Aner jeg en "høstdepresjon" blant oss gamle gjengangere tro?

[horatio]

Så mange av dere mine "gamle" venner er stille fortiden, inkludert meg selv.

Jeg føler at kapittel 46, prøve å lage et kjærlighetsbarn, i boken "mitt liv" nærmer seg slutten.

Uansett hva man prøver så skjer det ikke en dritt, bortsett fra at syklusen er i kaos. Da våren nærmet seg hadde vi alle en optimisme: sol, sommer og fruktbrhet lå i luften. Tja hva skal man nå klamre seg til? Høstmørke, regn og snart jul!

Ja jeg er deppa, ikke over hele livet mitt, men denne delen. Føler meg bare mislykket, gammel og ufruktbar. Vet ikke om jeg orker å prøve mere. Hva er status for dere mine venner som har vært her inne lenge?

Er dere også trette? Uansett savner jeg dere jeg!

[martine68]

Der er du ja novembernatt. Har savna deg her inne. Jeg har kommet til dag 10 i min syklus og er i storform om dagen. Går rundt og susser på mannen min og lader opp til el. Var ganske langt nede når tanta kom sist, men det er fort glemt når den drar ut av huset. Tenker en del på vilsågjerne som endelig hadde blitt gravid. Er det noen jeg virkelig unner et barn nå så er det henne. De var så trist å lese at det ikke gikk bra.

 

Det med høsten er jeg nok ikke så begeistret for. Liker ikke høstmørket, regn og ruskevær. Blir litt værsyk av det. Trist å lese at du har lyst å gi opp. Jeg har tenkt tanken mange ganger jeg også, men så er jeg så sta og liker slett ikke å mislykkes. Dermed går vi på med nytt mot nok en pp.

 

Tror det er viktig å fokusere på den delen av livet som er bra jeg. Jeg har bestemt meg for å leve som vanlig helt til en evt. graviditet dukker opp. Orker ikke mer av "kan ikke ta et glass vin for kanskje jeg er gravid" tanker mer. Livet må leves nå og jeg har bestemt meg for å nyte det.

 

klem fra

[sara66]

Hei novembernatt!

 

Det var hyggelig å få livstegn fra deg! Jeg svarer selv om jeg ikke har status som "en av dine gamle venner", - jeg har nemlig fulgt med fra sidelinjen en god stund, - lenge nok til at jeg er mer fortrolig med ditt forrige nick... Når jeg nå endelig dristet meg til å bli med i dette forumet så jeg frem til dialog med alle dere "gamle travere" her inne (deg og nungo, nicco, ia69, vilsågjerne,optimist osv osv.) men må si det har vært stille hos mange av dere.... Mulig du har rett i at det er en høstdepresjon?

Det må vi få en slutt på! Selv er jeg sprekkferdig av optimisme nå, - så jeg sender dere en god dose hver! Lykke til!

Husk at dere er en kilde til oppmuntring for alle oss nykommere også!!! )

[mamamimmi]

Hei Novembernatt,

Jeg lurte akkurat på detsamme for en stund siden. Jeg tenkte at vi har vaert så uheldige her , med flere som fått SA og at så lite skjer som vi önsker...som vi så innerlig önsker og håper.

 

Jeg husker at jeg for et år siden kjöpte et sånnt GRAVID blad..Jeg kunde fremdeles identifiere meg med de unge kvinnene med store mager der. Jeg såg på tester av barnevogner etc..Idag föler jeg at det bladet handler om andre, ikke om meg. Det har gått så lang tid, at selv hvis jeg blitt gravid så har det jo ikke blitt noe.

Kontaktet jo en inseminasjonsklinikk i Danmark for et par uker siden. De var kjempekoselige, men jeg fikk det sort på hvitt: I min alder må man i snitt inseminere 11 ganger för det blir noe.Men..de har også inseminert kvinner i 40-åren som blitt gravide med en gang.. Det kan jeg praktisk ikke gjennomföre, med jobb, og alt. Reise til Danmark vid EL, 11 ganger..Men teoretisk, så er det jo mulig for oss, for deg og meg, at få hjelp, men hjelpen finnes ikke hvor vi er, vi får den ikke etc.. Men sånn er det.

