2 åringen løper av gårde...... Hvordan får man ungen til å ikke stikke av??

[Smurfemamma'n]

Vår 2 åring er over stokk og stein straks taket i hånden slipper. Veldig skummelt mtp bilvei ol. Vi løper jo selvfølgelig etter, vi MÅ jo det for å hindre farlige situasjoner, og dette synes småen er morsomt.....Huff, hva i alle dager skal man gjøre med dette?? Har akkurat fylt 2 år, så man kan ikke snakke til et så lite barn og vente at det forstår at biler er farlige, og du må ikke løpe i veien....

[M&Ida]

Jo, det kan du. Iallefall prøv å få det til å skjønne at bilene er farlige. Selv har jeg ei på 2,5 og en på 8mnd som sitter i vogn når vi er ute. På vogna har jeg et bånd (som fulgte m vogna) som hun må holde i når vi er ute. Vi har terpet og terpet og de i bhg har til og med hjulpet til (hun går i fam.bhg som er mye ute og går...) Tror faktisk d hjalp at det var andre som sa til henne at bilene er farlige. Uansett, lykke til. Det er travle tider:-)

[mammaen til Thomas]

Du kan fint fortelle han at han ikke må løpe i veien. Vår gutt forsto dette tidlig. Det er bare å være konsekvent, og fortelle at vi ikke må gå i veien. Jeg pleide å si at bare bilene kjørte på veien, og at vi måtte gå å fortauet. Hvis vi gikk ut i veien kunne bilen kjøre på oss, da sa det bang, og vi fikk au også kom det blod. (han er veldig opptatt av hvordan noen skader seg, at man er lei seg, og at man får blod. dette var ting han skjønte fort, og han har aldri gått i veien) Men hvis vi er noen steder så stikker han av allikevel (ikke ut i veien da). Han synes det er kjempegøy! Han smiler og ler og sier jeg skal ikke stikke av, også bærer det avgårde... fin trim for mor da....

[May36]

Det er forskjell på unger og man kan ikke stole på at de lærer at det er farlig å løpe over veien. De husker det i brøkdeler av sekunder så kan det være glemt. Det tar ikke jeg sjansen på. Vi bærer han over veien dersom han er for ivrig, for det meste leier vi i hånden. Men han begynte å gå veldig tidlig og det var ekstremt farlig for oss å stole på at han ville gå pent ved siden av oss, så vi hadde han i seler i byen. Det fungerte veldig bra. Han er en aktiv gutt som foretrekker å gå i stedet for å være i vogn/bli bært, og lære en ettåring at bilene er farlig går ikke an. Ikke for vår unge.

 

Nå er han roligere og vi leier han over veien. Tror det er nysgjerrighet hos ungene som får dem til å løpe over, spennende over gata.. de blir roligere etterhvert og det er vel bare terping og terping som på alt annet. De med rolige barn forstår kanskje ikke problemet, har sett flere unger på samme alder som rolig går og sykler ved siden av foreldrene, sånn blir det ikke her med det første, det bare vet jeg.

[Smurfemamma'n]

Det er stor forskjell på 2,5 når de faktisk kan snakke ganske bra, og bare 2 år. Vårt barn kan ikke si så mye enda, og det nytter ikke å forklare at biler er farlige - har det vært så enkelt ville jeg ikke lagt inn et innlegg her.

 

Augustmor har nok rett i at de med rolige unger ikke helt forstår problemet. Vi har bilvei like utenfor huset, og rett over veien bor vennene, så det er jammen ikke lett. Tar i mot flere gode råd med takk!

[kat]

jeg er bare innom å titter litt her. jenta mi er ikke fyllt 2 ennå, men er bare en mnd til. men dette med at biler er farlig kan barna i denne alderen fint forstå. når vi går langs veien i boligfeltet her og hun hører en bil er det nå hun som tar tak i meg og drar meg ut i siden til bilen har kjørt forbi. sier må passe deg mamma og passer på at begge beina er utenfor den hvite stripa. hun har fått veldig respekt for biler i fart etter at jeg har terpet på det i det uendelige hver gang vi er ute, men dette med å stikke av i andre sammenhenger har jeg ingen anelse om hvordan jeg skal takle. hun gjør som over her. ikke stikke av mamma og et stort glis rundt munnen og forsvinner som ett lyn. og litt trim for mamma. heldigvis syns hun fortsatt det er greit å sitte i vogna si, men er jo ikke alltid vi har vogna med på kjøpe senteret og sånn og da kan det fort bli litt løping

[Anonym bruker]

Vi strevet leeenge med dette vi også, sa det gang på gang at hun ikke måtte løpe fra oss, at det var farligt osv osv..

Og det er som HI sier at det er ikke alle 2 åringer som skjønner at biler er farlige eller at di ikke skal stikke av.

Det er jo kjempe bra for alle dere det har hjelpt for, men det er uuutrolig slitsomt når barnet ikke fårstår dette, man må være på vakt heeeele tiden.

Frøkna mi forsto faktisk ikke at hun ikke skulle stikke av før hun var nærmere 4 år, hun stakk også av fra barnehagen, så alle barn er forskjellige.

 

Vi gikk til innkjøp av ei leie rem som det så fint heter.)

Fester en del rundt håndleddet til barnet oh en del rund dit eget håndledd.

Ser rart ut, men da er barnet i hvertfall i sikkerhet.

