Anonym bruker Skrevet 1. september 2006 #1 Skrevet 1. september 2006 Har en jente på 5 år med tidligere mann som har misbrukt henne seksuelt. Dette har antagelig ikke fått pågått så lenge, da jeg og barnehagen fattet mistanke ganske umiddelbart.. Veldig lang historie,men enden på visen er at saken ble henlagt, grunnet at han ikke har penetrert henne, og at det derfor ikke finnes fysiske bevis annet enn en 3årings uttalelser og atferd. Jeg er ikke i tvil om at dette har skjedd, hun sier ting som en liten jente absolutt ikke har greie på!!! Nå har min eksmann gått til det skrittet å kreve samvær, etter 2 år!! Jeg må møte i retten 4 uker før termin!!!! Jeg føler det er totalt uansvarlig, jeg må kjempe for min datter,full i hormoner, og samtidig være så bekymret for mitt ufødte barn! Snakket med adv. akkurat nå, og merker at jeg blir så stresset at det UMULIG kan være sunt for den lille!!! Motparten har i utg.pkt avslått å utsette saken pga graviditet!!! Min eksmann er en skikkelig jævel på alle områder, gjorde livet mitt til et helvete under svangerskap og den tiden etterpå, så jeg tenker ikke at han tar hensyn.. Er så fortvilet, føler jeg må leve med ham og hans "gjerninger" som en skygge hele tiden... Har en fantastisk ny mann i livet mitt nå, og har akkurat begynt å skjønne hvordan man har det i normale forhold, og nå kommer alt veltende igjen... Har ikke tårer igjen, sitter bare å skjelver.. Regner ikke med at så mange har erfaringer med akkurat dette, men alle venninnene mine er på jobb, så jeg har bare dere å øse dette utover akkurat nå Er anonym pga saken..
Gjest Skrevet 1. september 2006 #2 Skrevet 1. september 2006 Det er en veldig trist historie du forteller, kjenner at det ryster meg langt inn i sjelen. Synes det er tungt nok å gå gravid, uten slike problemer, det du sliter med må jo være et mareritt. Stakkars deg og stakkars din datter. Er veldig godt å høre at dere har en ny og god mann i livet deres nå, støtt deg til ham og søk den trøst og ro du kan få. Kan ikke si annet enn at jeg mener du må stå på for å få saken utsatt så lenge som mulig, dette er absolutt ikke sunt for deg og den lille. Har du evnt. en annen i familien som kan "kjempe" din og din datters sak (mamma, pappa, søsken el.andre) slik at du slipper å ta hele støyten alene?
Anonym bruker Skrevet 1. september 2006 #3 Skrevet 1. september 2006 Har kjempebacking fra familie og venner, men dessverre er det mor vs far, så jeg må ta hoveddelen... uff dette er ikke greit,kjenner jeg.. Blir jo så engstelig for at alt stresset og adrenalinet kan skade han lille inni magen... Har blitt verdensmester i å skjule hva jeg føler for hun jeg har, blir jo bare takknemlig for hver dag som hun har det bra. Dette trenger man ikke i et svangerskap!
monicah Skrevet 1. september 2006 #4 Skrevet 1. september 2006 Føler virkelig med deg i denne saken. Ta kontakt med legen din. Blir du sykemeldt må saken utsettes. Har ingen andre råd til deg ang utsettelse, men ta i mot all støtte å hjelp du kan få fra familie og venner. Håper virkelig det ordner seg for dere :-) Krysser fingrene for at du får saken utsatt, og at alt ordner seg til det beste.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå