Slik kom lille Emma til verden!!!

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Etter 8 måneder og noen ukers til venting, begynte endelig lille frøkna vår å se "lyset i tunnellen" (dere skjønner sikkert hvilken tunnell jeg mener =) da slimproppen løsnet natt til torsdag. Da begynte jeg også med uregelmessige svake rier, også kalt maserier =( som var ganske kjedelige å ha hele torsdagen. Mannen min ble hjemme fra jobb, for vi tenkte jo at dette kom til å ta seg opp utover dagen. Vi dro på handletur og besøk hos mamma og de, og ingenting mer skjedde. Maseriene var ubehagelige, men ikke levelige til å komme seg gjennom selv ute blant folk. Det som var kjedelig med dem, var at de kom mens jeg var i ro. Så fort jeg satte i gang å bevege meg, kom det ingen. Helt motsatt av sånn det egentlig skal være!!!

 

Torsdags kvelden gikk jeg og mannen en forholdsvis lang tur, og jeg prøvde å gå i et ganske kjapt tempo (i den grad man klarer det når man har 4 dager igjen til termin =) Ingenting skjedde - ikke en eneste ri på hele turen, og heller ikke etter at vi kom hjem igjen =(

Vi la oss, og jeg tenkte jeg skulle sove kjempegodt denne natta siden alt hadde roet seg ned.

 

Klokka 02.05 våknet jeg av en ri, og på slutten av den kjente jeg at det rant mellom beina mine. Da skjønte jeg at vannet gikk!!! Jeg ble så overrasket, for det hadde jeg ikke ventet. Jeg vekket mannen, som ble ganske så forfjamset. Så var det opp på do, og da skikkelig rant vannet ut - en veldig merkelig følelse. Og jeg var ikke i tvil omm at det var fostervannet - for det er virkelig som de sier - det lukter sæd!!! Så ringte jeg sykehuset fordi jeg visste hodet ikke var festa. Kom til sjekk der, og det viste seg at jeg hadde rier, men ikke effektive nok =( Kun 4 rier på en halvtime, og de varte kun i 20 sekunder hver. Så da dro vi hjem klokka 04.00 for å vente på mer "gode" rier. Mannen la seg (heldiggris han - jeg var å gørrtrøtt!), mens jeg satt meg til her på BIM. Riene ble tettere og gradvis vondere, og fra klokka 08.00, kom de med nøyaktig 5 minutters mellomrom, og varte alt fra 30 til 60 sekunder. Det begynte å bli ganske uutholdelig å sitte på BIM. Riene tok skikkelig tak i meg og jeg pustet og peste for livet. Ingen stilling var god å være i, så jeg satt på kontorstolen her i en helt forvridd stilling. Vi var på sykehuset klokka 9, og da jordmor undersøkte meg da....jeg var dritspent på det...HURRA!!! 5 cm åpning!!! Riene kom veldig tett...det var så vidt jeg klarte å få i meg klysteret, som jeg ønsket, og mens jeg satt på do, trodde jeg at jeg skulle kante...det var intenst, for å si det sånn. Klokka halv 10.15 ble jeg målt igjen...8 cm åpning!!! Kjempebra, sa jordmor - dette kommer til å gå fort! "Ja, takk - jeg merker det!" Mens jeg vrei meg i smerte, begynte jeg etter hvert å kjenne at åpningsriene også føltes pressende ut. Full åpning klokka 10.50 - og vær så god PRESS!

