Jeg er så lei meg...

[ragens]

...for nå ser det ut til at det er helt slutt for kjæresten min(?) og meg...

 

Vi har hatt en del trøbbel med ungene våre. Han har to og jeg ei,og hans eldste er ikke så begeistra for meg...

 

Og etter mye styr de siste ukene,så har det blitt sånn at nå ser det ut til å være slutt..,og jeg klarer ikke å slutte å gråte..

 

Jeg er jo så innmari glad i han..

 

Han sier at han er glad i meg,men at akkurat nå betyr venner og frihet mere...,og det er jo ei dårlig unnskyldning..,og det føles som ei løgn også..

 

Jeg har tidligere blitt spådd at vi ville ha det tøft ei stund,men ingen som har sett brudd...

 

Er det noen som ser hva som skjer videre med oss..?

 

Finner vi tilbake til hverandre,og møtes vi i helga?

Vi har barnefri begge to...

 

Fødselsdatoene våre er:

Han: 18.09.76

Jeg: 24.10.74

 

Jeg blir veldig glad for svar,uansett hva det måtte gå ut på...

 

Klem

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Hei:)

Hos dere to fikk jeg opp en hel masse følelser.. For det første er dere veldig betatt av hverandre, er glade i hverandre. Dere passer sammen på mange områder, men det er ikke alltid så lett å få et forhold til å fungere..

Men når jeg ser dere to, er det en kjempekraftig, markert linje mellom dere, som på en måte skiller dere. Kan virke som om det er symbolet på at det er ugjenkallelig slutt.

 

Men dette trenger ikke å stemme, altså. er veldig ny i dette, og kan "se" ting, men er usikker på hvordan jeg kan tolke det.

 

Uansett; lykke til

*klem*

[ragens]

Tusen takk for svaret fra deg,og du har rett i at det er masse følelser hos oss...

Han føler at han trenger tid med venner og sin fritid,og jeg tror ikke at han helt forstår at jeg synes det er helt greit at han har sine ting,så lenge han også kan prioritere meg innimellom..,for jeg vil jo også ha mine venninner og hobbyer...

 

Vi bor ikke sammen,og jeg er vant med å være alene,har vært singel i 6 år før jeg møtte han. Og jeg har selvsagt møtt andre intressante menn i disse årene,men ingen som jeg har kalt for kjæreste,og ingen som har ligget over så lenge jenta mi var hjemme,og ingen som jeg har turt å vise MEG til..,og det er vanskelig for meg å tørre å stole på noen,etter noen vanskelige opplevelser med faren til jenta mi..

 

Og nå føler jeg at jeg "faller" sammen igjen..,og jeg har det så utrolig vondt...

 

Jeg har blitt spådd graviditet i nærmeste framtid,og at han og jeg skal klare oss,men så ble det desverre ikke sånn..

 

Vil jeg finne gjensidig kjærlighet igjen da..? Og er det lenge til..?

 

Klem

 

[ragens]

dytt

 

[ragens]

...dytt...

[ragens]

..og jeg dytter litt til..

[ragens]

..og jeg dytter meg oppover igjen...

[ragens]

..jeg prøver å dytte meg opp i dag også jeg..

[ragens]

dytt