Jeg er ikke deprimert, og jeg gir ikke opp, og jeg tenker ikke forlate BIM. Men jeg er glad at hverdagen, jobben, datteren, o.s.v krever sin oppmerksamhet, jeg må fokusere på annet. Og gleden finnes der jo fremdeles!

Ha det godt! Klemmer fra

[Beth]

Hei!

Eg er ikkje heilt ein av dine gamle vennar, sjøl om eg har følgd med litt sidan mai. Men eg kjenner meg igjen i det du skriv. Eg innbilte meg liksom at eg hadde nokolunde stabile syklusar på 27 dagar, men nå er det plutseleg berre tull. Fekk aldri nokon positiv EL-test denne månaden, mest sannsynleg var det ein tidleg el. Fekk nemleg noko som likna på svakt brun utflod i natt, og er det første bud om tantebesøk, var denne syklusen på 24 dagar. Grumf!

 

Men apropos haustmørke og regn: det er da ei god unnskyldning for å kose seg i bingen, er det ikkje? Det er jo uansett mest fristande å vera inne under slike forhold. Og i "gamle dagar" var mange ungar fødde ca 9 månader etter jul, berre for å ha nemnt det. Dessutan er det med dette som med tipping: sjansen for å lykkast er faktisk større om ein har lagt inn ein "innsats" enn om ein ikkje har gjort det... Så lykke til, alle "gamle" og ikkje fullt så gamle damer som strevar. Sommarbarn er kjempebra!

 

mvh

[Anonym bruker]

Jeg er også 46 og har gitt opp håpet.

Hadde kaos i syklusene i et år, og hadde mens siste gang 22.juni.

 

Jeg er deppa , lurer på om jeg har mista mensen for godt.

Har vært kvalm i det siste, men er ikke det minste øm i brystene , noe som er et sikkert svangerskapstegn.

Kvalmen er jeg sikker på er hormontull.Jeg har ikke giddet å teste en gang så sikker er jeg på at jeg har mistet mensen pga overgangsalderen.

 

Drittjævlig , føler meg som ei inntørka hurpe.

[horatio]

Nå er det ikke sånn at jeg ikke ser på alle dere andre litt nyere som venner da!!! Vi er jo venner alle her inne. Jeg registrerer at de som kommer inn sånn etterhvert har ofte litt mere pågangsmot, og det er veldig bra. Men de fleste har jo alikevel strevd en stund, lenge, eller mistet før de fant dette forumet. Godt vi kan møtes her alle sammen.

 

Forstår deg godt anonym, med hensyn til alderen og kanskje snart overgangsalder. Da er det jo liksom kroken på døra når det gjelder barn.

For overgangsalder er jo ikke bare fysiske forandringer, men nettopp det å venne seg til dette at man ikke kan få flere barn, at man går inn i en ny fase i livet. Jeg synes det er usigelig trist å tenke på for tiden.

Det å være fruktbar er for meg relatert til kvinnelighet og det å være attraktiv. Så nå føler jeg meg bare stygg og ulekker og skammer meg liksom overfor mannen min fordi vi ikke får barn.

Å tenke på alderdom gjør meg bare kvalm. Kanskje fordi jeg har jobbet så mye i helsevesenet med eldre og syke. Jeg forbinder alderdom med urinlekasje, bleier, senilitet, slim, råtne tenner, bli matet, tap av selvkontroll! Jeg skal skytes før jeg blir sånn. Nå er det vel noen år til det da, men tanken gjør meg vettskremt. Så har jeg da også friskt i minne hvordan mamma var de siste årene....noe å slekte på.

Uff, nå renner det ut både edder og galle fra meg.

Stopp verden, jeg vil av!

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære novembernatt

Jeg kunne ønsket du kun var en biltur unna!

Du fortjener en klem!For ditt engasjement for alle oss andre,og en ekstra en i håp om at den gjorde tankene dine lettere.Sender positive tanker i håp om at nedturen du er på,skal ta ny retning.Opp og frem!

