Har ei håpløs venninne...

[Anonym bruker]

...som fikk baby i januar. Hun fullammer enda og er veldig opptatt av strenge rutiner. Hun må legge jenta si akkurat kl 19 hver dag, og selv om sambo hennes er hjemme holder det ikke at han legger henne, hun mååå være der hun også.

 

Selv blir jeg ikke gravid og har foreslått at vi kan gå på cafe eller teater/kino eller noe, men hun sier alltid nei for det passer ikke med hennes amming og strenge rutiner.

 

Bør jeg fortelle henne at jeg synes hun oppfører seg som ei overhysterisk skrulle, at babyen også har en far og at hun snart mister meg som venninne hvis hun ikke skjerper seg? Kommer dere til å bli like skrullete når dere får barn? Håper ikke det...

[Anonym bruker]

Helt ærlig så syns jeg du er ei håpløs venninne. Beklager!

[Anonym bruker]

Takk!

[Stirra ner 32+5]

Jeg synes ikke du skal legge deg altfor mye opp i hvordan de velger å gjøre ting. Det er ikke alltid så lett å få tid til andre ting når en har baby, det vil nok du også oppdage ;0)

At de vil ha så strenge rutiner virker kanskje bindende for tiden deres, men det er deres valg... La henne få ha denne tiden i fred, er mitt råd.

[snartmammapåny]

kjenner meg igjenn i historien din. Jeg hadde og en venninde som ble helt besatt av å gjøre alt riktig. amme til samme tider, legge til samme tider, ikke lot noen andre passe... Kritiserte alle som drakk alkohol, enten de hadde barn eller ikke. Mente det var barnselig og passet seg iallefall ikke inn med barn... Ble litt i overkant for min del, men prøvde jo å gi mine meninger innimellom, men forsto jo at hun ble lett såret over andre sine meninger så prøvde å ikke tråkke på noen tær. Ble litt slitsomt til tider, men jeg klarer meg alltids.

Men kan trøste deg med at det går over med tiden... Tok noen år da, men for noen så tar det litt tid til å finne gode og balanserende rutiner:) Nå kan hun til og med nyte alkohol igjenn... selv om det tok 3 år...

 

Aner ikke hvordan jeg selv blir som mamma... ikke godt å si, men skal iallefall prøve å unngå å bli for firkantet, prøve å få passe på mine venner. Men hva gjør man jo ikke for at babisen skal ha det perfekt, sove godt om natten og legge seg så man vet man får en god søvn til natten;)

 

Har igrunnen ikke så mange gode råd, bare pass på å ikke tråkk henne på tærne med å ta ting opp for krasst... vær forsiktig;)

[Mams til Ronja har fått Aurora]

Helt ærlig så syns jeg du burde innse at det finnes viktigere ting i livet hennes enn deg akkurat nå. Syns du virker en smule misunnelig på denne venninnen din. Greit nok at babyen har en far også, men kan far amme da hvis babyen våkner og ikke sovner igjen? Nå vet ikke jeg om babyen tar flaske da.. Kan hende venninna di rett og slett vil være hjemme sammen med baby og far?

 

At jenta MÅ legges kl 19 hver dag, er da forresten ikke uvanlig. Og enkelte barn "tåler" ikke avvik i rutinene før alt skjærer seg. Sånn var det med oss, fra frøkna var 6 uker gammel.Da krevde hun faste kveldsrutiner og vi var "låst" på kveldene.

 

Syns faktisk det er din jobb som venninne å akseptere at livet hennes har fått en ny vending og en ny mening. Kanskje kafè livet ikke frister for henne lenger, men hun tør ikke fortelle deg det- i frykt for at du skal bli sur?

 

Hvorfor kan ikke du dra på besøk til henne på kveldstid, du som ikke har barn. Sånn var det i min vennekrets før, vi som ikke hadde barn, kom på besøk til de som har barn og må sitte hjemme.

