smertelindring

[Anonym bruker]

Blir så irritert når alle disse som påstår at smertelindring omtrent er en selvfølge skriver, "dere som er så heldig å ha hatt en lett fødsel, og ikke trengte smertestillende". "smerte er subjektiv, vi opplever det ikke på samme måte". Jeg hadde da j..... vondt, selv om jeg selv valgt å ikke benytte meg av smertestillende. Jeg er og vannvittig stolt over at jeg klarte jeg uten, og det ønsker jeg å få være!

 

Betyr ikke at jeg ikke repektere andres valg om å bruke! Er åpen for å bruke det selv. Selv om jeg i utgangspunktet vil prøve uten også denne gangen!

[Gjest]

Bare fød i smerter hvis du vil. Men ingen kan komme til meg å si at jeg skulle født uten smertestillende! Jeg har født begge barna mine med epidural og det er jeg sjeleglad for. Ingen i verden hadde fått meg til å føde uten noe smertestillende, jeg er alt for redd for de smertene til å tørre det. Folk kan romantisere fødselsmerter så mye de vil, men jeg nekter uansett å gjennomgå mer smerter enn jeg må!

[Teddy]

Enig med nøffemor! Selv forstår jeg ikke kvinner som ikke vil ha smertestillende dersom de kan få det. Selv er jeg 3. gangsfødende og hadde petidin og pudendalblokade første gang. 2. gang fikk jeg ingenting, noe jeg opplevde som menneskelig tortur! Jeg ropte og skrek på smertelindring, men jm bare sto og sa at dette greide jeg fint uten. Nekter å føde på samme sykehus pga det. Reiser heller til et annet. Skal ha epidural denne gangen. Ikke nødvendig å plage seg selv mer enn en absolutt må.

Uansett; Lykke til alle sammen, uansett om dere skal føde med eller uten smertelindring!! Klem :-))

[Gjest]

Kan ikke være mer enig!! Det må jo være like mye lov å si at man tåler det som er av smerter som motsatt..

Jeg fødte også førstemann uten medisin, hadde vel ikke tenkt så mye over om jeg skulle ha det eller ikke heller, men skulle ta det som det kom. Jeg møtte på ei sykepleierske i gangen som sa: "det der er ikke en orntlig rie, når du får dem så blir det så vondt at du hverken klarer å puste eller tenke" (det var da også noe å si til en førstegangsfødende!!)

 

Jeg stakkar venta jo på de der uutholdelige smertene, men det viste seg at jeg både tenkte og pusta gjennom hele fødselen, så da så..

 

Jeg hadde jo vondt uten tvil, men ikke så vondt at jeg ikke klarte meg, dessuten gikk jeg rundt i gangene mens åpnigsriene sto på, mellom riene satt jeg og så på TV. Jeg klarte ikke å være i ro under rien, men syntes det var godt å gå litt. En ri varer jo en liten stund.

 

Men dagen etter at jeg hadde født kom det inn en stakkar som gikk og ulte i gangene i flere timer, hadde jeg hatt så vondt kunne jeg nok spurt om litt smertestillende.. Vi får se hvordan neste fødsel går, men det er jo masse måneder til det ev blir aktuellt, den som lever får se..

[godiva med 3 gull]

Jeg var i fødsel i 55 timer og 37 min da jeg fikk min datter. Tenkte overhode ikke på epidural før jeg ble tilbudt det 3 timer før hun kom. Men da takket jeg ja!! Skal ha igjen i mars, og har tenkt å be om epidural et stykke ut i fødselen. Har inget ønske om å ikke ha noe smerte lindring under selve utdrivelsen. Særlig ikke om denne blir like stor som forrige.

[Gjest]

At du fant deg i å bli torturert på den måten! Det er virkelig skremmende å høre at folk i helsevesenet lar noen ligge i fødsel i over 50 timer uten at de gir smertelindring lenge før! Herregud - at det er mulig at en fødsel kan vare så lenge som 55 timer, at de lar noen ligge så lenge!

[godiva med 3 gull]

Jeg var nok en meget vennelig fødende ja, neste gang skal jeg være virkelig drage.. hehe.

Finner meg ikke i det en gang til!!

Da får de finne på noe lenge før om ikke babyen vil ut av seg selv.

Første halvdel av fødselen var helt grei, men var vel så sliten på slutten at jeg ikke tenkte over ting helt klart lenger.

Fikk samme jordmor på slutten som tok imot meg (flere skift senere) og da først skjedde det kvikt.

På med drypp, inn med epidural og fram med vakum og vips 2 timer fra hun kom på var jenta ute.

I ettertid skjønner jeg jo at dette burde vært gjordt en stund tidligere da..