nungo, hvordan går det med deg?

[litho]

Hvordan har du det nungo? Har tenkt mye på deg i det siste... Når jeg leste her inne på fredag så jeg i et svar du skrev at du sliter du også...

 

Jeg har det ikke akkurat toppen jeg heller, er i en følelsesmessig berg og dalbane. Klarer å holde humøret oppe for det meste, men det hender flere ganger hver dag at tårene bare strømmer og jeg kan ikke kontrollere det. Forferdelig slitsomt, har ikke overskudd til noen ting og dagene på jobben er en lidelse...

 

Har fått time hos fastlegen min på mandag og han er utrolig forståelsesfull... Hvis jeg bare klarer å formidle hvordan jeg har det... Var nok litt kort med sykemelding bare til og med den dagen det ble bekreftet abort... Kjenner at det tar på kroppen dette her, eller kanskje mest på psyken..?

 

 

[nungo]

Kjære deg, litho - tenker også på deg og leser her at du sliter akkurat som jeg. Vi er vist flinke piker, vi to, og nå betaler vi prisen. Jeg også var nok for rask denen gangen. Har kun vært borte fra jobben de dagene, jeg var på sykehuset, og har egentlig følt at det var greit selv. Men selvinnsikten min er nok ikke på topp :-) og om jeg har kalrt å håndtere det følelsesmessige, så sliter jeg fysisk. Var til legen fredag - min fine, gode fastlege og ikke den dustenissen som jeg hos gjennom SAen. Hun bare så på meg og sa "du har det ikke bra" - og det liksom åpnet noe i meg. Hun sykemeldte meg for hele neste uke og tok alle tenkelige prøver på blodet mitt "bare for en sikkerhets skyld", og jeg skal tilbake på torsdag igjen. Tror jeg må tenke gjennom livet mit litt.

[litho]

Ja du sier noe, vi har vel litt flink pike tendenser begge to ser det ut som, og det er ikke alltid til det beste, nei!

 

Så flott med leger som er der for å hjelpe og som forstår uten at alt nødvendigvis må sies med ord!

 

Skal til fastlegen i dag og han har satt opp tid til blodprøver før timen, jeg må komme en halvtime før sa han. Han ringte meg faktisk selv for å høre hvorfor det hastet sånn med å få time. Det kaller jeg oppfølging!

 

Vi snakkes!

[nungo]

Flott, at du også får fin oppfølging - håper du også finner god forståelse hos din lege i dag. Jeg føler det betryggende at få tatt disse blodprøvene; hun skulle måle både jernlagre, blodprosent og stoffskifte. Jeg har brukte dagene/nettene til å tenke mye. jeg har etterhvert kommet til erkjennelsen av at jeg må legge om min livsstil, dersom jeg skal ha gode sjanser for å lykkes igjen. Disse to abortene har minnet meg på og til dels satt en stopper for det livet, jeg lever. Først nå har jeg klart å erkjenne for meg selv at jeg f.eks. de siste tre måneder ikek har sovet en hel natt gjennom. Jeg er konstant utslit og det er kanskje ikek så rart jeg ikek klare å holde på de små spirene mine. Uten for mange detaljer så er mitt liv / min hverdag alt for "pakket" og kroppen min klarer rett og slett ikke å følge med. Skal bruke denne uken til å kartlegge hvilke endringer som er nødvendige. Jeg har tro på at om jeg /vi (dette gjelder jo hele familien) klarer å legge om hevrdagen slik at vi får noen pusterom, da skal jeg også klare å fullføre en ny graviditet. Har du gjort deg noen tanker rundt dette?

 

Ønsker deg lykke til i dag og hører veldig gjerne om "resultater".

 

Klem fra meg!

[litho]

Hei igjen, kjære nungo!

 

Legetimen gikk fint. Tok ikke blodprøver allikevel, men legen sender henvisning til gyn for å se hva vi kan gjøre. Mener det er viktigere. Skal til en annen enn sist for å få en vurdering til. Han mente ikke det var nødvendig å gjennomgå dette en gang til for å få hjelp videre. Fikk også sykemeld. ut denne uka og delvis neste uke. Glad for at jeg får muligheten til å komme meg litt ovenpå igjen.

 

Jeg har det vel som deg med fullt program alle dager og konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker. Har vel allikevel fått hverdagen til å fungere uten alt for mye kjas og mas. Men det betyr å planlegge middag for en uke fram i tid, en storhandel i uka, planlegge når jeg skal trene for å få kabalen til å gå opp osv. Det kreves generelt mye planlegging og er lite plass for slingringsmonn. Nå har jeg en liten "fordel" kanskje og det er at datteren min er hos faren sin to dager annenhver uke. Da får jeg litt tid til å tenke på kjæresten og meg selv.

 

Ellers har jeg lett for å stresse meg veldig opp for ingenting og det har jeg lovet meg selv og kjærsten at jeg skal slutte med. Jeg jobber hardt for å klare det, og jeg har blitt mye flinkere i løpet av den siste tiden.

 

Håper tingene ordner seg for deg og at du finner en måte å løse dette på. Vil ellers si at legen min hevder at det ikke er mulig å stresse fram en abort. Sitter det så sitter det. Men for egen del og familiens del er det veldig viktig å få orden på dette. Det tapper en helt for krefter.

 

Lykke til med kartleggingen, det ordner seg for snille jenter vet du!

 

Klem