Sp.mål og tanker etter exu..Noen som kan hjelpe??

[Nanna:-D]

Da hører jeg vel til her da... Måtte ta exu om onsdagen. Måtte fjerne en egglederen oxo. Rart å tenke på at det skulle gå sånn... Var ikke det jeg hadde tenkt når jeg dro på ul.. MEn, Jeg begynte og blø 3 dager etter og det har fortsatt i dag. Det er blod med litt klumper...(Uten å gå for mye i detalj...) Er detta no som andre har opplevd?

Føler også ofte at jeg er mindre lei meg enn mange andre(Venner fam osv). Syns ikkke det har vært\er no lett, har jo tross alt mista det lille nurket vårt... Men har bestemt meg for å huske på at jeg oppi det hele har vært veldig heldig, døm fikk operert før det sprakk helt, dvs at jeg slapp smerter ol før operasjonen..Det hadde jo uansett gått galt.

 

Er det noen andre her som har tanker og erfaringer rundt dette? Finner lite om det. Kunne vært godt å snakka med noen som har opplevd det samme...

[marikatte *i ammetåke*;)]

Hei!

 

Jeg vet litt hvordan du har det, jeg hadde en ex.u i 2002, og faktisk var jeg mest lettet over at jeg levde enn at jeg hadde mistet (det var litt dramatikk rundt den ex.u'n for å si det sånn). De klumpene du får ut er nok koagulert blod, noe som ikke er uvanlig.

 

Hvor langt var du på vei da du fant det ut? Opererte de med det samme? Og hvordan føler du deg sånn ellers?

 

mvh

[Nanna:-D]

Hei.. Takk for at du svarer!!!!

Jeg var 6+5 når vi fant det ut. Ble sendt rett på fr.stad sykehus når vi fant det ut, var hos privatlege og tok ul. Ble operert ca 8 timer etter at døm fant det ut. Det var 8 timer m mye tårer, venting, og nye ul'er. Men jeg fikk en fantastisk oppfølging etter at jeg kom opp på den avdelingen jeg hørte til på. Det var godt!!

 

Nå føler jeg meg på en måte egentlig lykkelig ovar at jeg kom unna det med så lite smerter og dramatikk som jeg gjorde. Men det er litt rart også. Tanken på at magen nå er tom og alt jeg har igjen er fire hul i magen og ei sykemeld... Savner magen min (begynte å få skikkelig mage,spesielt etter at jeg hadde spist på kvelden, er tynn fra før av...) Tror egentlig det har begynt å gå opp for meg at det ikke er no baby der lenger nå. Det er rart. Men vi har bestemt oss for å prøve igjen. Hvor lenge tror du vi bør vente? Var det vanskelig for dere å få barn igen? Jeg ble veldig lett gravid denne gangen (slutta på pilla midt i en syklus, fikk mensen da så fikk jes mensen en gang til så var det gjort...) så jeg håper at det ikke skal bli så veldig vanskelig neste gang..

 

Ttakk igen for at du svarte. Veldig godt å ha noen som har opplevd det samme...

[marikatte *i ammetåke*;)]

Uff, det hørtes ikke ut som en særlig opplevelse nei.:-/

Hvordan var symptomene dine da de fant det ut?

Jeg ble og sendt direkte til Fr.stad sykehus, i sykebil. Fikk beskjed etter operasjonen at det var fint jeg kom da jeg kom, og ikke dagen etter. De opererte meg 4 timer etter jeg kom inn, de mente det var forsvarlig å vent de snakket om å utføre inngrepet alt 1 time etter jeg kom, jeg hadde spist rett før smertene satt i, så var greit å få det igjennom selv om det ikke var et absolutt must.

 

Det svagerskapet var ikke planlagt, så vi prøvde ikke igjen etterpå. Hadde en SA året etter også, heller ikke noe vi prøvde på. Vi har først prøvd på dette svangeskapet, og det satt etter 9 mnd og mellom 5-6pp siden jeg har hatt så veldig lange sykluser.

