Typen min tester meg,kastet ringen 2 ganger bare i dag

4. september 2006

Hei. Jeg er i en ganske så lei situasjon. Typen tester meg hele tiden for å sjekke at jeg elsker han. Sier masse stygge ting om ungene mine,inkludet det barnet vi venter sammen. Når han ser at jeg blir lei meg og begynner å gråte, så kommer han med at han ikke mener noe av det han sier og at barna mine betyr masse for han.

Problemet er jo det at han kan kaste ringen flere ganger i uken og at han slenger så mye dritt.

Hva skal jeg gjøre?

Jeg vil ikke gå i fra han,men jeg orker ikke slikt tull hele tiden. Kvir meg for å stå opp om morgenen,da jeg aldri vet hva humør han er i, og er det noe som har gått i mot han før han kommer hjem,ja da gr det ut over meg.

han anklager meg til tider for at oppvasken ikke er skikkelig vasket engang. JEg kan ikke gjøre noe med det,da vi har oppvaske maskin!!

Noen som har gode råd?

Og ja jeg har sagt til han at fortsetter han slik med meg,så får han oppsøke lege og få hjelp, men da blir han bare sur og legger seg.. Han " tvangsov" i 3 timer her enn etter middag pga babyen min "gulpa" i sengen vår. Normalt?? NEI!!

Må bare si at dette er ting som har skjedd etter jeg ble gravid,er 11 uker på vei nå...

Signerer med anonym akkurat vedrørende dette..

4. september 2006

Huff da, ikke noe gøy da.

Er litt vansklig å komme med råd når jeg ikke kjenner situasjonen deres mer enn det du beskriver...

Derimot så kan det virke for meg at han gjør dette for å få din oppmerksomhet.. Hva med å overse han når han får disse anfallene... Si at du elsker han. men orker ikke å krangle. Trekk deg så tilbake å la han tenke over tingene...

Vet ikke om det virker, og om det passer til deres situasjon... det kan jo bare du se ann...

4. september 2006

Oj... dette kan du ikke finne deg i. Eller enda verre, dette kan du ikke utsette ungene dine for. Jeg kan høes krass ut nå, men dette mennesket bør du ikke ha barna dine i hus med. Han må søke hjelp for problemene sine, men uansett fortjener ingen barn å bo i hus med et menneske som sier stygge ting om de. Det er det bare du som kan gjøre noe med. Om du ikke vet ditt eget beste så er du nødt å ta ansvar for at barna har det bra!

4. september 2006

Huff da,

kan han være bekymret for at du har vært med en annen?

det er vel heller du som skulle være den urimelige i denne stund, ikke han.

Jeg hadde en kjæreste for mange år siden, som behandlet meg veldig dårlig. Når det ble slutt fant jeg ut at den dårlige behandlingen kom av utroskap fra hans side som han hadde så dårlig samvittighet for at det gikk utover meg.

Kanskje din kjære er så bekymret over at ting endrer seg at han handler helt irrasjonelt.

Nei du hadde ikke noe råd her jeg, det høres iallefall ikke noe gøy ut.

Hvis ikke han vil oppsøke hjelp, så kan jo du. Få noen råd fra psykolog hvordan du kan finne ut og få slutt på situasjonen.

4. september 2006

Å nei! Stakkars deg! Det her virker jo som en helt uholdbar situasjon!

Neste gang kaster DU ringen, rett i knollen på han å får han til å søke hjelp for sånn som det her kan du ikke behandles!

4. september 2006

Mine eldste barn er flyttet ut,og har ikke kontakt med han,foruten om når de stikker innom.

Han er en veldig snill mann,og gjør alt godt. Men han får slike utbrudd inni mellom. jeg tror det har noe med at min x mann prøver den dag i dag å ha kontroll på meg. Han slo meg halt i hjel den gang vi var sammen. Og min nye mann er ikke lik i det hele tatt,har ei samme eller noen form for likheter med han.

Kommer ikke til å kaste han ut, men noe må gjøres. Kanjse han er sjalu pga svangerskapet??

5. september 2006

Nei nei nei! Du vil ikke ha et sånt liv!!!! Han er desverre ikke noen du vil ha! Har vært i samme situasjon selv fem år tilbake. Jeg elsket ham,men hadde det vondt hele tiden.Kunne aldri vite hvordan han var,og hva som ville skje.Da jeg ble gravid med hans barn ble ting enda verre, vold og psysisk terror,og HELDIGVIS, medførte dette at jeg mistet barnet.Likevel tok det meg enda et år før jeg gikk fra han, og et halvt år til før jeg virkelig hadde brutt alle bånd,men jeg klarte det! Nå våkner jeg aldri opp med vondt i magen av redsel for hva dagen skal gi,men er trygg med min mann som er av de snilleste sjeler på jorden. Noen ganger får jeg en bølge av anger og smerte i meg fordi jeg utsatte min datter,som nå er ti år, for flere år med den mannen som var så sint og aggresiv,og skulle ønsket jeg aldri hadde utsatt henne for ham. Men jeg vet at jeg kan ikke endre på fortiden, bare ta riktige valg for fremtiden.

