Desember: Ønsker meg litt tilbake til da...

[Påan-igjen]

Ønsker meg litt tilbake til da Trygve lå der jeg la han på leketeppet.

Nå er han alle andre plasser enn på teppenet.

 

Løste "reise-seg-opp"-gåten for en uke siden, og nå skal han bare klater og stå overalt: først var det i lekegrinden og sprinkelsengen, men i dag har han funnet ut at man kan reise seg mot stoler, salongbordet, vinduskarmen (m/masse blomster ), vedovnen, sofaen og gyngestolen og meg ................hvor skal dette ende ?

 

Kryper ikke enda, men åler seg lynkjapt til neste mål. Han kan ikke sitte og skjønner foreløpig ikke hvordan han kommer ned igjen, så skriker etterhvert for å få hjelp.

Syns jeg har brukt hele dagen på å legge han ned, hindre han i å klatre der han ikke får lov,redde han får å dette og trøste når jeg ikke rakk fram. Ble noe knall og fall og fikk sitt første skikkelige blåmerke da han trynet i gulvet.

 

Gleder meg til Trygve blir mere stødig og lærer seg å klatre ned igjen selv! Uff... ble litt langt dette her men måtte bare få lufte noen tanker.

[*makrell i tomat*]

Er det ikke noe som heter at hver alder har sin sjarm... )

 

Har på følelsen av at det bare er jeg og marekatta som har

rolige og bedaglige unger som ikke gjør så mye ut av seg...

stemmer det marekatta?

 

Det er lov å se seg tilbake kula, det er da man skjønner at man

har fått store unger!!! Kos deg med gullet )

 

Klemz

[*marekatta*]

Åh, jo..........det stemmer så hvist.

 

Marekattungen er så rolig og bedagelig, at jeg blir nesten flau.

For når andre sier ja hun kan vel slik og sånn nå....så må jeg ærlig si at nei, hun ligger fint på teppet sitt på gulvet hun. Og bryr seg ikke om å farte runt.

 

MEn Kula, jeg skjønner at du lengter tilbake til da du bare kunne legge han på teppet og du viste hvor han var.......for det ER jo veldig godt.....

 

Så jeg prøver å nyyyte det at hun er rolig og bedagelig ( så lenge det varer).

Men det sniker seg inn litt bekymring også av og til.

 

Og så så jeg på hjemmesia til lille mia henriksen her i ste, hun som er 9 mnd nå, og hun STÅR.......og når jeg ser slike bilder ser jeg virkelig hvor langt etter marekattungen er.... hun ligger bare og koser seg og er fornøyd med det.

 

MEn kula; Kooos deg med turboen din. flott med utforskertrang!!

 

Og mumi:

Best som det er så finner våre på at de skal opp og frem oxo...så vi får vel nyte rolige dager....enn så lenge.....hehe.