Men hvor lenge dere bør vente? Ta en prat med JM på stedet du tilhører, det kan hjelpe dere på vei:) Jeg har vært hos ei i dag, og helt utrolig hvor flink hun var. Jeg får ekstra oppfølging denne gangen:)

[Nanna:-D]

Hei igjen...

 

Jeg hadde smerter når jeg var 5 uker på vei, så jeg bestilte meg en legetime da. Ville bare sjekke (har ei søster som mista tvillinger i 24 uke så jeg har vel blitt ops på hvor lett ting kan skje...) Men jeg holdt nesten på å avbestille legetimen fordi smertene ble helt borte, så jeg trodde det bare var livmora som stakk seg... Er førstegangs gravid, så jeg har aldri prøvd detta her og visste heller ikke hva slags smerter som var hva. Begynte å komme litt blod natta før jeg fant det ut, så jeg må si at jeg er glad jeg dro og tok den legetimen. Legen på sjukehuset sa at det hadde begynt å sprekke. Så det var nok i siste liten...

 

Grunnn til at døm venta så lenge med å operere meg var at jeg ikke hadde smerter og da ville døm at jeg skulle fast i 6 timer. Så skulle døm ta meg så fort døm hadde mulighet. Heldis vis gikk det ikke mer enn halvannen time etter at jeg var ferdig fastet til døm trilla meg ned på operasjonsstua. Så det gikk relativt fort, var redd det kom til å ta mye lenger tid.

 

Vet forresten at jm her er flink, så jeg kan jo ta en tur til ho en dag, er sjukmeldt ei uke, så kan jeg snakke litt med ho. Håper jeg får ekstra oppfølging neste gang jeg oxo. Blir litt redd for at det skal bli no da. Har ikke lyst til å gå gjennom detta en gang til..Skal bytte fastlege, han jeg har er helt ubrukelig. stoler ikke på han i det heletatt..

 

Håper alt kommer til å gå bra med deg denna gangen!!

 

mvh

[marikatte *i ammetåke*;)]

Takk for det:)

Har fått masse oppfølging, og skal på ny UL i dag for å sjekke at det er liv. Håper jo alt er i orden selvfølgelig, men det får jeg ta som det kommer.

 

Men du har jo vært utrolig heldig du da, som kom deg til lege tidsnok! Uten smerter, det er jo skikkelig SKUMMELT!! Hvor lenge siden var dette? Godt du var obs i alle fall! Stol på magefølelsen din neste gang også, men neste gang så får vi inderlig håpe at det går bra! Hvordan så den andre egglederen din ut da? Fikk beskjed om at min så fin ut, men i etterkant så har de trodd at jeg har noe som heter endiometriose (eller hvordan det staves), som er blodcyster på egglederene og eggstokkene.

 

Neste gang får du vel UL rundt uke 6? Det fikk jeg i alle fall:)

[Nanna:-D]

Lykke til på ul da!!!

Si ifra hvordan det går.. Håper jeg er like heldig som deg å får skikkelig oppfølging... Legen sa at alt så bra ut med alt det andre inni der etter at han hadde operert, så jeg håper at det fortsatt vil holde seg sånn. Gleder meg nemelig til å prøve igjen!! Men det blir nok litt venting før jeg prøver igjen. Er ei uke i morra sea jeg ble operert. Håper og tror at nest gang jeg ligger å ske ta ul at alt er i orden. Var ikke no allright å ligge der å høre ho si at her er nok ikke alt iorden.. Veldig glad for at jeg var så heldig å oppdage det så tidlig, men håper indelig jeg slipper det en gang til..

Åssen påvirkning har det cyste-greiene a? Døm må vel ikke til å tukle på den oxo da. Tenkte at det vel ikke ville være så kjekt og mangle en eggleder, og ha en til som var tukla med.... Vil jo fort bli no riper og sånn, å da kan det jo skje at det henger seg fast en spire til der... Vet ikke jeg, hørtes bare ikke no trivelig ut...