 

Ååå...følte jeg hadde så liten kontroll på dette her at det var nesten litt ekkelt. Jeg klarte ikke spre beina mine - lå og presset dem sammen og klarte ikke bevege meg! Jordmor måtte dra knæra mine fra hverandre og dra meg lengre ned på senga og sette hælene mine ned i holderne på senga - off, kroppen min var stiv! Så begynte jeg å trykke...la haka på brystet, tok tak med hendene i holderne, pressa korsryggen ned i underlaget ååååååååååååååååå.......TRYKK! Jordmor la hele tiden varme kluter rundt åpningen her gang jeg presset - det er virkelig å anbefale - hjalp veldig godt. Ettersom pressriene mine ikke var så veldig gode (fikk liksom bare til ett godt trykk på hver ri!) ville jordmor gi meg et lite drypp med "ett eller anna" for å hjelpe på litt. Men før de hadde kalrt å sette dette dryppet, fikk jeg en "god" ri - jeg pressa som om jeg skulle sett "mannen med ljåen" (et uttrykk!), og plutselig stod halve hodet i åpningen! Og der slutta søren meg rien!!! Så ble jeg liggende der da, med hodet halvveis ute, for å vente på neste ri. Det er det vondeste jeg kan huske med hele fødselen - det sprengte og svei noe helt j...lig! Jordmor smurte på Xylocain gel rundt dette lille hodet for å lindre smerten LITT - og det hjalp faktsik. På neste ri kom hun - vår nydelige lille Emma! Gosj, det hele var plutselig over!

 

Vårt lille vidunder var kritthvit av fosterfett da hun ble lagt på brystet mitt, og hun var bare skjønn. Morkaka løsna og kom ut - og det må jeg si var en deilig følelse!!! Den myke, varme tingen bare skled ut av meg - og den var akkuat som den skulle. Emma ble liggende på magen min til jordmor var ferdig å sy...måtte sy 5 sting - ikke så galt!

 

De vitale mål: 3510 gram og 51 cm lang. Hodeomkretsen var på 36 cm - ei perfekt lita datter har vi nå fått! Hun ligger nede i korva si og sover så søtt, mens storebror ligger oppi senga si og sover. Mamma`n sitter på BIM og prøver å ikke kjenne etter på melkesprengen i puppene - hadde glemt at det var SÅ vondt!

 

Da har jammen meg jeg også skrevet fødselshistorie dere - en etterlengtet en! Håper dere andre har det bra og at dere vil få en flott fødselsopplevelse! Jeg takker for meg for denne gang, og sier i alle fall nå, at det blir nok en stund til neste gang =)

 

Klemmer fra en lykkelig og stolt mamma til to skjønne solstråler =)

 

[Dolly Duck]

GRATULERER MASSE!!!

Så fantastisk å høre fødselshistorien din - blir aldri lei av slike historier, jeg!

Håper alle har det kjempefint og at du kommer til å få slappe nok av til kos og gøy! Så deilig å endelig være i mål. Du er flink!!!

c,")

 

 

[Vestlending med to, snart tre?]

Dette er faktisk første gang jeg leser en fødselshistorie og det føles virkelig for meg. Jeg tenker jo at siden de fleste andre greier detskal nok jeg også greie det, men faktisk har jeg ikke PEILING på hva jeg går til. Blir nok rart å oppleve noe somer så fysisk vondt. Er sjelden syk. Da jeg hadde SA 8 i uke 11) fikk jeg kjenne hvordan rier kjentes og jeg må si jeg syns de riene var vonde. Nå vil jeg bare si at du var KJEMPEFLINK til å beskrive fødselen på en god måte. Heldigvis har jeg 6 mnd til å forberede meg på, psykisk og fysisk.

[nønnsen]

Gratulerer så masse:) Dette var fortjent!

Har tenkt masse på deg og håpt det skulle gå bra, og det var deilig å høre at det hele gikk så fint:)

 

Stor gratulasjonsklem fra

[¤TralleTroll¤]

Åh så herlig å lese!!! "snufs".. Og alt er bra!! Gratulerer så mye til deg og hele familien!!!

 

Kjempeklem fra

[Faylinn]

Litt sent men, Gratulerer! :-) Du koser deg vel mer med babys enn BIM om dagen, men kanskje er du innom nå og da? Det blir et lite tomrom her uten deg tror jeg, du er så flink til å trøste og muntre opp.. Lykke til videre!