Syns faktisk du burde gå i deg selv, og tenke over fordommene dine.

[Anonym bruker]

Kan skjønne at du savner kontakten mellom veninna og deg, men dette er en utrolig verdifull tid for veninna di. Hun reagerer som de fleste mammaer gjør. Det kan hende at hun er veldig sliten, og behøver den hvile hun kan få. Du burde støtte henne. Ta å dra på besøk til henne og ha det koselig med te og kaker imens det lille nurket sover. Tror hun setter pris på det. Gi henne tid, du skal se at etter en stund så kommer hun sikkert til å spørre deg om dere kan gjøre noe.

Om det skulle hende at du blir mamma i framtiden så blir du nok like mye hønemor som henne:)

[Tommage♀♂]

Noen bruker lengre tid på å tilpasse seg mammarollen enn andre. Var litt sånn selv i begynnelsen, ville ha rutiner og klarte ikke å overlate henne til andre. Nå er jeg tryggere i rollen, og er flinkere til å slippe andre til. Men er litt vár på rutinene enda, om vi er en time forsinket en dag tar det faktisk lang tid før vi er rutine igjen. Litt surt å måtte være våken en time midt på natten bare fordi ting ikke ble gjort som vanlig på dagen.

 

Det er veldig enkelt å sitte på utsiden og kritisere, men du bør kanskje ikke rope for høyt før du er i situasjonen selv... Litt missunnelse inni i bildet også kanskje, da blir nok alt hun gjør enda verre..?

 

Håper spiren sitter hos deg snart, og at du kan få vare mamma på din egen måte!

[Lurv]

må si meg enig med de andre at det er utrolig viktig med rutiner for noen babyer, og at det er vanvittig slitsomt å måtte være oppe halve natta og ha en grinete baby dagen etter "bare" fordi man gjorde ting på en annen måte en dag.. Vil tro at det er mye enklere for deg å dra på besøk til henne.. men når det er sagt synes jeg at det kan være en ide å begynne å løsrive seg litt fra babyen og la pappaen slippe til når babyen er 8-9 måneder gammel.. og.. er det bare jeg som reagerer på at hun FULLAMMER en så stor baby??? Ikke akkurat hva man anbefaler nå i Norge i allefall...

[***Pærla***]

Hei pass på det kan gå troll i ord c",)

[Anonym bruker]

Hmm, synes du at DÈT er grunn nok til å ikke være venninne med henne lengre? Har du tenkt på at det kanskje er du som er en DÅRLIG venninne? I et vennskap skal man ha takhøyde, og akseptere at man er forskjellig. Støtt henne isteden, og spør henne om hun kan komme ut når hun har tid. Og det med pappa'n, ja han bør nok slippe mer til, men det kan du vel si til henne på en diskree måte?

 

Et vennskap går to veier, så tenk litt på det...

[Anonym bruker]

HI- svarer:

 

Ja, et vennskap går begge veier - det er derfor jeg begynner å bli så lei av å alltid måtte ta hensyn til henns behov og rutiner. Hva med meg? Hvis hun er intressert i å beholde vennskapet bør hun vel ta litt hensyn hun også - ikke bare forlange at jeg skal gjøre det som passer henne og kun treffes nå hun har tid (hun foreslår stadig lange lunsjer, men jeg er i full jobb og har bare 30 min. spisepause...)

 

Hun ammet førstemann til han var 2 år (ikke fullamming selvfølgelig, men pupp skulle den store gutten ha - nesten ekkelt).

 

Håper det er min tur snart sånn at jeg kan få vist henne at det går an å kombinere baby og vennskap! Sånn hun holder på kommer hun til å miste meg til slutt...

[Anonym bruker]

Ronja:

 

Hvorfor er det alltid vi barnløse som må ta hensyn????