 

Uansett må du ha masse lykke til i da!! Da får du jo se hjerte og alt da. Det er jo nå det virkelig begynner å ligne på ett menneske.Armer og greier.... Så spennende... Kos deg!!

[marikatte *i ammetåke*;)]

Alt var BRA:-D:-D:-D

 

Så lenge de sa at det så bra ut skal du ikke bekymre deg for mye for at det kan skje igjen, selv om vi visst nok har litt større sjanse for det. Tror du skal ha første UL rundt uke 6 for å få bekreftet at det sitter der det skal, det har i alle fall jeg fått:) Om du føler deg i stand til det kan du jo prøve igjen om ett par menser:) Får håpe alt går bra denne gangen:) Hvilken eggleder måtte du fjerne forresten? Jeg tok den venstre.

[Gjest]

Hei...

 

Hadde en exu i april i år...egglederen sprakk helt, hadde intense smerter, tok lang tid før jeg fikk hjelp så jeg burde være takknemlig for at jeg overlevde...men jeg var bare fryktelig sørgelig over at nurket vårt ikke ble noe av...Har strevd med å føle at kroppen kom tilbake etter det, i juli begynte det å kjennes normalt igjen, ble gravid...og spontanaborterte på søndag...enda mer trist nå...og motløs...Men mannen trøster med at jeg har en eggleder igjen og at jeg har bevist at jeg kan bli gravid med den ene....og at det kan havne på rett sted....

Jeg er inne på om vi kanskje skal ta en liten pause i prøvingen...bare for at jeg skal komme meg helt igjen...vet ikke...lengter sånn etter et søsken til den lille gutten vi har...

[Nanna:-D]

så flott at at var i orden!!! Det var godt å høre.

Her går alt bare bra! Har tatt av plastera i dag, rart å tenke på at der gjennom de 4 hulla har døm tatt ut lille nurket... Gleder meg bare til at det skal bli litt penere å se på.. Det var foresten venstre eggleder døm har fjerna. Egentlig er jeg like glad døm har tatt den vekk, vis ikke hadde jeg hatt 50% sjans for at det hadde skjedd igjen..

 

Godt å høre at du har fått såppass god oppfølging foresten. Betrygger meg litt. Blir litt urolig for at det ikke skal gå bra neste gang, selvom det antagelig vis bare er ubegrunn uro. Har egentlig bestemt meg for å tenke positivt frram til det motsatte er bevist. Men har opplevd litt her i løpet av de sister 3 1\2 året så en har vel blitt klar over at livet ikke alltid byr bare på det positive..

 

Men nå begynner jeg å glede meg til å begynne å jobbe igjen til mandagen. Var i går på foreldremøte i barnehagen jeg jobber. Folk lurte på hva som hadde skjedd, og åssen det gikk. Det var godt!! Kjenner jeg savner barna og rutinene. Prøver å fylle dagene med å besøke venner ol nå om dagen, er så forbanna kjedelig å gå rundt her hjemme alene. Eller jeg er ikke helt alene da, har jo bikkja og kællen kommer hjem i 4 tia, men timene før det har lett for å bli kjedelige.

 

God natt!! Tror jeg skal finne køya nå. Må opp tidelig i morra for jeg ske ha med nabo'n ut å handle...

[marikatte *i ammetåke*;)]

Uff, dette var tris:-/ Nå må du ha fått ditt av negative ting i svangerskap Anonym for alltid! Som jeg vil anbefale hun andre her, ta å ring JM og få en lengre samtale. Jeg fikk tilbud av min i forbindelse med at dette kanskje ikke gikk så greit denne gangen heller, at jeg skulle få en lang samtale med henne (JM) som hjelp i sorgprosessen, og som støtte før vi eventuelt skulle prøve på nytt. Heldigvis for meg var alt bra, så da slipper jeg en sånn samtale denne gangen, men jeg vet at det hadde været godt med en om det hadde gått galt.

