Jeg har aldri snakket om dette før..

[Gjest]

..og jeg har heller aldri anmeldt det. Jeg lukket alt inne, og nå som jeg har blitt gravid ser jsg at det er et problem. Jeg nekter å ha en gynekologisk undersøkelse. Jeg klarer det ikke, jeg har traumer (er det det det heter ?) så fort jeg tenker på fremmede i nærheten av underlivet mitt. Hvorfor ? Fordi jeg ble seksuelt misbrukt da jeg var 12. Nå er jeg 16, ikke så veldig lenge siden, men jeg har ikke snakket med noen om det før jeg fortalte det til kjæresten min i mars. Jeg vil virkelig ikke føde (jeg er i uke 20), jeg klarer ikke tanken på å ha null kontroll der nede.. Jeg er overbevist om at jeg kommer bare til å få ett barn om jeg må føde vaginalt..

 

Dessuten fikk min lillesøster navlestrengen rundt halsen da hun ble født. Hun ble tatt med vakuum, og slet mye rett etter fødselen - og i dag ligger hun bak de jevnaldrene med lesing og skriving og sånn.. Hun er 4, snart 5.

 

Har jeg mulighet for å få keisersnitt - og hvor kan jeg eventuelt henvende meg ? Jeg begynner å grine når jeg tenker på fødsel..

 

[Murmeline]

Hei

Har litt dårlig tid nå (og orker ikke å skrive aaaaaaaaalt en gang til), men sjekk de trådene jeg har skrevet her inne + ks-forum. Noen av de begynner å bli gamle, men kanskje du finner litt hjelp, tips og støtte i det? Bare spør meg om du lurer på noe...

 

Blir her inne frem til ks 19/9:)

[☆Pacific sunset☆]

Hei!

 

Ta kontakt med jordmor og hun kan skaffe deg samtale med sykehuset du skal føde på.

Du får helt sikkert KS hvis du sier hva som er i veien, det er ikke så strengt som før.

Jeg gruet meg også til fødsel, men når jeg var på slutten klarte jeg faktisk å glede meg!!! Og det gikk bra selvom jeg ble skremt og mistet kontrollen som du nevner her.Menjeg hadde masse hjelp rundt meg.Mannen min var der og jordmor så alt var trygt.

Ønsker deg lykke til enten du velger vaginal eller KS!

Men ta kontakt medjordmor da - hun kan hjelpe deg!

[Zoomer - lykkelig tobarnsmamma]

Les innlegget mitt angående fødselsangst og opplegg tilrettelagt på riksen!!!

[Gjest Riga19 - jente 22.10?]

Neineinei...nå hadde jeg nettopp skrevet kjempemasse, men så trykte jeg uheldigvis på en av reklamene her, og da jeg gikk tilbake var alt vekk!

 

Men det var egentlig mest babl om meg selv, så det var kanskje likegreit. Jeg blei nemlig befølt på puppen da jeg var 7-8 år, og fortalte ingen det før i desember i fjor...da var det kjæresten min jeg betrodde meg til, og jeg fikk en del reaksjoner (altså fra min side) etterpå, og så blei jeg jo alvorlig psykisk syk (tror ikke det var så stor sammenheng, men litt var det jo).

 

Hadde selv kjempeangst for å dra på sykehuset...ikke for smerten eller noe, men for at folk skulle se meg naken. Men i sommer så tok jeg faktisk frivillig en GU for jeg ville få det overstått, og det gikk greit, men nå er det jo ikke underlivet jeg har problemer med. Puppene mine derimot får ingen lov til å se (med unntak av min kjære)...får noia bare litt av BH-stroppen vises! Så jeg grua meg selvsagt til sykehuset, for en må jo amme, og da skal jormødrene absolutt se på, og kanskje til og med ta på!o.O

 

Men jeg fikk så tips fra ei jeg kjenner (hun blei utsatt for incest i sin barndom) som fikk en sønn for noen år siden. Hun fikk ekstra oppfølging, og alt av interesse for personalet (for at de skulle forstå hennes problem) blei skrevet på et rosa ark, som visstnok følger helsekortet på sykehuset (vet ikke helt åssen det fungerer da). Jeg skal la det stå der med store bokstaver at INGEN skal se puppene mine og mase på om amming og sånn.

