Der røyk det...

[Sonnas 2 vidunder]

Off...har hatt et greit forhold til barnefar etter at det ble slutt, men i går sprakk det helt.

 

..For å presentere meg først: Hei! Jente 26 år, ble gravid i starten av mai med min kjæreste gjennom 3 år, fant ut at han var utro i midten av mai, flytta ut i starten av juni og fant ut om graviditeten i midten av juli.. Her går det unna..!

 

Vi har greid å være rasjonelle etter at vi fant ut at vi var gravide, men i går... AAAAaaargh! En liten diskusjon ble en diger krangel, hvor jeg, til min overraskelse var utrolig sår. Ikke har han vist noen form for anger, og han turer fram som om ingenting skal ha skjedd. Alt er liksom bra igjen nå som det kommer en baby. Har hørt om mange fedre som vokser voldsomt med dette ansvaret, men hva gjør jeg? Skal jeg glemme at han har vært en drittsekk da, og bare se framover?

 

Off.. vil bare det beste for ungen min!

[Anonym bruker]

Altså når det gjelde deg kan du gjør hva du vil, men når ungen komme ikke la det går ut over den forholdet. Eg er forbanna som bare det på eks'en min, men når jentå da ska feks til an, så smile eg bare og seie "ha en god helg=)". MeN når det gjelde meg og han så kan han bare dra rett til helvete, har sagt d til an, an trenge ikke komme til meg å snakke uten at det har noe me jentungen. Det så skjedde mellom meg å han va veldig alvorlig, At an fyren va utro mot deg va så sei ingeting i forhold til meg (ikke at eg seie det er lett i det heile tatt å bli såret på den måte). Så hvis eg va deg, snakk ut me an.. om du forsatt vil være venner så skjer det nok, om du vil "late" som du er venner må du seie det rett ut til an.. Men IKKE la det går utover ungen, ungen fortjene da begge foreldrene sine. LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

ikke vondt ment,men du anonym...du sier ikke hva du har gjennomgått i ditt forhold,men synes ikke at du kan si til hovedinnlegger at det hun har opplevd ikke er noenting i forhold til hva du har opplevd...du har kanskje opplevd mye vondt,men synes ikke det var rett måte å si det på....vi opplever alle ting forskjellig,å ingenting kan ikke sammenlignes...hverken glede eller sorg...å hovedinnlegger har nok hatt det utrolig vondt,å det er kanskje mer enn utroskapet som gnager å som er og har vert vondt.....men vil bare si lykke til ,til dere begge,ikke så lett å gå svangerskapet alene uten barnefaren...de skoene er jeg også i...men det opplever vi alle veldig forskjellig også...

[Winterlady]

Prøv å skille dine følelser for ham fra samarbeidet om babyen. Er helt naturlig at utroskapen og måten han har oppført seg på vil komme opp mellom dere, og at du helt berettiget er sint og såret- og at dette er noe dere bør snakke om og bearbeide. Men prøv å takle det separat fra diskusjoner omkring babyen som kommer, og ikke gå ut fra at han vil være en dårlig far av den grunn- en dårlig kjæreste for noen ja- men ikke nødvendigvis en dårlig far.

 

 

 

[Sonnas 2 vidunder]

Tusen takk skal dere ha for svar!

 

Det er litt rart; man ender som regel opp med å gjøre det man selv føler er det beste, men samtidig er det veldig godt å få høre andres synspunkter også. Få vite at man ikke er helt urimelig

 

Når det gjelder barnefaren, vet jeg at han kan bli en god pappa, han må bare bli voksen først. Gleder meg uansett umåtelig til nurket blir født!

 

Til anonym: jeg føler veldig med deg, du må tydeligvis ha opplevd noe helt forferdelig. Håper alt går bedre for deg.

[Anonym bruker]

Altså eg tro ikke du har lest det eg skreiv:

 

*At an fyren va utro mot deg va så sei ingeting i forhold til meg .*

 

Eg har aldri meint at det hu opplevte va ingenting. Utroskap er j*****t. Det er bare en liten del av det eg har opplevt og er derfor eg skreiv det eg skreiv. Les det heller igjen. Meinte aldri å såre noen og derfor skreiv eg

 

*(ikke at eg seie det er lett i det heile tatt å bli såret på den måte)*

 

 

[Anonym bruker]

takk til deg og =)

håpe virkelig at du ikke blei såret på en elle annet måte me det eg skreiv tidligere. Lykke til jaffal