 

Hvordan føler du deg nå da? Du er vel kanskje sykemeldt fra jobb?

 

*trøsteklem*

[marikatte *i ammetåke*;)]

Tenker det blir godt for deg å komme tilbake til jobb:) Klart det er vondt det du har vært igjennom, og det kan være at sorgprosessen kommer igang senere, og husk det er lov å være lei seg da! Selv om det virker som om du har tatt dette veldig pent, dette kunne jo ikke gått bra uansett. Det er i alle fall det jeg trøste meg med, også hadde jeg jo så heldig som jeg er, en sønn fra før som var viktigst for meg etter noe sånt.

 

Men som jeg sa til henne under her, ring JM og få time til en samtale etter det som har skjedd:) Det tror jeg vil hjelpe dere på vei til å prøve på den neste, også vil de nok også støtte ekstra under neste svangerskap, fordi de vet at man er traumatisert.

 

Nå skal jeg ringe tilbake til min JM og fortelle at jeg bare trenger vanlig time, og at alt sto bra til med den lille:)

 

Neste gang er det deres tur!

 

Varme klemmer fra Kari Mette

[Iselin79 og 2 nydelige]

Hei Uten april baby!

 

Jeg følte bare jeg måtte svare på innlegget ditt jeg da... Har vært igjennom akkurat det samme som deg, ble operert i mai i år.. bortsett fra at min eggleder sprakk da, sånn at jeg hadde masse blod i buken, kunne blitt farlig..

Men min historie er spesiell da....for samtidig som jeg var gravid i den ene egglederen, hadde jeg en på riktig plass også, i livmoren.Et veldig skjendent fenomen. Jeg har skrevet om babyen min på hjemmesiden, kan lime in historien her...den er lang altså... Du kan lese den om du vil, og si ifra om du vil snakke mer...

 

Her er historien om babyen vår

 

Her er det bilder av vårt lille mirakel, som vi trodde vi mistet. Hadde en missed abortion i januar i år, etter å ha gått lykkelig igjennom julen og trodd det skulle bli en liten en på oss. Noen mnd gikk, og ble på ny gravid i april.

Det endte opp med en tur på legevakten kvelden 13 mai, og ble sendt rett opp til Ullevål der jeg fikk en ultralydundersøkelse, der så de at jeg hadde masse væske i buken som i ettertid viste seg å være blod, og som viste seg å være en graviditet utenfor livmor.

Tunge nyheter å få etter å ha mistet en gang før også. Jeg ble lagt inn, med beskjed på at de skulle ta en lapraskopi operasjon på meg, dvs kikkehullsoperasjon. Men det kunne hende de måtte fjerne eggleder om de ikke fikk skylt ut av egglederen.... Det var en natt med mange tårer.

Dagen etter, tidlig på morgenen kom anestesi legen, jeg fikk diverse piller og gjort klar for operasjon. Tårene rant fortsatt da jeg ble trillet inn på opreasjons stua. Ble lagt godt til rette og fikk masken over ansiktet. Så sovnet jeg.

Våknet etter en stund opp igjen, og var tilbake der jeg ble lagt inn. Formen var uggen, men ikke direkte kvalm. Kjente jo ingen smerter takket være bedøvelse og smertestillende. Så kom legen inn, fortalte at de dessverre måtte fjerne den ene egglederen min, da den var helt tett, og ikke fikk skylt ut av den. Men operasjonen var vellykket, og alt hadde gått bra... For meg var dette kjempe tunge nyheter å få. I tilegg til å miste barnet vårt, hadde jeg mistet 50% sjanse for å bli gravid...følte jeg. Hvordan i all verden kunne jeg bli gravid igjen nå??? Gråt og gråt.

