Jeg har begynt å glede meg sånn!!

[Susanne-75 3 gutter!]

Tidligere i svangerskapet har jeg vært både det ene og andre, forskrekket med tanken på nummer tre - sint, glad, overlykkelig og passe fornøyd-alt i en skrekkelig ambivalent blanding.

 

Først etter å ha begynt på tredje trimester er jeg nå nesten daglig inne her. Og det merker jeg gjør noe med meg. Jeg gleder meg sånn nå!! Tanken på at jeg helt til å begynne med faktisk var skuffet over denne høyst uplanlagte graviditeten er helt bisarr!! Jeg skjønner at det kommer til å bli tøft, men jeg, nok en gang, GLEDER meg!!

 

Tenk at jeg skal få holde gutten min om noen uker. Varm og myk med den helt spesielle søte melkelukten...Få se om han likner pappaen eller meg- eller kanskje en helt ny vri på oss to?

 

Det begynner å bli tungt nå, er i uke 32 på lørdag og smerter som bare var vage i de forrige svangerskapen er nesten konstante nå, spesielt i øvre del av magen...Lover kroppen min hver dag at dette skal den slippe å gå gjennom nok en gang - vil vi ha flere så får de komme fra Kina:-)

 

Likevel - på tross av smertene og det utrolige svingende humøret, så har jeg det ganske godt. For nå begynner det å gå opp for meg, vi har den store kjærligheten i vente, den største i livet! Den vanskeligste og enkleste kjærligheten - helt ubeskrivelig for dem som ikke får oppleve den. Lykke til videre alle sammen, og grip tanken når dere har en god dag...For jeg vet av erfaring, i morgen kan det være jeg som starter "dagens sutreinnlegg" :-)

 

Klem!

 

[Skrømti]

Slik et flott innlegg!

Jeg gleder meg også, selv om det er for mye å ta inn at jeg rett og slett skal bli mor. Jeg klarer ikke helt forstå det, på samme tid så bobler jeg over av forventing og glede for det som skal skje. Føler meg så ufattelig heldig som får oppleve dette!