Klem fra vilsågjerne

[lykke8:)]

Kjenner meg igjen i tankene dere har damer. Jeg gruer meg til høst og vintermørke jeg også. Trives best i den lyse årstiden. Jeg har ikke vært her så lenge, bare siden mai/juni. Og jeg har kanskje ikke vært så aktiv på skrivingen, spesiellt ikke etter SA i juli, men jeg følger med. Er innom minst en gang om dagen.Da jeg mistet i sommer hadde jeg ikke mulighet for å sørge meg helt ferdig. Var alene på ferie med barna som naturlig nok ikke visste noe. Kjæresten, nå samboer, har vært til god hjelp men jeg trenger litt tid likevel. Får lett tanker om at det ikke kommer til å gå, at jeg ikke blir garvid igjen osv. At jeg begynner å bli for gammel. Er spent på IKM til fredag. Prøver å ikke tenke på det. Det er så masseprat om ikke å stresse med dette men det er lettere sagt enn gjort når en ønsker så sterkt.Det er godt å høre til her i allefall, og jeg ønsker at vi skal ha mye kos og glede og positive meldinger ettersom høsten skrider frem

[Litenspire *150711*høygravid]

Det har jo ikke skjedd så mye positivt her inne siste måneden, det har ikke det. Det er tungt innimellom for oss alle; av ulike grunner.

Å vente er vanskelig, og i dette tilfelle vet vi ikke noe om hvor lenge og hva som venter oss. Det sliter på mange, men det er likefullt utrolig å se hvordan pågangsmot, vilje og positivite holdninger klorer seg fast, på vegne av seg selv og ikke minst for andre.

Høsten kan være vidunderlig, studer lyset og de vakreste farger, tenn lys overalt, levende lys- bare navnet varmer, finn fram store gode tekopper og kjøp en te som gir en ekstra deilig odør, unn deg noen rause glass rødvin det skader ingen, ta frem ullteppene til sofaen, les en god bok du har hatt lyst å lese lenge, lag en deilig villtmiddag som du nyter med kjæresten din, finn frem de tykke strømpebuksene og skjerfene du ikke har brukt på et halvår, gå lange turer i skogen det er så vakkert der.... Gled dere over livet, menneskene rundt dere, og alt det andre som gjør livet verdifullt...Høstmørket er perfekt for lange kvelder og innekos...

Jeg ønsker å dele all min optimisme med dere...

 

[lykke8:)]

Så hyggelig med positive høst tanker.Jeg er egentlig helt enig. Høsten har masse fint og det er det fine vi skal fokusere på. Bygge hverandre opp, være positiv og trøste hvis det er tunge dager.

Til tross for alt det vanskelige mange har og går igjennom, er det en utrolig positiv og opitmistisk tone er her inne. Jeg bøyer meg i støvet.

Jeg har vel ikke hatt det som mest vanskelig iforhold til noen men det er godt det er lov å komme med alle tanker man har. Man er den man er og følelsene er ikke lett å styre alltid.Kos deremed restene av sommeren og nyt høsten når den kommer.

Håper at vi får ønskene våre oppfyllt

[optimist..]

Hei på deg, novembernatt:)))

Fint å se at du ikke er blitt helt borte herfra da, men veldig trist å høre at du er så deppa...

Men jeg skjønner deg godt, føler meg egentlig ganske tom og deppa jeg også for tiden...

Er ferdig med Pergopillene for denne mnd, dette er tredje dobble kur, men jeg føler at det er ganske så vanskelig å holde på optimisten i meg, men en del av meg NEKTER å gi opp enda heller.....

Går du fortsatt til akupunktur eller?

Jeg skal i hvert fall fortsette med aku og fotsoneterapi en stund til:)

Men disse nedturene tar forferdelig på psykisk!!!

Siden jeg ikke har noen barn fra før,så føler jeg at jeg liksom ikke kan gi opp enda, jeg VIL ha barn!!

 

Klem fra meg

[Dolly Duck]

Hei novembernatt og alle dere andre fine jenter her inne.

 

Jeg må si jeg er kjempeglad dette forumet finnes. Her finner jeg både trøst og viktig kunnskap om ting og tang. Kjempefint at vi kan dele vanskelige tanker liksågodt som optimistiske og håpefulle tanker.