[Mams til Ronja har fått Aurora]

Hmmm.... Syns du virkelig hun skal "velge" deg fremfor babyen sin? Da mister du henne ihvertfall.

Hvorfor de barnløse skal ta hensyn spør du.... Er det ikke forståelig at ei venninne med baby ikke kan stille opp bestandig?

 

Ja, jeg syns faktisk at de barnløse bør ta hensyn til at har man barn, så er man ikke så fri og frank og kan farte hele tiden. Det hører faktisk med til det å ha barn det. Å sitte hjemme på kvelden for at barna har lagt seg.

Kan hende hun er så sliten etter en hektisk dag at hun ikke orker å gjøre noe annet enn å finne sofaen når ungene har lagt seg?

Sånn er det her veeeldig ofte ihvertfall.

 

Meeen kan du ikke spørre henne om dere kan gjøre en avtale om å treffes på kveldstid utenfor hjemmet hennes èn kveld i uka eller annenhver uke, en fast avtale.. Som hun må ha en god grunn for å ikke komme til?

 

Vær så snill, ikke dropp venninnna di..

[Anonym bruker]

Guuud så navlebeskuende du er!!

 

Aner du noe om hvordan det er å ikke bli gravid, og så i tillegg føle at man minster venninna si fordi hun bare er opptatt av "seg og sitt"??

 

Jeg har spurt henne om å gjøre alt mellom himmel og jord, men svaret er bare nei - nei - nei. Hun må legge jenta kl. 19, og da rekker hun ikke å møte meg før kl. 20. Kl. 21.30 pleier hun å legge seg for å sove til amming på natten, så det betyr at det er 1 1/2 time igjen til meg - hvis hun orker. Og det gjør hun som oftest ikke. Har sett henne 3 - 4 ganger etter at hun fødte, og nå er jeg lei av at det alltid er jeg som må tilpasse meg for at vi i det helt tatt skal se hverandre. Hun vet at vi prøver å bli gravide, men tar ingen hensyn - kun til seg selv (t.om. barnefaren blir skvisa ut...)

[Anonym bruker]

høres egentlig ut som hun gir seg selv unødvendig mye arbeid - barnet har bare godt av å bli lagt av både pappaen og mammaen - det er ikke nødvendig at begge er tilstede. barn kan bli bortskjemt av slikt.

 

når det gjelder om du bør fortelle henne det eller ikke, virker det kanskje ikke som at hun er mottakelig for innspill som går på det. hva med å snakke med henne og høre om hun er sliten, at du har lyst å finne på noe med henne en dag, men lurer på når det passer best for henne osv osv. la henne sette noen premisser - og si at både hun, barnet og pappaen har godt av å være litt borte fra hverandre.

 

helt ærlig - synes ikke det er normalt at man er så bundet rundt et barn som tross alt er nærmere 9 mnd.... (..og før dere perprer meg for å si det - jeg er pedagog og har mange års erfaring med arbeid med barn i tillegg til egne barn...)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes venninna di bør ta det litt med ro.. Først nikket jeg og tenkte at så klart hun er sånn når hun har fått barn første gang.. men så viser det seg at hun har flere.. Det vil kanskje si at hun har holdt på slik i flere år? Det er kanskje flere som ikke får oppmerksomhet fra henne denne tiden?

 

La henne være i fred er mitt råd. En dag våkner hun og ser at du er ikke der når HUN får behov for sosialt samvær med andre enn barna..

 

Da er det kanskje du som sier nei til henne pga at du er opptatt av barnestell?

 

Det er Mange som opplever det som du gjør. Folk velger sine egne veier, og hun har tydlig tatt en annen retning enn deg.

 

Lykke til!

[Meg og bøllegutta!!]

Jeg er enig med HI i at dette blir for dumt. Og så må jeg bare kommentere innlegget til " Ronja Marie blir storesøster". det er ikke snakk om å velge bort barnet renfor en venninne. Hun skal ikke gi bort ungen å fly på byn hver kveld??? Hvem har sagt det?