Så ble jeg kjørt opp noen etg. Der jeg ble tatt godt vare på, jeg ble vasket og stelt. Ble vasket av en sykesøster, og aldri har jeg følt meg så liten, jeg gråt for jeg følte meg så utrolig hjelpesøs, det var helt forferdelig. Jeg var jo helt sengeliggende da, kunne ikke stå opp. Mens jeg lå der å tenkte, så merket jeg jo at uansett hvor mange timer jeg lå der, at jeg ikke måtte på do...rart tenkte jeg, men jeg hadde jo sånn kateter, noe jeg ikke hadde fått med meg. Den dagen fikk jeg masse besøk. Kenneth var jo selvfølgelig der, og jeg fikk besøk av mor, far, farmor, Gunhild.... Men jeg var jo helt i tåka, og tror jeg sovnet flere ganger under de forskjellige besøkene. Håper jeg er tilgitt.

 

Morgenen etter der ble jeg trillet opp enda noen etg. Og jeg skulle prøve å komme meg opp av senga. En grusom følelse. Etter mye hjelp fra sykesøstrene, og endel smerte, kom jeg meg opp i sittende stilling. Og med bena solid plantet i bakken skulle jeg ta "mine første skritt". Jeg, kjekkas som jeg var..."dette her går bra, jeg trenger ikke støtte for å gå" kommentaren min, reiste jeg meg opp, tok to skritt, ble helt hvit i ansiktet, kvalmen kom veltende og snudde meg fort og "løp" tilbake til senga... Nei, DET gikk ikke. Etter noen heftige pusteøvelser prøvde jeg meg igjen. Jeg MÅTTE på do, kateteret var fjernet og det var ingen utvei... Hvor var kateteret når man trengte det??? Denne gangen gikk det bedre.

I skikkelig "old man style" gikk turen sakte meg sikkert mot toalettet, jeg kom meg inn, og fikk omsider satt meg på do, da var jeg jo blitt gul i øynene...så det var en befrielse.

Dagene gikk, jeg fikk masse besøk, foreldre, venner, og gutten min. De alle hjalp til meg at tiden gikk fortere der. Jeg trivdes ikke noe særlig. Følte nesten at jeg ble sykere av å ligge på sykehuset. Endelig fikk jeg komme hjem, etter litt mas fra meg og utallige blodprøver. Dagen var 17 mai, og jeg gledet meg til å komme hjem. Kenneth kom på sykehuset for å hente meg hjem, og da han kom inn døren syntes jeg han var den flotteste mannen i verden. Han hadde dress på og kappe, og så fantastisk ut, han er den beste mannen på jord. Da kom tårene, jeg også ville pynte meg for kjæresten min, jeg også ville være fin, og føle meg pen, men i stedet følte meg møkkete og ekkel. I løpet av de fem dagene på sykehuset hadde jeg ikke spist så mye, en kjeks og drukket vann for det meste. Jeg syntes sykehusmaten var forferdelig, så orket rett og slett ikke spise. Så på vei hjem, så stakk vi innom McDonalds, og jeg kjøpte en quarterpounder burger. Og aldri har den burgeren smakt så godt.... Etter å bare å ha smakt vann alle de dagene var det en fryd for mine smaksløker.

Resten av 17 mai gikk stille for seg. På vei hjem stakk vi innom familien i Bjørheimveien, men dro hjem etter en time. Ville legge meg ned....

 

Hjem fra sykehuset hadde jeg fått med meg diverse resepter blant annet på antibiotika. Heldigvis hadde jeg ikke fått begynt på den resepten, for dagen etter ringte legen som hade operert meg, Dr.Dino Aladgez, og ba meg slutte på anitibiotika, og komme inn til ultralyd lørdag 20 mai.