Vi måtte tilogmed bruke det på kjøpesentere da hun stakk av der også, og der er det virkelig ikke lett og finne i gjenn et lite barn.

 

Ønsker dere lykke til, da jeg vet så altfor godt hvor slitsomt dette er.)

[Bratsj]

Vi bor midt i byen og har terpet trafikksikkerhet hver dag til og fra barnehagen og alle andre turer vi har ute, siden hun var under 1 år og bare satt i vogna.

Nå er hun 2 år akkurat og går selv til og fra barnehagenm og vet at hun MÅ holde hånda når vi krysser veien, hun står alltid inntil lyssignalet og sier ifra når det blir grønn mann. Hun pludrer selv på veien om hvor farlige bilene er og at man må være forsiktig så man ikke blir påkjørt og "får vondt og hull i hodet".

Hun går selv på fortauet og prøver heldigvis ikke å stikke av lenger, så det er fullt mulig (med stor dose tålmodighet selvsagt, og mye terping) å lære dem dette når de er 2 år.

Vi har det faktisk verre når vi er i parken, da løper hun fritt og kan ofte løpe langt fra oss - totalt uredd, snur seg ikke engang for å se om vi følger etter - det kan være litt slitsomt når vi vil sitte på en benk og slappe av.

Det er bare å begynne - lykke til !!

 

[Anonym bruker]

har ei jente på 2 som en periode var litt uredd det med biler og sånn og jeg var alltid så redd det skulle skje noe med henne. vi fortate henne veldig strengt" og bestemt at det var veldig farlig med biler og "skremte" henne på en måte med det og hun ble veldig flink til å holde hånda når vi gikk ved veien og sånn. så de forstår hva som er farlig , men problemet er vel at de glemmer seg bort og blir distraerte innimellom så man kan jo elvfølgelig ikke stole på at de klarer å bedømme situasjoner. men nå om dagen er hunveldig bestemt på at hun skal gjøre alt sjøl og oxo det å gå over veien og da måtte vi igjen være konsekvente og bestemte på at det er veldig farlig og kan bli kjempeau osv... og da kom det "heldigvis" en trailer som bråkte så ho holdt fort hånda mi igjen på parkeringa til butikken kunne hun stikke av før men det ble fort borte når vi gav henne ansvar og sa at hun var veldig flink og stor jente som f.eks kunne hjelpe mamma med å bære bleiene eller andre lette varer til bilen og gå ved siden av mamma. hun vokste MYE på den oppgaven og ble så stolt av seg selv. så barn forstår mye i den alderen

[May36]

Vi bor sånn til at han mange ganger ikke har sjans til å se om det kommer biler eller ikke, da det parkeres biler i gata her vi bor. Han kan være i god tro at han kan løpe over til en liten kamerat, for det er jo ingen biler i sikte. (Han har aldri fått sjansen til å gjøre det). Vi har også terpet og terpet, tro meg, men noen ganger er det andre ting som kan fange en liten gutts oppmerksomhet. Ett sekund er nok. Vi er så nøye på akkurat dette med sikkerhet, tar ingen sjanser. Jeg bærer alltid inn matvarer fra bilen dersom jeg har han med alene, for deretter å hente han (har han under oppsyn, vi bor i hus). Når jeg har med utstyr til barnehagen er det samme greia, han inn i bilen først, deretter utstyret.

 

Nå er det sånn at han låser opp ytterdøren selv for å gå ut, der må vi finne en løsning (ny lås høyt oppe, evt sikkerhetslås).

[Vona]

Vi strever med akkurat det samme... Vår jente ble også nettopp 2 (slutten av juli). Vi forteller henne hvor farlig det er med biler, men hun skjønner ikke alvoret, bare ler og vil løpe enda mer... Og det passer spesielt dårlig nå som vi også har en liten baby; når jeg er alene med dem, har jeg virkelig ikke like store muligheter for å løpe etter en vilter unge.

 

Jeg leser i tråden her om leierem! Kanskje dét er en løsning?

 

Ei skriver også om et tau som er festet til vogna som barnet skal holde fast i. Det hørtes også lurt ut, så det er noe jeg har vurdert å prøve. En kan jo lage seg et slags tau som en fester til vogna, og prøve å fortelle 2-åringen at når vi går på tur med babyen i vogna, så MÅ hun holde i dette tauet hele tida.

[Anonym bruker]

hmm dette kjenner jeg i gjen fra min toåring.det går ann å terpe på at å gå på veien der biler er farlige noe jeg også gjør..men det er fort glemt for toåringen min i hvertfall.holde i hånden min er ikke alltid like gøy for hu vil jo klare selv.så gåsele når vi går tur har blitt løsningen for oss.ja det ser litt dumt ut,noen kikker men ungen er trygg i hvertfall.

[love]

Vår datter på snart 3 løper så fort muligheten byr seg. Fryktelig slitsomt ikke sant. Eneste trøsten nå er at hun er blitt noe mere redd.

Jeg tror det bare er noe du må igjennom selv om det er aldri så slitsomt. Men du må selvfølgelig på et eller annet vis forsøke terpe på at det er uff uff som de små så søtt sier.

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Gutten vår bruker gå sele når vi er ved trafikkerte steder. Selv om han er bevisst farene med bil etc, stoler jeg ALDRI blindt på en 2.5 åring. Mulig det ser teit ut, men gutten vår er i allefall trygg for bilene, og eventuelt å komme bort fra mamma og pappa. Leiereim er jo også et alternativ.