Gå til innhold

Så ble det ingen mars-baby.....


Anbefalte innlegg

Jeg har deltatt lite på dette forumet, men lest og gledet meg mye over all informasjonen og aktiviteten her.

 

Så derfor vil jeg si takk, og et dyptfølt lykke til, til alle dere med marsspirer i magen. Det er utrolig flott at slike forum finnes.

Nå må jeg nok finne trøst i et annet forum. Hadde aldri trodd jeg skulle oppleve noe så vondt som det jeg gjør nå.

Jeg er 14+6 og var på en vanlig UL hos min gynekolog idag, syntes egentlig det var litt bonus fordi jeg nettopp (4 dager siden) hadde vært hos jordmor og hørt en flott hjertelyd.

 

Men, UL gikk ikke som jeg hadde trodd, jeg var så sikker på at jeg skulle se armer og ben vifte som sist 2 uker siden). Ble imidlertid kald da jeg tittet opp på legens ansikt og så de alvorlige øyene...skjønte at noe var galt og så jo selv på skjermen hvor stille den lille lå. Jeg gråter når jeg skriver det, har ikke lyst til å skrive det...det blir så sant da...

 

Skal inn til Ullevål imorgen, må føde vår lille "overraskelse" som var så ønsket så ønsket...

 

Uff, jeg er så trist...og lei meg for å forstyrre i deres glede, beklager, men det er allikevel godt å fortelle.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/6206523-s%C3%A5-ble-det-ingen-mars-baby/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Åh..... Så ufattelig trist å lese... Så fort kan det altså gå galt. Stakkars dere, for en grusom beskjed å få, og se..:-(

 

Har selv "født" et foster i uke 9-10. Det var mindre enn deres knøtt men jeg forstår så godt smerten deres. Alle drømmene som faller, hvor motløs man føler seg.

Håper dere kan finne trygghet i hverandre, og ta vare på hverandre i tida fremover..

 

Mange trøsteklemmer fra meg..

Øyan blir full av tåra.....e så utruli lei meg på dokkers vegne.....

Eg har 2 barn fra før, friske og raske, og eg kjenne denne gang at bekymringene e så mye større enn tidligere. Skjønne jo at man ikke skal ta ting for gitt selv om de første 12 ukene e gått...men eg håpe alt går bra denne gangen og. Klare ik engang forestille meg kor tungt det må være.

<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<

 

 

jeg sitter med tårer i øynene og klump i halsen, dette var utrolig trist å lese. :(

 

jeg føler virkelig med deg, ord blir så fattige men håper du finner litt trøst i de ordene jeg klarer å gi..

 

synes ikke du skal behøve å beklage deg i det hele tatt jeg, er godt å få støtte i en slik situasjon.

 

*stor trøsteklem*

Annonse

  • 2 uker senere...

nå ble jeg virkelig lei meg.. det er bare kjempe trist når sånt sjer.. har opplevd nesten det samme, hadde en ma i fjord som ikke ble oppdaget før i uke 17. men å føde det visste ikke jeg at en måtte.. mitt var jo dødt i uke 8, så jeg måtte ta utskapning...ser nå at dette er ett litt gammelt innlegg, så jeg håper du har det bedre nå...stor klem fra meg..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...