Jeg svarer bare ok, også legger vi på. Så begynte tankene igjen å kværne i hodet. Hvorfor i all verden skulle jeg tilbake dit? Var det noe mer som skulle skje nå, var det alvorlig? Hvorfor skulle jeg ikke ta antibiotika? Jeg ringte fort tilbake til sykehuset, og prøvde å få tak i legen, uten hell... Men jeg klarte ikke gi meg, jeg MÅTTE ha tak i han. Så jeg ringte igjen. Denne gangen med bedre lykke. Og jeg spurte legen om HVORFOR skulle jeg inn, var det noe alvorlig? Nei, heller tvert imot sier legen. Vi har sett at hcg verdiene dine har økt, så han ville finne ut hva dette var. Kunne det være en baby til der inne??? Jeg ble jo super glad, og etter mange triste dager så jeg solen igjen. Men redd for at det var falsk alarm prøvde jeg å forvente meg det værste. At det bare var tilfeldig...

I og med at jeg ikke fikk gå på antibiotika, så var jeg redd for at det skulle sette seg betennelse i kroppen, så jeg var obs på temperaturen på kroppen. Og derfor ringte jeg og fikk komme på ultralyd på fredagen i stedet for lørdagen, fordi jeg hadde litt feber noe jeg ytterst skjelden har.

Fredagen kom, vi dro på ullevål, og ultralyd ble utført...

Der, på skjermen så jeg det mest fantastiske jeg noen gang har sett. Vårt lille "barn", vår lille spire, vårt STORE mirakel. Der inne var en liten klump, med et hjerte som slo sterkt og jevnt. Det var en liten igjen der inne, det var et egg som hadde slått seg til ro i livmoren. Det vil si da at jeg hadde ett egg som var befruktet utenfor livmor, og ett som satt på riktig plass i livmor. Ergo, dette kunne ha vært en toegget tvilling. Jeg ble så utrolig glad, jeg ble så glad at jeg ikke klarte å gråte, klarte bare å smile. Klarte ikke si så mye. Jeg var bare lykkelig. Fikk med oss et bilde hjem, det første bildet av vårt store mirakel....

Ble fulgt bra opp etter dette av legene på Ullevål, fikk tre ultralyder til, ble fulgt opp helt til 2. trimester, noe jeg er veldig takknemlig for. Legen fortalte oss at dette var veldig skjeldent, en eller to kvinner det sker med i Norge hvert år. Livet slutter aldri å overaske. Mirakler kan skje, og dette barnet blir vårt mirakel. Rart hvor knyttet man kan bli så fort, vi elsker det allerede grenseløst, uten betingelser.

[Nanna:-D]

Må bare si takk!!

 

Takk for all støtten og historiene dere har delt med meg!!!!! Det har virkelig hjulpet å ha dere rundt meg og ha hatt denne siden å gå til etter min exu!!! Har til tider hatt det tøft, å det har da virkelig vært godt å kunne gå inn her og se at andre som har gjenomgått det samme som meg faktisk har greid å bli gravide i ettertid. Har alikevel skjønt at jeg har vært utrolig heldig som oppdaget at det lille nurket vårt ikke lå der det skulle før det gikk gæli. Jeg har sluppet mye smerte og problemer. Det er jeg virkelig glad for. Gleder meg masse til å prøve igjen!! Gleder meg til å kunne få bli mamma..

 

Må bare få si at jeg ble utrolig rørt over din historie Iselin!! Du kunne vel ikke hatt mere hell i uhell... Ønsker deg virkelig lykke til videre i ditt svangerskap! Beskjeden som legen ringte og kom med kunne vel ikke vært bedre...

 

