Alene?

[Matja]

Jeg må bare spørre om det er andre som er i min situasjon... Barnefaren min bor i England, og vi hadde bare en kort romanse for 3 uker siden. Vi har kontakt fremdeles og har veldig lyst til å møtes igjen, men det er jo litt vanskelig da... Hvis han skal bli kjent med barnet sitt så må jo en av oss flytte, og jeg vet ikke om jeg har så veldig lyst til å flytte til England.

 

Jada! Sikkert mange som vil si at dette var utrolig dumt gjort og bla bla bla, men saken er den at jeg tok en angrepille som ikke virket. Men nå gleder jeg meg da:)

 

Så altså; er det noen andre alenemødre her?

[Lurv]

Jeg er alenemor, og blir det igjen nå. Pappaen bor i nærheten, men vi kan ikke bo sammen nå. Så i mai blir jeg aleme med to spennende!

[Matja]

Er du også alene? Så fint at jeg ikke er den eneste:-) Er det samme pappa til begge?

Du har kanskje litt annerledes utgangspunkt hvis pappan er norsk statsborger, eller iallefall bor i Norge? Min bor jo i England, og jeg vet ikke om han har så lyst til å flytte til Norge... Vi får se. En av oss må jo flytte hvis han skal ha kontakt med barnet sitt, og det blir ikke meg:)

Jeg må undersøke alle rettigheter og lover og regler, men vil ikke gjøre det før jeg er helt sikker på at det går bra dette her!

 

Jeg får spørre deg om alt jeg lurer på når jeg er klar for å få svar da:)

 

Kan jeg forresten spørre hvorfor dere ikke kan bo sammen?

 

 

 

[Lurv]

Det er samme far ja Hvorfor vi ikke kan bo sammen... tja... fungerte ikke så veldig bra. Vi bodde sammen i 4 1/2 år og for litt mer enn et år siden flyttet han. Det var mange ting som gjorde at vi til slutt fant ut at det var det beste. Så får tiden vise hvordan det går vidre? Ting må i allefall forandre seg for at jeg noen ganger skal kunne leve sammen med han igjen..

 

Ting blir selfølgelig annerledes for meg siden pappaen bor i Norge, og også i samme by.. han vil jo også ha kontakt med barnet Men det er sikkert flere på "snart alenemamma" som har far i utlandet. Kanskje de kan svare på dine spørsomål som konkret omhandler det? Du kan uasett spørre meg dersom det er noe du lurer på

[Matja]

Aha...

Jeg håper jo at den engelske kjekkasen skal komme til Norge da, men det er jo egentlig litt for mye for langt. Bestekompisen hans skal flytte hit (mest sannsynlig), så da har han jo iallefall en...

 

Det verste med å være alene er å si fra til mamma og pappa. Mine brødre (har 3 av dem) har alle begynt i "riktig retning", med kjæreste først, så samboer, så barn... Jeg er yngstemann og eneste jente, så jeg må jo gjøre ting litt annerledes ;-)

Er redd de skal føle det som en "skam" liksom. Iallefall mamma, for hun kan til tider være veldig "dramaqueen".

 

Før engelskmannen reiste hjem, og før han fikk vite at jeg var gravid, så snakket vi jo om å møtes igjen, for vi likte hverandre veldig godt, men det er jo klart at det er litt vanskelig når alt er så usikkert enda...

Hvor lenge er det egentlig usikkert med tanke på spontanabort? Jeg er nå akkurat 5 uker på vei, og går inn i min 6 uke nå. Blir det liksom mer og mer sikkert, eller kan det skje noe i morgen eller neste uke liksom? Vet du noe om det? Jeg vet jo at det kan skje noe egentlig når som helst da, men man er vel mer sikker etter de 10-12 første ukene?

 

Takk for at du svarte meg:)

Har ikke vært inne på den andre siden du snakket om, og er litt redd for sånn der "typen min er en dust som ikke gidder å stille opp" greier, for det orker jeg ikke...

 

Huff, jeg skriver og skriver. Bergenser nemlig ;-)

Snakkes!

[Lurv]

jeg mistet i uke 8 i vår.. alt var "normalt" fram til da... sånn jeg har forstååt det er deg ganske trygt etter uke 10, spesielt hvis man har sett hjertet på ul, men "mange" begynner å blø etter akkurat 12 uke hvis fosteret har vært dødt (ma) grunnen til det er at fosteret overtar sin egen blodforsyning da, og at kroppen oppdager det da dersom det er dødt.. Så egentlig kan alt skje når som helst, men sansynligheten for at det skal gå bra blir større og større for hver dag som går...