Det er snakk om å bruke tid på venner en gang i blant selvom man har barn. Det er ikke rart folk syns det er sltsomt å ha unger hvis de har et så anstrengt forhold til det som det høres ut som om hun her har. Det at ikke pappan kan legge barnet en gang blir for dumt. Og ungen er tross alt 8 mnd, ikke nyfødt og burde ikke trenge pupp for å roe seg! Selv har jeg en gutt på 19 mnd og venter nr to i februar. jeg er så glad for at pappan og jeg gjør like mye med sønnen vår sånn at han har et like nært og trygt forhold til begge to. Det er jo så viktig, ikke minst for barnet....

 

Nei denne jenta burde komme seg ut en kveld å la pappan få ta deli barnets liv.Hun frarøver ungen og faren noe veldig viktig ved å mene at hun selv gjør alt best og derforgjøre alt selv!!

[Marit83 *06.06.09*]

Hei

Jeg vil bare forklare vår venninne og barn/baby situasjon.. Vi er en venninne gjeng på 9-10 stk (mange etter hvert hver tirsdag har vi "jentekveld" som vi rulerer på å ha. Den dagen er hellig for oss da må mann være hjemme med barna.. Vi er alle mellom 22 -26 år og 7 av oss har barn eller er gravid. Ikke alle kan komme hver uke, men vi er me de gangene det passer og som regel er vi rundt 8 stk. Det er travelt å være mor å for oss er dette en kjempe god ordning for å komme oss ut å være sammen har noen små babyer er de æresgjest med tiden kommer vi nok til å gjerne til å begynne annen hver uke eller kansje en gang i mnd, men foreløbigt så e kver tirsdag heilt topp... å grey`s anatomy sitte me klistra te heile gjengen he he

[Flippflapp]

er enig med deg jeg..........alt denne kvinnen gjør kan jeg ikke finne noe galt i.....untatt kanskje å gi samboeren litt mer frie tøyler da......

[Anonym bruker]

Ikke noe galt i å bli litt "opphengt"i babyn sin, og at livet forandrer seg er jo ikke til å unngå.Men det virker for meg som hun mer har "glemt"seg selv enn sine venner. En venninne av meg "tok helt av"når hun ble mor...ble rett og slett hysterisk av alt,babyn kunne ikke gråte,og gråt han fikk ikke faren ta seg av den lille,behandlet den som en porselensdukke,far fikk lite delta...DET er overhode ikke bra for hverken mor,far eller barn. Nå er ungen snart 4 år,og det er ikke så lenge siden hun ble mer "normal"igjen...Og for å ha det sagt,hun ammet til ungen var to-år...!!! Og enda får ungen kose pupp!! Det er horribelt!! Vet ikke om det nytter å si så mye til sånne, det våkner opp en dag,enten for at vennene er vekke eller at mannen har forsvunnet!

[Anonym bruker]

Kanskje en god venninne forstår at en er inne i en fase der en ikke har så god tid til venner? Det å få barn er tross alt noe av det største som skjer en.

Jeg synes heller at du kunne reagert hvis hun fløy på byen hele tiden, aldri var hjemme med barnet og ikke gadd å amme fordi hun heller ville ta vare på sine egne interesser.

 

 

[Anonym bruker]

jeg kan fortelle deg noe enda mer ekkelt...jeg har en kollega som fikk baby for 2 år 5 mnd siden...det er nå bare 5 mnd siden at hun sluttet å amme jenta si...nå er hun gravid i 19-ende uke...det synes jeg er ekkelt...

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Det er en ganske så liten baby, og da min var så lita hjalp det ikke at andre var hjemme ved leggetid. Det var bare pupp som gjaldt. Baby- og småbarnstida er så kort at man gjerne vil nyte den, og da må dessverre andre ting vike for det. Sånn er det hos oss i alle fall...