Hvor lenge kan han gråte?

[Anonym bruker]

Har en sønn på 3 mnd som er fullstendig mammadalt. Han "bor" på meg mesteparten av døgnet. Kan sove i vogna på dagtid når vi går tur, men på natta må han sove tett inntill meg. Koselig nok dette, men jeg begynner å bli litt lei av at jeg alltid må være i nærheten når han skal (prøve å ) sove.

Jeg får ikke lagt han om kvelden før jeg legger meg selv.

Har prøvd å holde gode rutiner før legging, amming på soveværelset, hender han sovner da, men sover så kun i 15 min. Dersom jeg legger han i våken tilstand sovner han ikke, dvs. det lengste jeg har latt ham ligge er i en time. Han begynner med sutring, men etterhvert så hylgriner han. Har prøvd å sitte ved siden av senga, gå ut av rommet. (Har tatt opp dette med HS, de sier: han er jo så liten ennå. Greit nok, men han trenger søvn, mer enn meg ihvertfall).

Føler mest på at han får for lite søvn, men kan også tenke meg et par timer uten barn på kveldstid selv.

 

Så mitt spm er: hvor lenge kan jeg la han ligge å gråte når han bare er 3 mnd? Er det for tidlig med "gråtemetode" (a la Ferber light)?

 

Alle gode råd mottas med takk!

[Lille Bill]

Kjaere deg,

 

aller foerst: Det er fryktelig tungt den foerste tiden naar barn sover lite og i korte perioder av gangen. Noen ganger foeler man at man holder paa aa gaa paa veggen - man TENGER jo soevn. Som en venninne av meg sa da det sto paa som vaerst hos oss: Det er en grunn til at soevnloeshet brukes som torturmetode.

Likevel ville jeg ikke latt barnet mitt ligge alene og graate.

Jeg foeler at den sikkerheten og tryggheten som soennen min trenger om dagen - den har han ogsaa behov for om natten. Derfor valgte vi, da Booo var seks maaneder, aa samsove med ham. Han sover i vaar seng, det vil si at jeg er tilgjengelig for kos og pupp naar han har behov for det, jeg behover heller ikke aa staa opp for aa amme og det gjoer ting lettere. I begynnelsen vaaknet han fortsatt mange ganger i loepet av natten, men for meg var det likevel mye enklere aa ha ham tett inntil meg - min egen soevnforstyrrelse ble holdt til et minimum, og jeg vaaknet uthvilt.

 

Naar det gjelder det aa sovne om kvelden foeler jeg det samme - smaa barn graater fordi de forsoeker aa fortelle oss noe, ikke i 'trass', eller for aa 'teste grensene' som noen mener. Det beste raadet jeg fikk var aa skaffe meg en baeresele, f.eks. Maya Ring sling. Baaret av meg eller mannen min sov Booo godt om kvelden, vaaknet han var det bare aa bysse litt saa sovnet han igjen. Paa den maaten kunne vi spise, prate, se paa teve - ha litt tid for oss selv - uten at Booo behoevde aa foele at han var alene, og uten at det ble noen 'kamp'. (Vi dro til og med til Barcelona og gikk ut og spiste om kvelden med Booo i slyngen.)

Jeg skulle virkelig oenske jeg hadde hoert om disse tingene da Booo var enda mindre. For meg forandret det livet (og jeg har aldri vaert saerlig 'hippie' av meg. Baade mannen min og jeg er veldig vanlige A4-mennesker, he, he).

Jeg skjoenner godt at du har behov for tid uten at barnet er i fokus HELE tiden - men jeg er altsaa helt sikker paa at det er mulig aa faa til uten at du behover aa la barnet ditt graate - og samtidig som barnets behov blir moett.

Lykke, lykke til.

PS. Du kan lese mer om soevn og andre ting paa www.ap-norge.com.

 

 

[FruYirdaki]

Signerer innlegget over!!! Barna er helt avhengig av at foreldrene tar deres behov på alvor. Det er stor forskjell på hvor mye nærkontakt barn trenger men det kan vel nesten aldri bli for mye...

Vi kjøpte oss et elastisk sjal når gutten vår ble født og det har vært uvurdelig for oss alle tre! Han har fått masse nærkontakt og trygghet og jeg og mannen min har hatt hendene fri. Pluss at vi fått en uvurdelig nærhet! Gutten vår sov på magen både natt og dag til han var 2 1/2 mnd, så gikk det greit å ligge der ved siden av han når han sovnet og sov, og etter hvert kunne jeg snike meg ut etter han sovnet. Og sånn gjør vi det enda. Mye koseligere og roligere måte å ende dagen sammen på! Bare ta barnet ditt sine behov på alvor så skal du se ta det går bra!...Og et bæresjal er en superinvestering!

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat som hovedinnlegger. Har en sønn på tre måneder som jeg har ammet i søvn siden han ble født. Har måttet legge meg sammen med han. Det har slitt veldig på meg, særlig siden gutten vår har vært så trøtt og gretten etter kl. 19 på kvelden. Jeg prøvde å lage fast leggerutine og legge gutten vår i senga si etter å ha ammet han. Dette gikk veldig dårlig... Han skrek og skrek og klarer ikke å sovne på egenhånd. Derfor kapitulerte jeg, orket ikke høre på all skrikinga. Men nå kan jeg i alle fall amme han i søvn og legge han i senga si - og selv være oppe noen timer alene før jeg legger meg. Det fungerer for oss. Skulle ønske vi klarte å legge han uten å amme han i søvn.

 

På dagtid sovner han kun når vi går på tur, så vi må trille noen timer på dagtid for at han skal sove. Hadde vært så deilig av og til og kunne legge han når vi er hjemme. Nå må vi ut, ellers er det kun hyling når han er trøtt.

 

Også jeg har tatt dette med soving opp med helsestasjonen og fikk samme svar som deg "Han er jo så liten ennå...".

 

Lykke til! Også jeg er interessert i tips fra andre.

 

Gutten vår tar ikke smokk. VI legger han når han er synlig trøtt: gjesper, gnir seg i øynene. Vi synger nattasanger og trøster han hele tida. Lar han ikke skrike mange minuttene før vi går inn og trøster han. Men som sagt ender det med at jeg ammer han i søvn, fordi det er det enkleste...

[Lille Bill]

Hei du som er i samme situasjon som hovedinnlegger :-),

 

kan jeg spoerre deg om hvorfor du har lyst til aa slutte aa amme i soevn hvis det er det enkleste som du skriver? Jeg tror ikke puppen bare er mat - jeg tror den er en genial 'oppfinnelse' fra naturens side som soerger for veldig mye: soving, troest OG ernaering.

Men det er sant, jeg husker jo fra da Booo var liten at en av de tingene som var slitsomt med aa amme i soevn var at han spiste saa langsomt. (Ikke saann som naa naar det ofte er unna paa fem minutter, he,he).

Men det jeg proever aa si er: Hvis ammingen fungerer, kanskje det kunne vaere en loesning aa bare holde paa den til barnet ditt blir litt eldre? Veldig mange av vaare problemer helt i begynnelsen med Booo var knyttet til det at vi fikk saa mange raad om hvordan vi skulle 'fikse' ham, i stedet for at vi ble oppmuntret til aa laere aa foelge Booo (og vaare egne innstinkter) om du skjoenner?

Et annet tips er aa skaffe seg en baereslynge. Veldig, veldig mange barn troestes og sover godt i en slynge eller sjal. Vi brukte Maya Ring sling og det fungerte straalende for oss. Naar Booo var troett la vi ham i den, bar ham rundt, og da hadde vi til og med armene fri. Det gikk mye raskere enn aa trille tur, og jeg tror han foelte seg tryggere tett inntil oss ogsaa.

Haaper dere finner ut av det!

Klems.

[Anonym bruker]

Hei Lille Bill!

Grunnen til at jeg ønsker å slutte å amme gutten min i søvn, er følgende: Når han er så trøtt, er ammingen ikke særlig behagelig. Han er til og fra puppen hele tida, og jeg blir sår... Men nå føler jeg at jeg har funnet en bra løsning på det. Først ammer jeg han og når han begynner å "tulle", legger jeg han i senga. Lar han ligge der litt og rase fra seg. Jeg synger som sagt for han og trøster han, så han skriker ikke uten å få trøst. Da går det bra å amme igjen - og da sovner han som regel av det.

 

Jeg er litt enig med deg i det du skriver om å følge ens egne instinkter. Grunnen til at jeg er så opphengt i at han bør sovne av seg selv, er jo nettopp at jeg er blitt fortalt av så mange hvor viktig dette er. Det står jo også mange steder at man gjør seg en bjørnetjeneste når man ammer ungen i søvn. Alt blir visstnok så vanskelig når ungen blir større... Men nå er jeg bare lykkelig over at han sovner og at jeg får noen timer for meg selv på kvelden. Han sover jo også veldig mange timer når han først sovner, så det er tydelig at han trenger å legge seg før meg.

 

Takk for tips om bæreslynge/sjal. Jeg skal skaffe meg det.

[Lille Bill]

Hei igjen, du!

 

Aaa - naa husker jeg! Saare pupper! Det er vondt det!!! (Akkurat naa gaar det mest i bitemerker hos oss.) Saa flott at du har funnet en loesning som funker - vi proevde oss fram med alt mulig rart i begynnelsen, husker jeg...

Men det der med ' du gjoer deg selv en bjoernetjeneste' fikk jeg ogsaa hoere - og det er jeg fortsatt litt sur for. Booo er nesten femten maaneder og amming i soevn gaar fortsatt straalende, saa jeg 'venter' fortsatt paa at problemene skal dukke opp. Hadde vaert mye bedre om vi hadde faatt beskjed om aa gjoere det som funka da han var liten, synes jeg. (*stygge blikke til helsestasjonen*)

 

:-)

[Anonym bruker]

Det høres ut som om du har det veldig likt med meg. Men jeg har ennå ikke fått til å amme han i søvn og legge han i sin egen seng! Ser fram til det, jeg vil jo ikke at han skal gråte seg i søvn, men skjønner at han trenger mer søvn enn meg. Jeg kan ikke legge meg kl 19 selv bare fordi at han skal få til å sove.

 

Så jeg har han med meg på stua, på do, på kjøkkenet - overalt hvor jeg går, men han sover ikke så veldig bra da. Jeg har bestilt slynge nå, venter i spenning. Håper det blir bedre for oss begge. (Har en mann som jobber mye kvelder, derfor er det vanskelig med avlastning)

 

Også har du så rett i at "alle andre" sier at det er så viktig å få ungen til å sovne selv og sove i egen seng tidligst mulig, ellers ødelegger man for seg selv og barnet.

 

Hilsen HI