På`n igjen...og jeg gir snart opp...

[lilen06]

I dag er det èn uke siden vi begynte å prøve å få lillen til å sovne selv..det gikk så flott de 3 første dagene, men siden har det bare vært et svare leven...begynte med at han nesten skrek seg ihjel til lurene på dagen, så det endte med at han ikke sov mer enn 1-2 timer i løpet av hele dagen..gikk fortsatt greit til natta, men nå de siste 2 kveldene har det bare vært et strev...han griner og griner, og jeg sitter igjen med tårer og verdens dårligste samvittighet.. Merkelig at han plutselig slo så om...Før vi begynte med dette, bysset vi han i søvn, og det gikk faktisk raskere å få han til å sove da, så nå gir jeg snart opp...hele dagen går jo med til å streve med søvna hans...og jeg gruer meg til kvelden og han skal legge seg................snufs...

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare bysse han i søvn igjen da? Det er så mange som kommer med så mange velmenende råd, men sannheten er at alle barn er forskjellig. De forandrer seg også hele tiden, og da må man bytte søvn rutiner alikevel. Jeg kjenner flere som tok disse rådene og skulle få barna til å sove av seg selv, og sleit mye mer enn meg som ammet jenta mi i søvn, og når hun ikke sovnet ved puppen lengre så la jeg henne ned og hun sovnet. Nå må jeg sitte der og synge litt og kose litt, men det er ofte bare i 5-10 min. Jeg syns man må forvente å sitte med de til de sovner de første par årene. Nå som hun nærmer seg året hender det vi må sitte lenge, men hvis det går over 45min, tar jeg henne opp, gir litt vann også prøver vi på nytt. Noen ganger ender det i vår seng, også flytter vi henne over senere. Men det er en sjelden gang. Poenget er at alle barn er nok vanskelige å legge i perioder, og jeg ser på dette som en måte å gjøre henne trygg på søvnen.

Det er du som vet best hva barnet ditt trenger. Stol på magefølelsen!!! Føles det ikke riktig, så er det ikke det!!

[lilen06]

Jeg vet nesten ikke hva jeg synes selv lenger...nå har jeg holdt på i 40 min, og nå sover han...endelig..lillen min.. Har sittet der inne og strøket han i pannen hele tiden...vil ikke at han skal ligge der alene og gråte..han er jo bare 5,5 mnd.. Grunnen til at vi prøver å slippe å bysse, er st det er mer enn bare byssing..vi "hopper" på sengekanten med han i armene...ser jo super komiskt ut..men fremfor alt er det tungt.. Han er 8,8 kg alt...stor gutt...sliter på rygg og skuldre..

[Lille Bill]

Kjaere deg,

 

jeg er enig med anonym over. Da Booo var seks maaneder hadde vi masse, masse soevnproblemer. Vi ansatte til slutt en 'soevnekspert', punget ut med 3000 kroner og maatte igjennom en hel masse tull for aa faa ham til aa sove selv. Det funket ikke, vi ga opp soevnprogrammet og bestemte i stedet aa hoere paa magefoelelsen og foelge signalene fra Booo. I ettertid synes jeg vi strevde veldig mye i begynnelsen med aa 'rette' paa barnet vaart, og det synes jeg veldig mange av raadene vi fikk fra helsestasjon etc. la opp til ogsaa. Naar har du faatt en baby, naa skal vi 'fikse' ham, liksom. Jeg synes det hadde vaert mye bedre hvis vi hadde blitt oppmuntret til aa foelge magefoelelsen, og stole paa de signalene Booo ga oss. Smaa barn trenger troest og trygghet om kvelden saa vel som om natten. Til slutt fant vi noe som virket flott for oss: vi fikk et baeresjal og bar Booo i soevn, noen ganger laa han paa fanget vaart i sjalet. Det er noe helt annet aa baere en gutt paa 8,8kg i sjal enn i armene. Og saa ammet jeg ham ogsaa i soevn - og det gjoer jeg fortsatt, naa som han er fjorten maaneder. Jeg synes man faar saa mange raad av typen: 'Du kommer til aa angre hvis du ikke laerer ham aa sovne selv', men hva menes egentlig med det? For meg handlet det mye om aa forandre innstilling - barn er smaa en veldig, veldig kort periode. Jeg synes man har lov aa foelge hjertet og ta signalene deres paa alvor. Masse lykke til!

Klem.