Gå til innhold

Klarer dere å glede dere ordentlig før dere har passert uke 13.. ?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

jeg er så livredd for spontanabort o.l, å vet at sjansen for det etter uke 13 er mye mindre,så jeg klarer liksom ikke glede meg enda, selv om jeg har lyst.. det føles så uvirkelig at det ligger en liten spire inni magen min..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er klart du kan glede deg, gled deg i vei og tenk og drøm om den lille der inne. Det er dessverre noen som mister i de første ukene og det er fryktelig trist, men det er synd å la det kaste skygger over de spennende første ukene da....Man har det i bakhodet og skjer det så skjer det uten at vi har noen mulighet til å styre det. Men heldigvis føder de fleste som blir gravide friske barn etter 9 mnd og det må du få lov å håpe og tro at du også kommer til å gjøre. Jeg tenker i allefall at skulle det tristeste av alt skje så gjør det ikke skade at man har vært glad noen uker før det skjedde....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke helt å slippe all jubel løs ennå. Fikk det liksom inn med teskje i forrige svangerskap at jeg IKKE måtte glede meg så mye før de berømte 3 mnd hadde gått.

 

Men som det står i en annen tråd inne her på 1. trimester er sjansene veldig store for at det skal gå bra da. ;o)

 

Men ja, jeg gleder meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dumt, da .. å ikke få lov til å glede seg så tidlig ??? Betyr det at man heller ikke får lov å bli lei seg hvis det skulle gå galt ??? At man blir lei seg betyr jo nettopp at man har gledet seg over noe....

Jeg gleder meg kjempemye, jeg - også blir jeg kjempelei meg hvis jeg kjenner tegn som kan tyde på noe galt... hadde blødning i helga... og så gleder jeg meg når det ser ut til å gå bra :-)

Litt berg og dalbane må man tåle :-) Jeg skal i allefall tillate meg selv å være kjempeglad nå - så få jeg heller tillate meg selv å bli kjempedeppa om det går galt :-) Det mener nå jeg ! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg begynner å glede meg mindre og mindre...

Og dette pga av alle de som hele tiden skal fortelle meg om hvor galt det kan gå...

At ALLE opplever aborter i livet sitt fra 1-6 stk osv...

 

Synes det er skikkelig ubehagelig å høre, selv om jeg er klar over risikoen fra før...

 

Det er liksom så greit for folk å si sånne ting når man er tidlig i graviditeten, men hva hadde de sagt hvis vi stadig vekk skulle minne de om risikoen for å miste barnet sitt i trafikken, barnehageulykke,av allergi eller noe i likhet?.. :(

 

Tror ikke de helt skjønner hvordan det er å få høre det hele tiden..

 

Og den der: "hvis du mister skal du bare være glad for det, for da var det noe galt med barnet".... Jeg kommer sikkert til å sørge uansett, og det må jeg få lov til...

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

litt vanskelig å si.. men tror nok ikke jeg kommer til å slutte å være bekymret før babyen er ute jeg:-) hehe.. neida.. ja, jeg kommer nok til å være litt roligere når jeg har vært på UL og vet at alt er bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...