Alene på fødselen?

[Anonym bruker]

Noen andre som har eller skal være alene på fødselen??

 

Er så oppgitt om dagene..

Pappan til babyen skal liksom være med,men vi bare krangler&alt er bare kaos om dagene,har vurdert å ikke ta han med..

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre?!

Noen som kan dele erfaring med meg???

[Mamman til Audun]

Jeg har ingen erfaringer å dele med deg, men er i den situasjonen at jeg kunne ende opp på fødestua alene hvis ikke mannen min finner barnevakt til sønnen vår på 2. Si meg, hvorfor krangler dere? Jeg synes du skal tenke grundig over hvor vondt det kan bli for ham hvis du stenger han ute fra fødselen. Og hvorfor ville du eventuelt gjøre det? For å straffe ham, eller fordi du føler at forholdet deres er over?

[Anonym bruker]

du kommer til å angre hvis ikke du tar med pappaen! dessuten tror jeg ikke det løser konflikten heller at du stenger han ute! snakk heller om problemet. så kan det hende at dere ser hva dere har fått å hva dere må være enige for etter at det lille nusket har kommet og han står der med datteren/sønnen sin i armene for første gang!

[Lilje74]

Kanskje han gruer seg? Han trenger sikkert litt oppmuntring og støtte han også. Vi gravide kan nok være ganske selvsentrerte og sikkert enda mer så nå på slutten... I lang tid har vordende fedre hatt mye press på seg for å stille opp og gjør kanskje mye de ikke får alt for tydelig anerkjennelse for... Jeg ville heller ikke stengt ham ute fra fødselen, men forsøkt å snu kranglingen og perspektivet vekk fra det negative og mot det positive... Vi er jo proppfulle av hormoner nå...

[Anonym bruker]

Det kan godt hende at fødselen er det som skal til for at forholdet deres bedrer seg etterpå. I mitt forrige svangerskap kranglet jeg mye med min samboer mot slutten av termin. Jeg slengte flere ganger ut at jeg ikke ville ha ham med meg på føden. Når fødselen først var i gang var det imidlertid ikke et spørsmål, da var det naturlig for oss begge at vi gjorde oss klare og kjørte avgårde. Fødselen ble lang og tung, og min samboer var en enorm støtte. Masserte ryggen min, hentet saft og holdt hånden min når jeg trengte det. Han har iettertid ofte snakket om den torturen han mener jeg gjennomgikk og sier det var fælt å se at jeg hadde det så vondt. Vi ble uansett bedre sammensveiset av det, så det var verdt det.

[Lilje74]

ps: Lykke til :-)

[Anonym bruker]

jeg var alene på siste del av fødselen. sambo var der da jeg lå på den vanlige fødestua, men så skjedde det noe med hjerterytmen til babyen, og jeg måtte kjøres til operasjonssalen i tilfelle jeg måtte ta keisersnitt. slapp heldigvis det, de fikk henne fortnok ut med sugekopp.

 

legen sa at han ikke fikk lov til å bli med inn dit, fordi det kunne bli ganske dramatisk, og hun ville ikke at han skulle oppleve det...

 

jeg syns det var helt forferdelig å ikke ha han der. var bare masse ukjente mennesker (6 mennesker i grønne klær som ikke så vanlige fødsler til vanlig, så alle fulgte godt med når jeg pressa, og de to legene og jordmora som hadde fulgt meg hele kvelden + en barnepleier. var jo ikke akkurat alene, var jo ganske folksomt...)

 

skulle ønske sambo var der og delte det fantastiske øyeblikket med meg, da jeg så jenta mi for første gang. jeg skulle ønske det var han som holde meg i hånda, og ikke en fremmed dame, i det hodet var på vei ut. skulle ønske han slapp å sitte på gangen og være engstlig for at kanskje noe gikk galt...

 

det var det eneste jeg tenkte på mens jeg var der inne, at han ikke fikk være med. og som jeg kjeftet pga det. og da vesla endelig var ute, spurte jeg om noen kunne hente han, men han fikk ikke komme inn da heller. og det tok jo litt tid å få ut resten av guffa, og sy igjen der jeg revna.