Det håper jeg du også klarer å gjøre.....

5. september 2006

Det kan være som andre sier at han trenger oppmerksomhet. Kanskje han føler at du ikke har tid til ham?

Gi ham klem og kyss flere ganger om dagen når han er i godt humør, og si at du elsker ham og bare ham. Når han har disse utbruddene sine så ville jeg også bare ha trukket meg bort slik som de andre sier.

Jeg må også få si at jeg blir litt irritert på alle som tror at et samlivsbrudd er den eneste og letteste løsningen. Har selv en samboer som jeg har mye problemer med men orker ikke spørre om råd her inne for jeg får bare beskjed om å gå, og det er jeg ikke interessert i. jeg vil jo løse problemene og la mine barn vokse opp med begge foreldrene.

Du kan eventuelt søke hjelp hos familierådgivning. har ikke prøvd selv men det skal vist være nyttig.

Lykke til!

5. september 2006

Hmm, har han vært sånn hele tiden?

Høres ikke ut som et sunt miljø verken for deg eller ungene dine. Han virker fryktelig usikker på seg selv ut i fra det du beskriver, og da har han mye å jobbe med. Hva med å ta en time hos en familierådgiver på familievernkontoret der dere bor? Det kan hjelpe dere begge i riktig rettning:) Anbefaler å prøve det, har selv prøvd og syntes det var veldig effektivt:)

5. september 2006

Hei alle sammen.

Det å gå i fra han holder ikke asså.

Han er verdens snilleste mann. Men som sagt han sliter litt. Og det har med hannes selvtillit å gjøre.

Han har et par ting som sliter veldig på han,og som desverre ikke kan gjøres noe med. Foruten om dyr plastikk kirugi. Hva hjelper det om jeg går i fra han? tror dere virkelig det forandrer han?? NEI!!

Han er ikke voldelig på noen måte,men bruker ord som ikke ligner noe,når han begynner men dette varer toppen 30 minutter.

Jeg tenkte å få noen gode råd her,ikke en haug med negative kommentarer som at jeg må gå i fra han og ikke utsette barna mine for han.

Hva med noen gode råd,om hvordan jeg kan hjelpe han med å bygge selvtilliten hannes opp??

Og ikke minst få han til å forstå at det bare er han for meg og ikke noen andre??

Jeg kan love dere at jeg hadde gått for lenge siden hadde jeg sett at han hadde vært en psykisk terror for meg, da jeg har blitt mishandlet av tidligerer x i flere år og måtte gjemme meg på krise senter pga han holdt på å drepe meg. Jeg gikk med trygghets alarm og hadde daglig kontakt med politiet.

Jeg er ikke så dum at jeg hadde involvert meg i lag med en "samme" type en gang til..

5. september 2006

Med fare for å unnskylde oppførselen hans:

Det kan hende han er utrolig nervøs og ikke vet helt hva han skal gjøre.

Er også mange menn som blir litt ustabile i humøret fordi de produserer flere kvinnelige hormoner når damen går gravid.

Er vanskelig å komme med gode råd når man ikke kjenner situasjonen fullt ut.

Går jo ann å se det an en liten stund, men sånn type følelsesmessig stress er heller ikke bra for barnet.

Går dette utover din egen integritet og han drar deg ned i søla, har både du og barna det mye bedre uten han.

Ingen fortjener å leve sånn. Det er ikke riktig.

Lytt til fornuften din, ikke bare hjertet.

Du har tross alt et ufødt barn som er avhengig av at du holder deg på bena og ikke knekker psykisk.

Lykke til, uansett hva du velger

5. september 2006

Hei igjen.

Skjønner deg godt hvis du føler deg angrepet nå.

Det er sikkert ikke meningen fra noen av oss.

Men det har seg jo sånn at hvis det du sier til han ikke er nok,

så hjelper det ikke å videreføre eventuelle tips fra oss heller.

Det er dere som bor sammen og kjenner hverandre.

Tips fra oss kan i verste fall faktisk gjøre situasjonen vanskeligere.

Jeg anbefaler vel egentlig bare at dere går i terapi sammen og får jobbet ut rundt problemene.

Du har mye å ta hensyn til når du er gravid, og det synes jeg du skal gjøre. Ikke unnskylde han, men få hjelp til å komme til bunns i oppførselen.

5. september 2006

Din første prioritert er ungene og at de har det bra. Når mora ikke har det godt, har heller ikke de det godt. Skjønner egentlig ikke hvordan du orker å være med en slik mann. Han søker oppmerksomhet fra deg, spiller ingen rolle om det er pos. eller neg.. Din historie høres ganske tragisk ut og høres ikke ut som det blir noe bedre etter babyen er kommet. Ønsker deg lykke til og husk... tenk på de stakkars ungene før du tenker på han (han er en "voksen" mann), DET ER UNGENE SOM KOMMER FØRST!

5. september 2006