Anonym bruker Skrevet 1. september 2006 #1 Skrevet 1. september 2006 Sambo syns at fødsel er ekkelt, og har alltid sagt at han ikke ønsker å være med på en fødsel. Nå sier han at han kan være med hvis jeg vil det, men han takler ikke å se noe. Han vil ikke se bilder av det en gang. Jeg vet ikk om jeg vil ha han med fordi jeg er redd det kan ødelegge sexlivet vårt forever. Hva syns dere jeg burde gjøre? Føde alene, eller risikere et liv uten sex?
somm@r Skrevet 1. september 2006 #2 Skrevet 1. september 2006 Da vi skulle ha førstemann, var mannen min også slik. Jeg sa at han kunne bli med til å begynne med og heller gå ut om det ble for mye. Som bakvakt hadde jeg søsteren min som kunne møte på 15 min. Vi snakket lite om fødsel og sånn på forhånd. Han ble hele tiden og angrer ikke et sekund. Med andremann var det selvsagt at han ble med og denne gangen også. Jeg ville ikke yvunget han, noen menn får problemer etterpå. Han kan også få en samtale med jordmor om han vil det. Lykke til.
Brillemamma Skrevet 1. september 2006 #3 Skrevet 1. september 2006 Mannen står jo ikke akkuratt der nede og ser når barnet kommer ut da! Hans plass er oppmed deg!
Stratos med 3 barn Skrevet 1. september 2006 #4 Skrevet 1. september 2006 Når selve fødselen pågår kan han jo sitte ved sengen din med ansiktet vendt mot ditt ansikt og ryggen vendt mot fødseskanalen. Det er kanskje en løsning. Ellers fortår jeg hva du mener, men som trøst kan dette skje oss alle (at menna får se mer enn de tåler). Skjedde ei venninne av meg, men etter en stund så fikk mannen hennes bearbeidedet det, så du går nok ikke inn i sølibat tilværelsen for alltid. Lykke til!
Rut Bram Skrevet 1. september 2006 #5 Skrevet 1. september 2006 En fødsel har overhodet ingenting med sex å gjøre!!! Jeg ville ha tatt ham med på fødselen, og få det inn i både ditt og hans hode at dette ikke har noe som helst med sexlivet deres å gjøre. Både du og han vil gå glipp av noe vesentlig ved det å bringe et barn til verden hvis han ikke er med, mener nå jeg. Du trenger støtten hans, og som flere sier her, han trenger ikke akkurat stå foran og kikke opp i deg akkurat når du føder. Han bør ha respekt for at en fødsel er en tøff ting å gå gjennom, både fysisk og pskykisk, og hvis han ikke stiller opp for deg kan det ødelegge forholdet mer enn hva et dårlig sexliv kan! Å gå gjennom en fødsel alene unner jeg faktisk ingen som har mulighet til å velge noe annet. Ta ham med, og hvis han er en type som pga av fødselen ikke klarer sexen etterpå, så er han faktisk ikke verdt å samle på!
Anonym bruker Skrevet 1. september 2006 #6 Skrevet 1. september 2006 Samboeren min har sagt klart i fra at han ikke har lyst til å være med, tenk om han ikke tåler det, aldri kommer over det, aldri vil ha sex med meg igjen osv. - Og jeg har sagt like klart i fra at han vær så god skal være med... Jeg har vel heller ikke lyst til å "være med" og hvorfor skulle jeg "tåle det" noe bedre enn han? Det er jo like mye hans barn som mitt, og når jeg trenger han, så skal han jammen være der også! Tror nok han kommer over det etter hvert. Jeg ville i hvert fall ikke føde alene! Samboeren min var med på keisersnitt sist, og hadde ikke lyst til det heller - men i ettertid har han angret på at han ikke reiste seg og så på idet de løftet henne opp fra magen, så jeg tror at de ikke tenker så mye på hva som skjer når de er midt oppi situasjonen!
monicah Skrevet 1. september 2006 #7 Skrevet 1. september 2006 Jeg skal føde alene. Gubben har sagt han kan være med, men at han egentlig ikke har lyst. Så det er opp til meg. Han besvimte på ultralyd sist og er livredd for sykehus. Kunne aldri tenkt meg å ta han med så lenge han ikke ønsker. Tror ikke en fødsel kommer til å forandre sexlivet, en fødsel har ingenting med sex å gjøre. Håper du finner en løsning :-)
Line :) Skrevet 1. september 2006 #8 Skrevet 1. september 2006 Sier som mange av de andre...han trenger ikke å se der nede... Det har ikke min mann gjort noen av gangene. Han har holdt seg ved hodeenden og vært støtte for meg. Lykke til.
