Gå til innhold

Jeg gir rett og slett opp nå.


Anbefalte innlegg

Må nok en gang sette en ADVARSEL på dette innlegget...Nok et syte innlegg..

 

Ja som overskriften sier: Jeg gir opp!

 

Jeg blir helt utslitt av å tenke på baby. Og saken blir ikke bedre når sambo ikke møter meg på halvveisen...Jeg fortalte han i går kveld at jeg har regnet ut at vi faktisk har råd til en baby til... Vi har vogn, seng, klær og leker, når den tiden kommer.... Vi har en gutt så meste parten av klærne ville være i boks.

 

Skulle det bli en jente så er det bare klærne vi da mangler....Men det ville ikke ha blitt så stort problem...Har en veldig snill familie og de hjelper oss med glede, hvis vi skulle ha behov for det...

 

*snufs*

 

Går nå på skole igjen og vil da, hvis jeg ikke tar feil, få forsørger stipend og fødslesstipend... Så blir det jo barnetrygd. Det er jo ikke mye men noe.

 

Har også fortalt han at det er nå det passer best å få barn igjen enn om 2 år... Da planen er å gå sykepleien for å bli jordmor senere... Dette innebærer da mye tunge løft..

 

*snufs*

 

Vi bor/eier en 4-roms leilighet og har bil. Vurderer nå snart å kjøpe en ny. En stasjonsvogn.

 

Men likevel så vil han ikke høre på meg... Det tar jo tross alt ni mnd før babyen kommer... Pluss litt lage tid...

 

*snufssnufs*

 

Sitter her å gråter og vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå... Vurderer sterkt å flytte hjem, men jeg elsker jo han og vil heller ikke gjøre det... Det blir for hardt å ta i...

 

*snufs*

 

Så da vil jeg si tusen takk for at dere er her og har tålmodighet til å lese dette innlegget og dere er fantastiske jenter. Vet ikke helt hva jeg skulle ha gjort uten dere...

 

Håper dere kan tilgi meg for enda et syte innlegg fra meg...

Dere er heldige som har så snille menn som bryr seg om dere og ikke seg selv...

 

Jææææv... Gubbe...*snufs*

 

Unnskyld...

 

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/6174549-jeg-gir-rett-og-slett-opp-n%C3%A5/
Del på andre sider

Fortsetter under...

dette var veldig trist å lese.

jeg håper at dere kan snakke sammen å finne ut av ting enn at det ender med at den ene parten flytter ut.

men visst han gjør seg motvillig og ikke vil snakke, da er det ikke lett.

elsker han deg?

kanskje er han redd?

menn er ikke alltid like flinke til å uttrykke følelser, så det gjelder av og til å prøve å lese gjennom fingrene. i hvilken livssituasjon er dere i nå, jobbmessig? har han andre ønsker som han kanskje ikke får oppfylt om dere får et barn til?

 

prøver bare å lufte noen tanker her. selvsagt er dette et veldig vanskelig tema, og jeg håper virkelig at det ordner seg!

mange varme klemmer og støttende tanker fra meg=)

Har spurt han om han elsker meg og han sa ja... Men tror nok kanskje han er litt redd... Vi fikk en tøff start med gutten vår... Ble sett som prematur og måtte være på sykehuset i en uke før vi kunne dra hjem.Han ble født i uke 38 men hadde ikke vokst siden i uke 32...

Han hadde også kolikk så det ble noen tøffe netter...

 

Men nå har vi jo vært igjennom dette en gang fra før og vet hva vi går til og kan rette opp de neste "feilene" vi gjorde med første mann...

 

Gutten vår blir 3 i oktober...Og han er veldig bevisst med babyer og sånt...

 

Jeg blir så sliten av å tenke konstant på dette og har ikke overskudd til å leke med gutten vår. Og dette legger seg i tillegg på samvittigheten...

 

Tusen takk for klemmene og støtten... Og takk for at du leste=o)

 

 

DUUU...du kan fortelle han at det GÅR FINT å ha en liten en og studerer...jeg skal nemmlig det:) og etter mANGE samtaler med sambo samt budsjettoversikter så ble vi enige om å prøve å lage en liten en....

 

Dette får du av penger: (men du må ha studert i minst 6 mnd før baby kommer for å ha rett på dette!!!)

 

1. Engangstøndad på ca 33 000. Dette skal dekke babyomkostninger som vogn osv...og om du har det meste vil du jo stå igjen med EN STOR sum penger her da:)

 

2. Fødselsstipend. inntil 42 uker (velger selv om du vil ha perm eller ikke)

 

Ektefelle/samboer har brutto månedsinntekt under kr 21 290 kr 9 430

Ektefelle/samboer har brutto månedsinntekt over kr 23 440 kr 8 140

 

3. Barnetrygd som er litt under 1000 lappen i mnd.

 

4. Når barnet er fra 1 til 3 år har du rett på kontantstøtte til dagmamma utgifter. MEN om du ønsker barnehage istede må DU betale selv. (derfor skal jeg ha dagmamma) Men vet ikke om dette forandrer seg...mulig det skal bli full barnehagedekning? Uansett....du får støtte til dette....