Forstår at du ikke gidder sånn "pappaen gidder ikke stille opp"-greier, men hvis det er noe spesifikt du lurer på (som ikke jeg kan svare på...) så kan du sansynligvis få svar der

 

Gruer meg også litt til reaksjonene jeg vet jeg kommer til å få, men man må egentlig bare fortelle at man er glad for dette, og så overste alle som ikke kan holde munn... Når har du tenkt til å fortelle?

 

[Matja]

Hei igjen,

og takk for svar! Jeg får svar på masse her inne, og syns egentlig det er flott med sånn støtte!

 

Jeg har fortalt om graviditeten til mine nærmeste venner, for det er jo de som vil være her hvis det skulle skje noe. Men til nå er det vel 6 stykker som vet det. Hun ene fikk vite det fordi jeg begynte å grine da vi snakket om hennes graviditet. Hehe:) Hun er 10 uker på vei, og det fikk jeg vite på fredag. Er jo så emosjonell til tider at det ikke er sant! Hun skjønte jo ingenting, så jeg måtte jo bare si det:)

 

Til mamma og pappa skal jeg fortelle det når jeg er 10 uker på vei. 8. oktober reiser jeg til Bergen, så da er det bare å fortelle det når jeg har kommet hjem. Tenkte å gi en sånn smekke som det står "mor-mors elskling" på, og se om mamma tar hintet ;-)

Når sier du det da? Når har du termin forresten?

 

Jeg har sluttet å grue meg til å si det, men jeg har begynt å grue meg til å ha ansvar for et lite barn... Litt skummelt!! Lurer litt på hva i all verden jeg holder på med liksom. Ikke har jeg hørt fra pappan heller! Han er så sløv altså!

Jaja:) Sånn er livet!

Jeg lurer forresten på en ting til... Er det lurt å bære tungt? Jeg vil ikke si noe på jobb enda, og skylder på ryggen hvis jeg må bære, men helst vil jeg ikke bære i det hele tatt... Hva tror du?

 

Ha en fin dag da:)

[Lurv]

hadde skrevet et kjempelangt svar, men klarte å slette det!! Får begynne på nytt....

 

Når det gjelder løft, er det et omdiskutert tema. Noen mener tunge løft øker sansynligheten for sa, og i andre land anbefaler de ofte at man ikke skal løfte i 1 trimester av denne grunnen. I norge anbefaler de ikke dette så fremt det ikke er snakk om en "truende abort" (blødninger) Det anbefales at man skal løfte innenfor grensene sine, så dersom du får vondt, bør du løfte lettere.. som vanlig med andre ord

 

Jeg var hos lege idag og fikk termin 1 mai. men min egen (regnet ut fra el) er 3 mai. JEg bruker den her fordi jeg VET at den er den riktige! Jeg er litt usikker på når jeg skal fortelle om spiren i magen.. hadde egntlig en ide om å vente til etter uke 12, eller til 11+0.. da er det min datters fødselsdag og jeg tenkte det kunne være fint om hun fikk vite det da Men... det hadde på mange måter blitt enklere hvis alle visste det.. og så begynner det å vises!!

MAmma er borte til om en uke, og jeg skal derfor ikke fortelle noe før etter da. Dan dagen hun kommer hjem har jeg gått en dag lenger enn det jeg gjorde da jeg mistet i vår, og jeg tror det vil føles riktigere å fortelle etter det. Håper bare jeg ikke blir avslørt før det!

 

Jeg synes det hørtes ut som en go ide og la mammaen din få vite det på den måten Da min bror ventet sin første ga de mamma og pappa sånne korte der det står om "bestemor" og "bestefar" i julegave og signerte "fra oss og den lille i magen" Pappa forsto det med engang han så kortet og leste det siste med en gang Mamma begynte på begynnelsen og leste alt.. Hun gråt og gråt og kom aldri til "og den lille i magen.." hun forsto det ikke og pappa måtte be henne lese! Veldig morro å se på, og en fin måte å fortelle Jeg tenkte jeg skulle la min datter få fortelle at hun skal bli storesøster (så slipper jeg.. *hehe*)

[Matja]

Hehe:)

Kjempelurt å la datteren din fortelle den store nyheten. Få henne til å si det på telefonen, og dra ut kontakten en ukes tid:)

Guri, kanskje jeg skal gjøre det med mamma! Nei, det er nok ikke så lurt... De skal på ferie i 2 uker nå, så jeg tror ikke jeg skal si noe før de kommer hjem, nei... Det er litt skummelt dette!!