CecilieTerese Skrevet 1. september 2006 #9 Skrevet 1. september 2006 e veit ikke om eg e enig i at mannen e rar bare fordi han ikke vil være med på fødselen. Om samboeren min hadde sagt at han egentli ikke ønska å være med på fødselen så hadde e respektert det, selv om det såklart hadde vært sårt. Men syns det e alt for mye press for tiden på at mannen skal gjøre ditt og datt. Selv om man ikke står der nede og ser på, så kan det jo være ei veldig stor påkjenning for noen. Tror ikke det har med sexlivet å gjøre, tror det handler mer om at de ser den de elsker har det innmari vondt, blod osv.
Rabalder "Fødeklar" Skrevet 1. september 2006 #10 Skrevet 1. september 2006 Jeg ville nok ha tatt han med på en time til jordmor for en samtale jeg. La jordmor fortelle han om fødselen og slikt.Og forsikret han om at han trenger jo ikke akkurat å se der nede. Hvis en fødsel skulle ødelegge for sexlivet så etter min mening kan det jo ikke vært helt toppers fra før. Vi kvinner er jo skapt for å føde det er jo en ting mannfolka bare må akseptere. (Ingenting av dette er ment som kritikk til noen.)
zitapus Skrevet 2. september 2006 #11 Skrevet 2. september 2006 Min mann var veldig skeptisk til å begynne med, ville helst ikke være med på fødselen fordi han mente at det ville bli en for "sterk" opplevelse. Han er litt sånn type at han holder seg unna ting som han er redd for å ikke takle, vil ikke utsette seg for det. Jeg sa at det var det eneste jeg kom til å kreve av ham at han var der for meg for det er jo liksom jeg som skal gå igjennom alle smertene. Vi snakket om det litt og ble enige om at han skal bli med og så heller gå ut hvis det blir for ille. Han skal heller ikke se "nedi der", han får holde seg hos meg. Så nå er han helt innstilt på å bli med. Jeg ville ikke tvunget han til å være med hvis han syntes det var en grusom tanke, da er han ikke til noe hjelp heller. Da er det bedre å ha med mor eller søster. Men jeg synes absolutt at menn som er engstlige bør snakke med jordmor, og så kan de alltid gå ut på gangen, det er ingen som dømmer dem for det (forhåpentligvis).
OktoberPrins kom 20.10 Skrevet 2. september 2006 #12 Skrevet 2. september 2006 Tror de takler mer enn de klarer, men jeg skjønner godt at de gruer seg fælt. Fødsel har jo ingenting med sex å gjøre for oss, men vi harjo også innstilt oss på at kroppene våre er et redskap for å bære frem,føde og mate barn, men mennene våre har jo tross alt et helt annet syn og forhold til vår kropp.. De forbinder jo nettopp underlivet vårt med sex og forlystelse( og godt er det:)), og er nok redd for å se blod og åpning... Min svoger fikk se min søster "by mistake", og brukte litt tid på å komme over det synet, han syntes det var fælt at han var skyld i noe så guffent syn:) Jeg forventer at mannen min er med med hele veien i åpning og håper jo at han da ikke tar sjansen på å gå glipp av utdrivingsfasen, men dersom han holder på å gå i bakken så sender JEG ham ut. Har bare bruk for ham dersom han er der for å støtte meg, trenger ikke en som svimer av og som jeg må passe på Pappan min satt på gangen med en fødsel og var med på en(fikk ikke lov å være med den ene gangen) og han synes det var enda verre å ikke vite hva som foregikk, da følte han at han mistet kontrollen, så det er jo en tanke det og..