 

Så regner jeg jo med at sambo din tjener penger og? Evn får stipend og lån...

 

Jeg ser ikke det økonomiske som noe prob når jeg nå skal få baby...det ordner seg..og har mange å arve fra..så jeg stresser ikke....

 

KLEM

 

Hei vennen... ser du ikke har det noe godt nå. Det virker på meg som om mannen er litt redd ja. Kansje pga det som skjedde med den første? Her er det viktigste å snakke sammen, og at du lytter til ham og gir ham tid å sette ord på ting. Ikke så enkelt for de mennene å vite hvorfor de reagerer som de gjør, selv om vi for lengst har analysert det hele... Håper dere klarer å finne uit av det. Han elsker deg, som han sier, så det er et bra start punkt for å åpne for kommunikasjonen på dette temaet. Se om du kan finne ut nøyaktig hva som plager ham, og deretter en løsning dere begge er fornøyd med. Sender deg en megaklem!!!!!!!!

Hei!

Virkelig synd dette. Håper virkelig dere får snakket ut om hvorfor han ikke vil. Dere er jo to i et forhold og ikke bare den enes mening som er tellende. Om du forklarer han hvordan dette ønsket overgår mye annet for tiden. At du forstår han kansje er redd for harde tider med mye skriking osv( men det er jo ikke alle barn som har kolikk, så rart om dere får to på rappen)

Men klart slikt tærer på forholdet å øsnke noe slikt og den andre ikke vil høre på en gang. Jeg hadde forlangt å snakke heeelt ut med han om hvorfor og hvorfor du ville.

Kan dere ikke kansje ta et par mnd ophold med babysnakk da? så får dere tenke begge to, og dere ser hvordan det fungerer slik og så sette dere ned igjen å prate?

 

Håper det løser seg iallefall for dere:)

Annonse

Tusen takk for svar alle sammen.... =o)

 

Etter disse svarene så har jeg nå mannet meg litt opp og skal ta det opp med han etterpå...

 

Og så vente noen mnd før vi tar det opp igjen...

 

Og alle klemmen er gode å få... Tusen takk...

 

 

Uff BabyCakes!

Så utrolig trist at dere ikke er helt enige her!!! Skjønner frustrasjonen din kjempe godt!!

Hvor lang tid har dere pratet om dette her da?

Jeg forstår liksom ikke helt at økonomien kan spille så stor rolle sånn i beg? De små koster jo ikke stort! Hvis man ammer lenge osv.... dess. er det billigere å ha babyer nå enn det var da vi var små!! Da kostet bleiene 60-70 kroner!! å de hadde mye mindre lønn! Mye av feilen jg tror folk gjør nå, er at de hiver seg på den O store kjøpe festen! Jeg gjør det selv også! Men babyer krever faktisk ikke så allverden med ting og tang! Å du har jo som du sier masse fra før!

Innen den blir så stor at den "krever" mere penger så har derer vel kommet langt på vei med utdannelse osv!

 

Jeg ønsker deg masse lykke til og sender deg en stor trøste klem!

 

PS: Det er lov å klage når man er lei seg!!!

Så trist at du har det sånn..

Vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at du må ta en prat med han og fortelle nøyaktig hva du føler og tenker. Virker som han ikke er klar for et barn til og på en måte legger skylden på økonomien. Huff...ikke lett...Ønsker deg lykke til & håper dere kommer til enighet. Vil jo gjerne at du skal fortsette å være på dette forumet da :o)

 

Stor klem,

vetlis og alba:

Tusen takk for svar... Har blitt litt bedre nå=o)

 

Tusen takk for klemmene=o)

 

Håper å bli her litt til, men nå tror jeg skal snakke med sambo... Bare tenker på det så gjør det vondt i magen...=o(

 

Håper han hører på meg... Vi hadde egentlig "avtalt" at neste mann skulle komme når gutten vår startet på skolen... Og det er jo 3 år til... Men så har jeg da blitt bitt av baby"basillen"=o)

 

 

heisann :) så mange fine svar du har fått, har egentlig ikke så mye mer å tilføye enn at dere må snakke sammen... også kan du jo si at selv om dere begynner å prøve nå, så betyr ikke det at du blir gravid på to uker! min kjære var litt engstelig i begynnelsen, for han trodde virkelig at det bare var til å lage en baby ;-) hehe, nå har det gått 9 mnd og ingenting har skjedd... så jeg tror at det ordner seg for deg jeg altså :) masse lykke til :)

 

klem

Annonse

Tror ikke jeg er det, men hvis du leter litt på siden så kan du se at vi faktisk har snakket om dette... Var ikke akkurat ut etter spydige kommentarer...

 

Er jeg ego så er vel alle andre det også... Han har like mye lyst på barn som jeg, det er bare snakk om timeingen...

 

Så sier vi takk til anonym...

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...