Hvordan sier jeg det til mamma og pappa?

[Matja]

Hei!

Overskriften får det til å høres ut som om jeg er 12 år, men jeg er 32 og har blitt gravid med verdens kjekkeste engelskmann! Vi møttes på et utested, han ble med meg hjem, vi hadde sex, jeg tok en angrepille, angrepillen virket ikke, jeg fikk sjokk, men nå har jeg vent meg til tanken og gleder meg faktisk:) Engelskmannen ble "quite happy about it", men han bor jo da altså i England.

Etter den helgen vi hadde sammen så fant vi ut at vi hadde veldig lyst til å møtes igjen, men han bor jo i England...

 

Lang forhistorie... Men altså; Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det til mamma og pappa... Jeg tror ikke de kommer til å hoppe i taket, og min kjære mor kan være litt dramaqueen, så jeg er redd hun skal føle litt skam på en måte... Jeg vet at jeg bare skal drite i det, men jeg kjenner jo min mor ganske godt da;-)

 

Noen tips? Jeg tenkte jeg skulle kjøpe en sånn smekke som det står "mormors elskling" på, og gi den til henne når jeg skal hjem i oktober, men...

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

hei.

jeg tror det og si til mammaen og pappaen sin at man er gravid altid er vanskelig. selv om alt er som det skal. og i vårt tilfelle er det jo ikke det. så da blir det ofte ekstra vanskelig.

jeg grudde meg mye mer til og si det til mamma og pappa en til noen annen.

og jeg tror det er helt normalt.

i mitt tilfelltet så har moren min støttet meg ganske mye med og prøve og legge ting til rette for meg. men jeg merker jo at dette ikke er noe som de gleder seg over. de gleder seg over og bli besteforeldre. men

at datteren dems skal få en baby alene er ikke noe de er videre stolte av. og heller ikke noe som man kan stikke under en stol.

men det er mye bedre og hoppe i det en oh holde det inni deg.

for min del gikk det bedre en forventet, og det gjør det sikkert med deg også.

 

lykke til ;-)

[MorraTeFreja]

Min egen erfaring tilsier at du skal la dem få litt tid på å fordøye nyheten. Kanskje det kan være en idé å si at du ikke vil de skal kommentere det før en dag eller to etter at de får vite det?

Selv fikk jeg en mindre hyggelig tilbakemelding, men det tok ikke mange minuttene før jeg fikk vite at jeg hadde dems fulle støtte i valget jeg hadde tatt.

 

Og støtte det får jeg til gangs. Mine foreldre har 3 barnebarn (nr 4 og 5 er på vei) og er de mest oppofrende besteforeldre jeg vet om. De vet ikke hva godt de kan gjøre for dem. Og jeg som blir alenemor har fått utrolig mye klær, både kjøpt og strikket, vogn og seng og annet utstyr.

 

Tror de fleste foreldre vil gi sin støtte når sjokket har gitt seg.

 

Ønsker deg lykke til! Det går nok fint skal du se.

[Singelmamma og banden]

He he, å fortelle at man venter nr en, vel det gikk greit for meg. Ikke fullt så greit med nr to. Og hva nå? Venter nr tre, fortsatt alene, og tredje barnefar. Ikke noe å være stolt av, men heller ikke noe å fordømme. Eli Rygh har jo også det... ;-)

 

Historiene er forskjellige, og forutsetningene også. Men altså, mitt råd er å komme smilende og si: Gratulerer, dere skal bli besteforeldre!

[Matja]

Tusen takk for svar:)

Jeg har sluttet å grue meg for å si fra til dem. Det verste nå er at jeg har begynt å grue meg til det at det skal komme en baby inn i livet mitt!! Med en far som jeg ikke har peiling på om egentlig vil dette her... Jeg vet jo at det er mitt valg og alt, men nå har jeg begynt å tvile på om jeg gjør det rette... Helt jævlige dager for tiden, men det går vel over håper jeg