Dritt lei av å vente...

[Vårill]

Da jeg meldte meg inn i bim, fant jeg ut at nicket mitt skulle være Ventepusen. Mannen min liker å kalle meg pusen, og jeg liker det (sikkert litt klisje, men vi liker det Og så tenkte jeg: denne pusen (meg) VENTER på å ta en test... Og det gjorde jeg. Da den viste positiv, VENTET jeg på at jeg skulle nå uke 12 og vi kunne fortelle det til folk. Men så kom vi aldri til uke 12. I uke 10 hadde jeg en MA, og eventyret om den lille spiren var over. Så VENTET jeg på mensen igjen. Da den endelig kom, var det godt å kjenne at kroppen var "igang" igjen. Men vi hadde bestemt oss for å ikke starte prøving før i mai (personlige grunner), så da VENTET jeg på mai. Når mai kom VENTET jeg på mensen, og når den kom, VENTET jeg på eggløsning. -Og så VENTET jeg til IKM. Men når jeg hadde drømt om at et nydelig blått kryss skulle lyse mot meg, så banket det slemme tanta på døra. Så var det bare å VENTE til neste EL, til neste IKM... Og når dette ikke funka da heller: VENTE på neste EL deretter og påfølgende IKM. osv, osv...

 

Jeg vet 4pp ikke er så mye. Men siden jeg mistet i oktober i fjor, og har nermest vært besatt av "baby-tanker" i snart et år nå. (Har egentlig ønska meg barn leeenge, men i fjor var det først vi syntes det "passet") Nå føler jeg at det er like før det klikker her... I dag begynnte jeg å grine da jeg så at jeg spottet. -Hallo?!

 

Jeg er så forbaska lei av å vente!

 

Planla at nicket mitt skulle vise ventetiden til babyen kom (de ni mnd.), og at det skulle være en koselig og spennende tid. Men det er visst blitt en endeløs venting på bare å BLI gravid!

 

Fler?

[På'n igjen:)!!]

4 pp er 4 skuffelser!! Og det er mange nok for den som prøver. Jeg kjenner meg godt igjen og er lei av at folk sier jeg jo ikke har prøvd så lenge.. Jeg hadde en SA i desember (ble gravid på første forsøk). Vi ønsket å prøve på ny med en gang, og jeg tenkte at jeg skulle bli fort gravid igjen fordi det gikk så greit første gang. Men der tok jeg feil gitt... Kroppen min brukte nok noen mnd på å komme i gjenge igjen. Har kun at stabil syklus de siste tre fire mnd. Men likevel fortsatt ikke blitt gravid. Fikk høre en gang at noen kvinner må gå gjennom hele svangerskapet før de blir gravide igjen, fordi kroppen er innstilt på det eller no.. Jeg hadde termin i begynnelsen av august, så hadde håpet denne måneden. Har IKM på mandag, tok test i dag, den var negativ og jeg begynner å miste håpet...

 

Er så dritt lei av å stadig bli skuffet. Også sier alle at jeg bare må ta det med ro for jeg har jo blitt gravid før så da vet jeg jo at vi får det til. Men hva hjelper det når TR stadig kommer tilbake???