Og Kari Mette. Tusen takk for at du har fulgt med her og svart meg på mine innlegg. Håper virkelig alt går bra med deg denne gangen. Føler at jeg har lent meg litt på dine skuldre gjennom denne tiden.... Du skal vite at du har vært til stor hjelp for meg gjennom denne uka!! Har mange ganger stokki innom for å se om du har svart på mine mange spmål og undringer... Du har hjulpet meg MYE!!! Var inne og leste no du hadde skrevi ett annet sted (begynte å tenke på hvor langt du var på vei her en dag jeg satt og skrev...) å der ser jeg at du ikke er så gammel, (er sjøl 84mod...) så jeg har tenkt mye på at du var innmari ung når du opplevde det samme som meg. Håper du var heldig og hadde mange støttende mennesker rundt deg!! Uansett så gleder jeg meg, som sagt, til å komme etter! Tror kæll'n også hadde begynt å venne seg til tanken på å bli pappa, så han har mange ganger sagt "vi skal prøve igjen vi, jenta mi".. "Knis" Å han som verken skulle ha unger eller kjærring før han var 30, så kom jeg og smila sa rakk han såvidt å bli 22.. Da gikk det 1\2 år så var vi forlova, 2 år etter det så var vi gift, og nå ett år etter det igjen så venta vi barn... Utroli hva vi damer kan sette istand... HEHE...

 

Dere ske alle ha tusen takk for hjelpa og støtten dere har gitt meg!!!

[Iselin79 og 2 nydelige]

Det er godt å vite at andre også har vært gjennom det samme som enselv. Ikke minst at de kan bli gravide igjen uten noen vannskeligheter. Det er endel som har blitt gravid med en eggleder her inne på BIM har jeg lest. Jeg er faktisk også unfanget med en eggleder, mamman min har også hatt en EXU før hun ble gravid med meg...

Jeg spurte legen om sjansene ble mindre for å bli gravid når man bare hadde en eggleder, og han sa at det skulle ikke ha noe å si. At sjansen IKKE ble 50% mindre, noe jeg trodde og følte.

Eggene blir sluppet fra eggstokkene forskjellig, noen ganger gjennom den ene og noen ganger gjennom det andre, at det ikke var/er noe mønster i det....Så i stedet for å veksle mellom den ene eller andre egglederen vil alle eggene nå bare gå gjennom den ene... Så bare vent....før du vet ordet av det har du en liten spire i magen den igjen.

 

Men man får seg helt klart en støkk... Ikke noe kult det operasjons såret man får heller... Derfor jeg ikke skjønner at folk velger keisersnitt frivillig. Er jo samme snittet de får som det vi har hatt.... Etter et par dager liggende i senga og så skal man stå opp....grusomt, følte at hele magen skulle revne og alt skulle falle ut...hehe...

Neida, men av motgang blir man sterk, litt klisje, men det er helt sant.

[Nanna:-D]

Hei....

 

Legen min sa at fretiliteten ble 76% etter å ha fjerna en eggleder.... Men heller det enn å ha 50% sjans for at det skjer igjen. Det var det min lege sa i allefall. 50% sjans for at det skjedde igjen vis vi ikke fjerna den ene egglederen, og en fertilitet som er satt ned til 76%.... Har også lest det samme som du sier, at den ene egglederen tar over jobben til den andre, altså at den en jobber for begge to... Det er godt å vite.... Å, som jeg gleder meg til å begynne å prøve igjen...

 

Men det er som du sier. En får seg en støkk!! Blir virkelig klar over hvor fort ting kan snu seg... Men jeg var heldig når det hjalp operasjons sår. Slapp unna med en kikkhulsoperasjon. Så nå har jeg 4 hull i magen. Men legen sa at det kunne være døm måtte skjøre opp ett "keisersnitthull", men det visste døm ikke før døm var igang med operasjonen. Så jeg var heldig!! Var opp samme kvelden, måtte på do, så med god hjelp fra min kjære, som jeg gikk og lente meg på samtidig som han bar posen med veske til veneflonen, så kom jeg meg dit.... Hehe.. Må nesten le over gangstilen ejg hadde dagene etter operasjonen. Så vel ut som en gammal kæll der jeg gikk... Var i ettertid glad jeg hadde kjøpt gravidbelte, for når jeg var ute å kjørte bil skjønte ejg fort at belte var ingen god ting å ha oppå operasjonssåra... Jaja, det er litt a vært vi skal igjenom. Godt vi har hverandre å støtte oss til, og spørre om ting vi lurer på...

 

mvh