 

tenk deg godt om før du nekter han å være med, jeg syns det var helt forferdelig å være der inne uten noen jeg var glad i, og han syns det er ganske fælt at han ikke var der da hun kom. (han er litt lettet over at han slapp å se meg ha det så vondt, men han syns ikke det var gøy å sitte på venterommet i to timer alene)

 

håper alt ordner seg for dere iallefall!

[Anonym bruker]

Mannen min var med sist, men hadde så mye annet å tenkte på at merka ikke så mye til det. Dessuten vart det litt tøft så denne gangen skal jeg si klart fra at jeg vil ha han på sykeshuset men han kan velge selv om han vil være på fødestua, i venterommet eller gå inn og ut. Vi har fremdeles ikke noen til å passe nummer 1 så det er mulig at han ikke kan være på sykehuset heller.

 

Mannen din kan være nervøs og redd og det kan føre til han litt ekstra på tuppene og dere krangler lett. Å straffe han med å ikke la han være med på fødselen er feil for det kan kanskje være det han er redd for og det han ikke vil. Det er blitt så vanlig at menn er med på fødestua at det er blitt et press selv for menn som vet de vil synes det er meget ubehagelig. Det er bedre å si at du vil ha han i nærheten under fødselen, men at du forstår viss han har behov for å gå litt ut og inn eller vente ute så lenge han er nær og kan komme om du skulle trenge han.

[Anonym bruker]

Synes for øvrig ikke at du alene skal bestemme å ikke ta han med, han må jo få bestemme selv også. Han har vel like mye rett til å overvære fødselen som deg selv om du ikke har noe valg.

 

Det er masse hormoner og følelser inne i bildet, og dumt å ta en beslutning dere kanskje angrer på. Kanskje dere kan ta en tur til jordmor sammen og snakke om tingene?

[Anonym bruker]

Akkurat det er jeg uenig i: Hvis du ikke ønsker at han skal være med, så er det du og bare du som bestemmer det! Det er en intim situasjon, du velger selv hvem du vil ha med deg!

 

Men kanskje lurt å snakke sammen ordentlig om ting. Det er jo fælt hvis du skal nekte ham å være med fordi dere krangler. Og uansett synes jeg nok at han har rett til å være med på sykehuset, om han så skal sitte på gangen!

[Anonym bruker]

Mener ikke å stenge han ute...

Vil jo at han skal være med,men siden vi krangler så mye så føles det kanskje dumt ut at alt skal være så `fint&flott` i det ongen blir født?!

 

Vet at han er redd for fødselen,å at han helst vil slippe...

Kan hende at det er grunnen til at vi krangler så mye om dagen..

 

At han bruker det som grunn til å slippe??!! Hmmm...

 

Uansett..håper det ordner seg&takk for alle svar,jenter..

[monix1]

Hei !

Jeg synes ikke du skal stenge barnefar ute fra føderommet når deres felles barn kommer. Hvordan har du f.eks tenkt å forklare det faktum at han ikke var tilstede når barnet blir større? Pga en krangel eller to.

Kan fortelle deg at selv om jeg og barnefar flyttet fra hverandre i februar, skal han få være med under fødselsen nå i september. Det er like mye hans som mitt barn uansett hvordan man snur og vender på det. Ønsker at pappan til barnet skal få den opplevelsen uansett hvordan situasjonen er mellom oss.

[monix1]

Når fødselen først starter kan det være meget godt å barnefaren innen rekkevidde for å få ut litt frustrasjon, klaging, men først og fremst for å hjelpe til under fødselen :-)

Jeg har vært gjennom en fødsel tidligere, og kan ikke si jeg ønsker å være alene under fødselen. Det er så mye som kan skje, og da er det godt å ha noen å støtte seg til, først og fremst den som er pappaen til barnet.

Han har nå tross alt vært med på moroa ved å lage barnet, så da bør han jo også være med når resultatet av moroa fødes:-)

 

[Angela83 #superstolt mamma#]

trur ikkje eg hadde klart meg uten sambo under fødselen... han var veldig god å ha der ja:)

[Anonym bruker]

Kan jo bare informere om at ting er bedre nå..har fått snakket ut om problemene,om ikke alt er bra..skal han i hvertfall være med på fødselen!! )