hamster1, nydelig jente 28.10 Skrevet 2. september 2006 #13 Skrevet 2. september 2006 Det er ingen grunn til at han skal sitte og se der nede når ungen skal ut.. Han skal sitte oppe ved hodet ditt, gi deg kalde kluter i ansiktet osv. Under åpningsfasen så har du jo en "kjortel" på deg, da kan han masserer ryggen din osv.
hamster1, nydelig jente 28.10 Skrevet 2. september 2006 #14 Skrevet 2. september 2006 He he.. huff... en mann som besvimer av Ul tror jeg muligens også kan være til mer "heft og plunder" enn hjelp under en fødsel. Gubben ble helt hvit i ansiktet da jeg tok keisernsitt og ble bedt om å se en annen vei, ennå han satt oppe ved mitt ansikt.
Anonym bruker Skrevet 2. september 2006 #15 Skrevet 2. september 2006 Jeg er mann og mener at det må være frivillig og et samspill mellom foreldrene om han skal være med eller ikke. Personlig har jeg tenkt til å være med men gleder meg med skrekkblandet fryd for å si det pent. Hvis mor absolutt vil og far absolutt ikke vil at han skal være med blir det jo et lite dilemma....men man skal jo ikke true noen til å delta på noe man ikke vil. Uansett har et nei fra mannen absolutt ikke noe med kjærlighet å gjøre (tror jeg da)...
Anonym bruker Skrevet 4. september 2006 #16 Skrevet 4. september 2006 Jeg har lest flere av dine inlegg og ofte så er du svært kritisk av andre menn og andres forhold. Her skriver du at en mann ikke er verdt å samle på hvis han ikke klarer sexen etter en fødsel. Det er faktisk ikke uvanlig at en mann får litt problemer med akkurat dette i en liten periode etter en fødsel. Det kan ta litt tid før han kommer over at hans lille barn kom ut derfra. Så nei, en fødsel har ingenting med sex å gjøre, men menn kan likevel assosiere dette med fødselen og babyen, og det kan ta litt tid før han kommer over assosiasjonen. Hva med å ha litt forståelse for at ingen er like, alle har vel sine svakheter, og det betyr ikke at han ikke er verdt å samle på. Dette vet vel du fint lite om.
Rut Bram Skrevet 4. september 2006 #17 Skrevet 4. september 2006 Hei, skjønner jo at noen kan synes at jeg er litt krass... jeg skriver bare det jeg mener og det som er riktig for meg, jeg tenker at det er det disse sidene er til for, å ytre sine meninger. Jeg er kanskje litt for mye "feminist" for noen, men er så lei av å se andre jenter bli behandlet dårlig eller at de lar seg behandle dårlig av mennene sine.... derfor engasjerer jeg meg ofte (og ja, kanskje litt for mye) når det kommer innlegg som jeg leser som "negative" i forhold til hvilken respekt mannen har for kvinnen... Som regel kommer det andre innlegg som sier andre ting, derfor ordlegger jeg meg kanskje litt for krast for noen...
♥sjiga♥ Skrevet 4. september 2006 #18 Skrevet 4. september 2006 har du noen andre som du kunne tenkt deg å ha med en veninne eller søster eller mor tante el. ser det er en som skriver om at hun lagde avtale om at mannen kunne gå ut når det ble for mye det kan være lurt. ikke tving han til å være med det kan hende han føler at han må men at han er redd for det som skjer fordi det er jo tross alt ukjent. men jeg tror det er viktig at dere prater om det hva han vil og hva du vil og hvilke alternativer som er. har selv en bror som hadde lyst å være med sin kone og han var mend men det ble hastekeisersnitt og han klarte ikke å være med til andre man for han ble så skramt. du vet, det er skremmende for en mann og se sin elskede ha så vondt og ikke kunne gjøre noe for å lette det for henne. ja det kan være ekkelt å se men helt erlig så skal følget stå og holde den fødene i hoden og skape trygghet og støtte til henne og føler han at han ikke klarer det så er det kaansje best at en annen får den jobben. men du bør fortelle han at han ikke skal stå og se der nede men være oppe hos deg, og at de som har vært med syntes ofte at det er en fantastisk opplevelse og se sitt barn nyfødt når det kommer til verden. lykke til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå