg hvor omtenksom du er mot dine venner, som er helt utrolig omtenksom her inne med oss alle.

 

Lykke til med oppvaskmøte, jeg venter spent på tilbakemelding...!

 

Du begynner vel på medisiner i uke 40-41, og det er jo jammen meg ikke lenge til! Vi må absolutt ta en kaffe i oktober, da er det bare uker til jeg skal igang - begynner medisiner i uke 45 tenker jeg. Hjelp.

 

Men vi høres jo snart igjen vi, jeg er her inne hver dag nå. Er vel kanskje en måte å gjøre seg litt mer forberedt på. Jeg får ikke vært her inne på kveldene, fordi vi kommer ikke på nett hjemmefra for tiden.. Så må snike litt innom på jobb... ehem.

 

Hej så lenge!

 

Klem

[snøfilla - mamma til 2]

Hei igjen!

 

Skjønner at du synes det virker skummel å skulle starte opp "før tida", jeg utsatte jo selv mitt første forsøk 2 ganger (men det var jo mens vi enda trodde vi kunne få det til selv...). Nå, etter å ha vært igjennom alt to ganger, føler jeg meg nesten for erfaren og litt blassert - det er ikke langt fra blodfersk prøver til gammel-i-tralten.

 

Venninner med barn er ikke så lett, nei - men hun her er "værre" enn de andre. En forferdelig hønemor som stadig bruker energi på å fortelle meg hvor slitsom det er å være 2-barnsmor. Som om jeg bryr meg... For det gjør jeg faktisk ikke! Mulig jeg virker hyggelig og koselig her inne hvor jeg er blant "mine egne", men i real life har jeg valgt å beksytte meg selv mot det som sårer meg. Og denne jenta sårer meg. Vet ikke hva utfallet i morgen blir, men kjenner jeg er litt stolt av meg selv om tørr å ta det opp med henne. Ønsk meg lykke til:-)

 

Jeg har nesten ikke tid til å snik-bimme på jobb om dagen, kanskje like greit - så får jeg tankene over på noe annet enn at jeg har eggløsning i disse dager, noe som dessverre er helt mensingsløst...*sukk*

 

Høres - klem

 

 

[Snupi76]

Heisann!

 

Jeg skulle på noen måter ønske at det ikke var så lett å bimme her heller, men lettere sagt enn gjort når jeg er økonom på eget kontor.. Må alltid en tur innom etter lunsj..

 

Jeg har virkelig begynt nedtelling, men det føles lenge til.. Min eneste vegring for å starte tidligere enn uke 45 er at jeg syns det er greit med fri i romjulen som kommer rett etter at jeg skal teste. Føler jeg trenger litt tid etter test for å komme meg før jeg skal tilbake i jobb - venter jeg med forsøk til desember kan jeg bruke 1 1/2 uke på å komme meg i romjulen.

 

Det høres kanskje litt pessimistisk ut, men jeg er ikke det altså, jeg har full tro på at det skal gå bra på første forsøk. Men jeg er samtidig realistisk nok til å ta høyde for at det kanskje ikke går så bra som vi håper på.

 

Huff - alt det man skal tenke på og være forberedt på. Jeg har jo budsjettering og årsavslutning i desember-januar også, så stressmessig er det kanskje ikke så bra..

 

Vi får se!!

 

Høres snart!

 

Klem

[snøfilla - mamma til 2]

Hei!

 

Vet du hva? Jeg har veldig stor tro på at dere lykkes med ICSI! Helt ærlig så tror jeg at par der diagnosen er "dårlig sædkvalitet" er de som har størst sjanse til å lykkes. Du er jo sikkert fruktbar som bare det, og bare sædcellene får litt hjelp til å gjøre jobben kommer du til å få spire i magen og morgenkvalme på 1 - 2 - 3:-)

 

Vi har et vennepar som sliter pga. dårlig sædkvalitet, og de ble gravid på 1. ICSI. Nå mistet hun dessverre i uke 10 (SA kan man aldri gardere seg mot...) , men de skal snart i gang med nytt forsøk og har ikke gitt opp håpet enda.

 

Jeg fikk snakket ut med venninna mi på onsdag, men lett var det ikke. Hun mener hun allerede tar masse hensyn til at jeg er barnløs, mens jeg mener at hun alltid bruker barna som unskylding for å ikke møtes eller finne på ting. Vi komme ikke fram til noe fasit-svar på hvordan vi skal løse dette, men jeg tror jeg bare kommer til å trekke meg unna helt til datteren hennes er så stor at hun ikke lenger kan bruke henne som unskyldning. Livet hennes består av husarbeid, trille-turer, amming og våkenetter - så akkurat nå har vi fint lite til felles uansett. Jeg fikk også satt ord på akkurat HVOR jævlig det er å ikke bli gravid, så nå kan hun i hvart fall ikke skylde på at hun ikke forstår hvor tungt dette er for meg.

 

Håper du får en fin helg Snupi76 - vi høres til uka:-)

 

Klem

[Snupi76]

Hei kjære Snøfilla!

 

 

Jeg blir alltid så glad når jeg ser det er innlegg fra deg - dagens høydepunkt!

 

Jeg håper så inderlig du har rett, tør ikke håpe for mye, hverken jeg eller mannen min. Jeg har jo aldri vært gravid før, så vi vet ikke hvor fruktbar jeg egentlig er. Storebroren min har fire barn, så han har vel tatt alt som heter fruktbarhet fra meg... *hehe*

 

Ofte har jeg en følelse av at dette skal gå kjempefint, mens andre ganger er jeg helt sikker på at dette blir en kjempelang kamp for oss - det er litt typisk oss at det ikke skal klaffe med en gang, vi skal gjerne testes litt om du skjønner?

 

Men - jeg skal absolutt ikke ta noen sorger på forskudd, aller først skal jeg heie frem deg og Lenn og Brum så det går fint for dere, det fortjener dere nå. Jeg er jo litt av en nybegynner i fohold til dere!

 

Så bra at du fikk snakket litt med venninnen din, men synd at dere ikke kunne komme frem til noe. Jeg har det litt sånn med min beste venninne akkurat nå, men det er ofte litt sånn at man fjernes fra hverandre pga ståsted i perioder også går det over igjen - håper det er sånn for din del også! Det er veldig leit når det skjer, spesielt i den situasjonen du er i nå, man er sårbar og trenger sterke, positive mennesker rundt seg - det er nok mest riktig hvis du fjerner deg litt fra henne en liten stund nå. Med en gang du blir gravid (!) vil dere få masse felles, og da blir det helt naturlig å ville være sammen igjen, det er jeg sikker på. Da kommer det nok ingen unnskyldninger for at hun ikke kan treffe deg nei...

Jeg innser jo at det er som å bli nyforelsket når man får barn - man vil ikke tenke, snakke eller holde på med noe annet, og sånne som oss som ikke orker alt det pratet blir for vanskelige å være sammen med...

Jeg tror det blir litt sånn...

 

 

Nei, detta ble langt - sorry, håper du ikke sovna...

 

Nå skal jeg snart reise fra jobben, det skal bli godt med helg. Vi har ingen planer, og det er helt herlig!

 

Kos deg masse med Tapas og gode venner, så "leses" vi mer senere!!

 

Masse helgeklemmer fra