 

Jeg prøver å lese meg til det meste, og syns egentlig babyforum har mer utfyllende uke-for-uke rapporter. Er nå 5+3, og har termin 8. mai. Du slo meg med 5 dager der, gett! Jeg vet nøyaktig hvilken dag det skjedde på, så det blir litt rart hvis legen sin (og ul) blir veldig annerledes...

Jeg skal til legen på fredag, og det gleder jeg meg til. På en måte gruer jeg meg litt også, for jeg er så redd for at han skal si: Men du er jo ikke gravid!

Jeg tror jo liksom ikke helt at det er sant da, til tross for alle symptomene!

 

Nei, nå skal jeg på kanotur med jobben. Det vil si, jeg skal bare sitte og kose meg, så kan de andre være i kano! Er ikke så god på det der, nemlig!

 

Ha en fin kveld da!

[Lurv]

med første fikk jeg forandret termin på ul til en uke sinere, noe som var helt teit siden jeg kunne si på klokkeslett når hun ble laget! Men sædcellene kan jo leve opp til 5 døgn, så selv om du vet når du hadde sex kan de i teorien flytte terminen 5 dager... Denne gangen vet jeg når jeg hadde el, og de kan bare si hva de vil.. jeg tror jeg kommer til å få termin flyttet på ul!

 

Ha en fin kveld du og!

[Matja]

Ja, disse sædcellene har levd godt inni meg iallefall, for jeg tok jo en angrepille samme dagen som det skjedde, men likevel ble jeg gravid!! Skjønner ikke det, men det er jo tydeligvis bare en falsk trygghet.

 

Jeg har begynt å bli veldig usikker på om jeg gjør det riktige, og lever på en skikkelig berg- og dalbane!! Vil, vil ikke, vil, vil ikke... Vil? Det er jo sikkert dødstøft å få et barn, og så i tillegg være helt alene! Hva tenker du? Jeg føler meg skikkelig dødsredd rett og slett!! En baby...

 

Når er det vanlig at man går på ul?

 

[Lurv]

nå er jeg ikke helt sikker på hvordan angrepiller fungerer (måtte lese på pakningsvedlegget på min pakke, men ble ikke klokere der...), men er det ikke sånn at det skal forhindre at et befruktet egg fester seg? Hvis eggløsningen var mange dager etter sex, kan det jo være derfor det ikke funket? At progresteronnivået på den tiden ikke var høyt nok til at det fungerte som det skulle? Synes i allefall det høres logisk ut....?

 

Forstår godt at du er usikker noen dager, og det vil jeg tro er normalt uansett om det er uplanlagt eller planlagt. Det er jo som å gå inn i et mørkt rom der du ikke vet hva som venter deg... Det kommer til å gå bra!! Dette er ikke noe du kommer til å angre på!! EN BABY!!

 

Jeg gleder meg!! Jeg er spent på hvordan det blir (også i svangerskapet), men akkurat nå er jeg ikke så bekymret! Nå har jo jeg "jukset litt" fordi jeg har gjort dette før... Ble gravid i april ved at kondomen falt av, og hadde alle "panikktankene" da Jeg gjorde liksom unna det meste av de tankene da, og fikk i tillegg diskutert mye med pappaen. Da jeg mistet fikk jeg et ekstra perspektiv på det hele, og jeg vet at dette er det riktige for meg! Utrolig hærlig å vite det så sikkert I tillegg har jeg fått snakket mye med pappaen etter jeg mistet, om hans tanker, og jeg vet at han også ønsker dette Jeg har det med andre ord veldig bra, men pappaen er mye mer usikker.. han plages med at han føler "jobben er gjort" og at han har lite kontroll nå.

vi forsøker å snakke om ting når tankene dukker opp, og jeg har sakt at han får være med på det han vil.. så det ordner seg nok etterhvert for han og vi har vært travle begge to i det siste og har egentlig ikke snakket serlig sammen etter jeg testet positiv.. det er sikkert derfor han plutselig sitter med de tankene.

 

Ordinær ul er mellom uke 17 og uke 19 en stund til enda med andre ord...

[Matja]

I går ble jeg skikkelig redd, for jeg blødde litt sånn typisk mensenaktig, men ikke ferskt blod. Det var også bittelitt klumpete, men jeg vet ikke helt... Folk her inne skriver jo om det meste de har opplevd, og det er jo så mye som er normalt! Skal til legen i dag, så da får jeg høre hva han sier. Håper han sier at alt er som det skal

 

Det er positivt at dere snakker sammen, og at du vet hvordan pappaen føler det. Jeg vet jo ingenting om hva engelskmannen tenker! Det eneste han sier er at han håper at jeg har det bra, og at han ikke vil at jeg skal være redd. Jeg forer ham med informasjon nemlig, sender mailer med ting og tang jeg finner her inne (feks uke til uke rapportene), men han sier ingenting om hva han tenker på... Jaja, det går seg vel til

 

Snart helg... I morgen har jeg bursdag, og da er det egentlig fest hos meg, men jeg vet ikke helt om jeg orker. Mulig jeg sier det til de som kommer (det er jo mine nærmeste venner), sånn i tilfelle jeg ikke har lyst til å gå ut. Hvis det går galt er det jo de som kommer til å trøste meg likevel:) Vi er jo så mye sammen at de vil fort merke om det er noe galt eller ikke...