Må jo si at da jeg forsiktig entret denne arena i desember i fjor, var jeg sikker på at jeg kun skulle holde meg inne på "gravid moden alder", ikke inne på denne eller "mistet gravid igjen" osv.... Mitt først (og hittil eneste) barn ble unnfanget på første forsøk (for 15 år siden), og av en eller annen barnslig grunn, var vi sikre på at slik ville det bli igjen.

Vi fikk bare delvis rett, for jeg ble fort gravid, men mistet først i MA, deretter i SA...

Etter et år med prøving er det ikke like lett å holde optimismen oppe, spesielt ikke når jeg nå blir 41 og klokken tikker skikkelig fort her... Men jeg prøver, og det hjelper å se at andre er i samme situasjon.

 

Jeg håper vi alle snart er ute av denne siden, og har gått videre for å bli på "gravid moden alder" I NI MÅNEDER, men i mellomtiden vil jeg takke alle her inne for konstruktive tilbakemeldinger både på dumme og flaue spørsmål!

 

Lykke til til oss alle!! :-)

 

[Gjest]

Kjære novembernatt

Håper du føler deg litt bedre nå! Det var så trist å lese innlegget ditt...

Ikke gi opp enda! Du må prøve litt til med akupunktur. Du merket jo att noe skjedde!!

Viss du bare er tålmodig en stund til, så kanskje du får verdens beste belønning!

Og så må du huske at tankene våre har ufattelig stor kraft. Slik du tenker vil du også føle. Om du tenker att du er gammel og ufruktbar, så sier det seg selv hvilke følelser du vil slite med. Prøv å snu tankene dine til det positive. Tenk at du fortsatt er en vakker og fruktbar kvinne. Og at mannen din har all grunn til å elske deg over alt på jord. Se deg i speilet og fokuser på alt som er vakkert ved deg, og overse det du ikke synst er så vakkert.

 

Dette vet du sikkert alt om, men av og til trenger vi å bli minnet på det.

Og det hjelper! Prøv!

 

Stor og varm klem til deg

 

[Pandura]

Høsten er på tur, det kan jo også ses på som forberedelsene til en ny vår! Nå gjøres alt klart for nye spirer og jeg har tatt stiklinger av jordbæra, delt opp stauder og høstet sukkererter! ( det gir kanskje resultater på luftkvaliteten i nordnorge i kveld......)

Jeg tror at det å være moden prøver er en evig berg og dal-bane, man blir jo helt fokusert på syklus og antall dager, mulige og ikke mulige tegn på graviditet. Samtidig er det ikke sikkert at forandringene i kroppen er så¨store som vi skal ha det til. Det kan like gjerne være at vi legger merke til alt så mye bedre, og henger de på knaggen for aldrende damer.

Jeg har kommet meg i gang etter SA i august, har EL i disse dager, må forresten de å få gubben i seng før han sovner....

Det er håp i hengende snøre!

Måtte det bli en fruktbar høst for alle her.

 

 

 

[nicco]

Hei novembernatt!!

 

Jeg har vært lite til stede her rett og slett fordi jeg er sjukemeldt og ikke på jobb. Har lite tid til BiM hjemme med 5 unger og vondt. Nesten litt komisk, men legen sa at denne pp måtte vi prøve å IKKE bløi gravide, fordi jeg var til røntgen i går. Akkurat som jeg ikke vet hvordan man får til det. Har jo masse erfaring med å ikke bli gravid. Så nå som jeg er hjemme, vi kan ha sex og bli liggende etterpå og ikke løpe på jobb etter 3 minutter, så skal vi altså helst la være. Jeg har tatt masse blodprøver nå, og mannen min skal levere sædprøve på fredag, neste uke. Fikk beskjed om ikke å ha sex 5 dager før prøven, så da får jeg en lang "friperiode". Så vi får bare satse på sommerbaby neste år....

 

Har truffet to stykker jeg delvis kjenner, som fikk i sommer, når jeg egentlig skulle hatt....Hun ene ville heller ikke ha barn, og det var høyst uventet, men...

 

Humøret mitt varierer med syklusen, men akkurat nå er det ganske bra. Har endelig tatt cfatt i en del ting, og er litt igang med å få svr på hvorfor ting tar tid, så vi får bare se. Håper humøret ditt stiger etter hvert også, sorry at jeg ikke har fått vært her så mye, men tenker på en del av dere dessto mer...