Juni: Er det bare min unge som ikke syntes det å begynne i barnehage var en berikelse av hverdagen?

[Darth Vader]

Vi er fremdeles i tilvenninga - på tredje uka... - og det kommer til å ta en stund før han er barnehagegutt tror jeg. Det skyldes vel en blanding mellom hvordan lillemannen min er av natur og det at vi bare har 50% plass tror jeg. Heldigvis var jeg forberedt på forhånd - jeg skjønte at han var typen som ikke fant seg i denslags tåpelige ideer sånn med en gang. Han hadde det jo strålende fint sammen med mamma hjemme om dagen, og småvenner har han jo også fått på lekeplassen - så han synes nok at alt var bedre før. Det kommer nok til å bli fint i barnehagen for han også - men foreløpig synes han det er pyton.

 

I går var han der i halvannen time - sov i tre kvarter av dem og skrek resten - skulle egentlig være der i to timer men barnehagen ringte meg fordi han var så utrøstelig. I dag var han alene i barnehagen i 25 minutter - og han hadde grått på seg utslett da jeg hentet han :-(. Hele tida han er i barnehagen alene strekker han hånda i retning døra/porten og gråter. I går da jeg gikk fra barnehagen var jeg helt på gråten selv.

[Darth Vader]

Og det er i sånne tider at man sender en takknemlig tanke til sin arbeidsgiver som er fantastisk grei med arbeidstider. Sambo jobber som vanlig, mens jeg går på jobb om ettermiddagen når han kommer hjem, samt at jeg jobber hjemmefra når Håvard sover formiddagsluren sin. Jeg vet ikke hva vi skulle ha gjort uten mine fantastiske sjefer.

[beri]

Uff, det høres ikke så greit ut nei... Håper det går seg til sånn etterhvert.

[Darth Vader]

Ja - det gjør nok det. Han liker jo å være i barnehagen hvis jeg er der - og han tar kontakt med de andre barna og leker og ser ut til å trives. Men akkurat nå er det skikkelig leit for både mor og barn. Men - på fredag gikk det faktisk mye bedre. Gikk fra han og skulle være borte en time (grunnen til den korte tida er at de ikke klarer å roe han ned i det hele tatt - han bare hyler maks hele tida). Etter tre kvarter ringte de meg og sa at han hadde sluttet å gråte. Jeg ble så utrolig glad. Så da ble jeg borte litt til og da jeg kom å hentet han satt han oppe i skogen med de andre barna og var helt rolig og så ut som om han hadde det fint. Da han så meg begynte han å gråte (men det er jo sånn det er i starten), og ville gå med en gang. Så jeg håper at det har snudd nå og at han i alle fall klarer å være halve dager i barnehagen i neste uke. Jeg sliter jo litt med dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver også i tillegg til all den svarte mammasamvittigheten.

[gl@dmor]

Det har ikke gått problemfritt for oss i barnehagen heller. Sander har 60% plass og skal være der 3 dager i uka. Den første uka gikk over all forventning, men da var han jo ikke lenge av gangen. Den andre og tredje uka har han grått når jeg skal gå, strekker armene mot meg og hylskriker... Ikke noe moro i det hele tatt. Personalet har klart å roe han ganske raskt, men de forteller at han kan gråte i små perioder flere ganger om dagen. Nå har han vært forkjølet og ikke helt i form heller, merker at han er mer grinete og utålmodig hjemme også. Dessuten er han utrolig mamma- og pappadalt om dagen. Ingen andre er bra nok for tida! På fredag gikk det heldigvis bedre i barnehagen. Han gråt da jeg dro, men hadde roet seg raskt og var i strålende humør resten av dagen. Så vi krysser fingrene og håper det går seg til etterhvert! Lykke til - til dere også!