 

Men da må du altså snakke med noen, og da er det vel jordmor som er det mest naturlige valget. Hun kan henvise deg videre...det gjorde min med meg (det var pga psykiske problemer generelt da, og ikke fødselsangst). Skjønner at det blir vanskelig å fortelle henne om dette...kanskje du rett og slett kan printe ut det du skriver her, og gi henne den lappen? Kanskje kjæresten din kan bli med som støtte? Er forresten kjempestolt av deg for at du greide å skrive dette, uten engang være anonym!

 

Håper du ikke møter på fagpersoner som skal presse deg i å føde vaginalt...de kan bare ha seg! Men jeg har hørt at det er en del sånne teitinger der ute, så det kan hende du må kjempe litt. Men din fødselsangst skyldes jo ikke redsel for smerte og sånn, men ting som er vanskelige å bearbeide, og da tror jeg det ikke er noe tvil om at du bør få KS. Hærre...hvis noen mener noe annet, så skal jeg personlig sørge for at denne personen ombestemmer seg så fort...oi,- nå skal jeg ikke la aggresjonen min få overtaket! Men du skjønner poenget. Bare sørg for at du blir tatt på alvor, og at du ikke blir en del av ventelista, for du trenger bør få hjelp snarest mulig!

 

Hmmm..det her blei litt langt...er ikke meningen å bable så mye. Vil bare at du ikke skal grue deg til fødselen, og etter min mening synes jeg KS er absolutt å foretrekke, så jeg håper du får ordna med det!

 

 

[Gjest]

Så søte dere er som sier sånne snille ting

 

Jeg tror jeg stikker ned til jordmor på helsesenteret nå, jeg.. Må få somla meg til å begynne hos jordmor, jeg har jo helt glemt bort det der, jeg.. Tror du hun kan hun bestemme om jeg får KS ?

 

 

[Nattfiol]

Håper du nå får snakke med ei grei jordmor, som kan hjelpe deg videre. Prøv å få fortalt henne hva som er grunnen til at du gruer deg for fødselen, hun har taushetsplikt, og helt sikkert erfaring til å hjelpe deg. Som du sier, det er ikke så mange år siden du gikk gjennom den opplevelsen som sitter så hardt i deg. Men du har tross alt greid å fortelle det til kjæresten din, det er et langt skritt framover! Dersom du klarer å ta imot hjelp til å bearbeide følelsene rundt overgrepet, i stedet for å fortrenge det, vil det helt sikkert være til hjelp for deg videre framover. Det går sikkert an å gå gjennom livet uten f.eks. å ta GU, men de fleste av oss vil før eller senere komme i situasjoner der det er utrolig godt å kunne takle slike ting også.

 

Du har fortsatt over 4 mnd til fødselen, ting kan forandre seg underveis. Men for deg dreier det seg ikke først og fremst om denne fødselen her, det dreier seg om hvordan du skal oppleve kroppen din resten av livet ditt! Du vil helt sikkert få KS, dersom det fortsatt er det du ønsker når den tid kommer. Det tar sikkert lengere tid å bearbeide slike opplevelser, selv om du kommer i gang nå. Prøv å være åpen for positiv og nøytral informasjon og hjelp. Ta imot den informasjonen du får om fødsel, les gjerne det du kan, ikke bare "skrekkhistorier"! Svært mange av oss som har født vaginalt har opplevd det som en helt fantastisk opplevelse, som jeg ønsker deg og alle andre å få oppleve. Men det kan jo komme senere, det som gjelder for deg nå er å få hjelp til å komme videre med bearbeidingen.

 

Jeg ønsker deg all lykke til!

[Anonym bruker]

Det er du som selv skal avgjøre din fødselsopplevelse. Dersom du ikke vil fortelle om bakgrunnen for angsten din - ikke gjør det nå, det kan vente. Men - jeg anbefaler deg å fortelle at du er redd for undersøkelsen - da kan de lettere ha forståelse for hvorfor du føler ubehag. Du må la deg undersøke på et eller annet tidspunkt, men først finn en jordmor du føler deg komfortable med - du kan bytte hvis den første ikke virker bra for deg.

Du kan også be om et møte med sykehuset og forlange keisersnitt - det gjøres hver dag!

Du skal tenke på deg selv først - og at du skal selv bestemme. Det er ikke alltid så lett, men du har din rett til det. Tror også at du vil føle deg tryggere og sterkere etterhvert - ikke minst når du snart vil kjenne livet du bærer. Men gi deg selv god tid, og vær ego og gjør det som er riktig for deg! Lykke til!!