 

Håper du får en fin helg!

Klem

[Lurv]

Gratulerer med dagen! Hva fant du ut om festen? fortalte du det?

Hvordan gikk det hos legen? blør du enda?

[Matja]

Heisann!

Jeg fortalte det til hele gjengen, og de har vel aldri vært så stille før. Jeg var superstresset hele dagen, og bare måtte si det. De er jo mine beste venner, og hvis det går galt så kommer de til å få vite det uansett, og det er jo også de som kommer til å trøste meg da.

 

Jeg blødde bare den torsdagen. Ikke noe mer. Nå har jeg begynt å bli kvalm. Våknet i går morges og var helt ute!! Hadde ikke lyst på noe. Jeg har nettopp spist frokost nå, for jeg var hos legen og tok noen blodprøver, og da måtte jeg faste! Skikkelig ille! Det eneste som hjelper mot kvalmen har jeg funnet ut det er å spise, men det kan jeg jo ikke gjøre!!

Jeg skulle egentlig ha hatt med urinprøve også da, men legen hadde glemt å si fra om det, og jeg sjekket jo ikke arket han hadde skrevet på, så jeg må inn igjen i morgen. Da får jeg svar på den med en gang, men blodprøven måtte sendes inn. Jeg tror jo fremdeles ikke helt at jeg er gravid jeg da, selv om alle symptomene er der...

 

Vet du om det er vanlig å få vondt i korsryggen? En venninne av meg snakket om det en gang i tiden, men jeg husker ikke om jeg husker feil. Av og til har jeg skikkelig vondt! Og puppene er skikkelig ømme, kan bare glemme å gå fort, jeg er kvalm og er trøtt hele tiden... MÅ jo være gravid da ;-)

Det var iallefall ikke noe galt som skjedde på torsdag. Det er jeg overbevist om.

 

Hvordan går det med deg?

[Lurv]

Det er helt normalt med smerter i korsryggen og også ømme pupper.. er plaget av begge tingene selv også! En del av det å gå gravid! Så bra at du sluttet å blø stol på følelsen din! Alt er ok

 

Hvorfor kan du ikke spise for å unngå kvalmen?

 

det går bare bra med meg Jeg er trøtt og så kjennes det ut som jeg er dehydrert, men ellers alt vel På onsdag er jeg 7+1 og like langt som da jeg begynte å blø da jeg mistet i mai.. blir litt spennende å gå over den "grensen" HAr en veldig god følelse denne gangen, så jeg tror det blir baby i april/mai

[Matja]

Jeg orker ikke å spise, og jeg kan jo ikke spise hele tiden, så derfor spiser jeg minst mulig... Blir kvalm av alt! Men nå har jeg kjøpt noen rundstykker og leverpostei, og sjokonøtt, så forhåpentligvis klarer jeg å få ned noe til lunsj. Syns det virket som en god ide å kjøpe den sjokonøtten, men nå orker jeg ikke tanken på den en gang!

 

Jeg har fått urinveisinfeksjon eller blærekatarr, og har fått medisin nå. Legesekretæren som jeg snakket med syns det var litt tidlig å bli kvalm (jeg er nå 6+3, men folk her inne er jo kvalme så det holder! Det verste er egentlig at jeg er så innmari trøtt!

 

Jeg krysser fingrene for deg og håper det går bra!! Kjempespennende dette! Jeg gleder meg for hver dag, og har sluttet å tenke veldig negativt. Og spesielt siden pappaen skrev her om dagen at "I want you in my life", og syns at det er helt greit å tenke på at han skal bli pappa:) Veldig søt han engelskmannen altså! Bare han får fingeren ut og kommer en tur på besøk!

 

Hvordan står det til med deg da?

[Lurv]

så bra å få positiv respons fra pappaen da Håper det går bra med dere framover!

 

Jeg er 7+3 idag og "på den andre siden! veldig rart! fikk innkalling til ul 27 september. Det er jo ikke lenge til! Gleder meg Idag har jeg vært trøtt og har hatt litt vondt i hodet.. har "frihelg" henne helga så det blir godt å ha litt tid til å slappe av!