Med fare for å bitchy.........

[Lillemor ♫]

Fikk nettopp vite at en venninne er blitt gravid. Nå bare triller tårene mine. Og jeg klarer ikke slutte. Hun gikk gjennom fryseforsøk nå i august. Og er fire uker på vei. Dette er henne vel unt, det er ikke det........

Selv er jeg ruger. Og livredd for at også dette forsøket skal gå i vasken.

 

Jeg vet jeg før eller siden må forholde meg til henne og hennes lykkelige omstendigheter. Men jeg vet ikke om jeg orker. Ikke med det første i hvert fall.

 

Hvordan takler dere andre slikt?

 

Uff dette var slitsomt.

[Gøril og Jesper :)]

jeg selv synes det er mye verre å høre folk som har blitt gravide på første forsøk, eller som blir det rimelig fort på egen hånd. Men det viser seg jo at venninna di er sliter, slik som oss, og har vært gjennom et forsøk før, og nå fryseforsøk. Jeg synes slike historier hjelper meg, de gir meg motivajson til å tro at det skal gå for vår del også.

 

Men du er jo ikke bitchy av den grunn.

 

Det kan jo godt være at dere to skal gå gravide sammen, og det er jo vel koselig det? Ikke gi opp enda Lillemor, kanskje har du en liten en i magen du også??

 

Klem

 

 

 

 

[LivLaga]

Jeg synes du er akkurat passe bitchy;-)

Jeg, og mange med meg, kjenner til denne doble misunnelses-gleden. Selv om man blir unner sine venninner alt godt, så er det bare en påminnelse om at man selv står på stedet hvil.

 

De venninnene jeg planlagte min graviditet sammen med (jeg mistet) er veldig påpasselig med å fortelle om hvor slitsomt det egentlig er med babyer. Som om jeg etter 17pp kommer til å innse at det faktisk ikke er så gøy å få barn og heller la det være. Men om de hadde sagt at det var helt vidunderlig hadde jeg sikkert blitt såret av det også. vel, vel...

 

Jeg sender i alle fall noen varme tanker til deg og håper alt går fint for deg også:-)

[Lillemor ♫]

Hei gøril................

 

du har rett. disse har og strevd litt på veien mot målet, og jeg ønsker dem et godt svangerskap............

 

det var bare et utløp av litt for mye følelser og litt frustrasjon som har ligget og lusket i det siste.............det er ikke fritt for at det er litt stress forbundet med slike forsøk...........

 

joda. har de beste forutsetninger for å lykkes selv og. Ble innlagt for overstimulering i helge, og alle legene jeg snakket med, sa at en overstimulering faktisk øker sjangsen litt for å lykkes. I tillegg fikk jeg satt tilbake et femdelt (!!) egg. så alt skulle jo ligge til rette.

 

Det er bare det at...............da vi fikk vite at ivf er løsningen for oss, tenkte jeg hvorfor meg????

 

Nå tenker jeg det samme; hvorfor skal jeg få lov å være en av de heldig som ser det blå krysset? hvorfor akkurat meg?

 

nei.......tror jammen jeg skal ta meg en spasertur. hvis kroppen tillater det. er enda litt øm her og der, men det begynner så smått å slippe taket etter hvert.

 

Takk for god ord gøril. Derfor er det alltid så greit å henvende seg her inne. For dere andre vet hvordan jeg har det, og hvilke frustrerte følelse som er mulige å få inn i et lite hode.........hihi.

 

Det var synd du ikke skulle få et blått kryss denne gangen heller gøril, det hadde du fortjent. Ikke gi opp, så sitter det neste gang.

 

"Smil til livet, og livet smiler igjen"

 

Klemmiss :-)

[Stratos med 3 barn]

Hei

Det bare falt meg inn at er det en som kan sette seg inn i din situasjon må det vel være din venninne?

Jeg er helt sikker på at dere finner det ut av det med hverandre slik at hun føler og vet du er glad på hennes vegne, samtidig som du ikke føler deg kvalt i all babylykken

[Børnbøøøøørn 2 barnsmamma :)]

Jeg tillot meg aldri å føle slik. Mange ganger streifet tankene og følelsene men jeg bet tenna sammen og var lykkelige med dem.

 

 

[4blir5 ¤KS 02.07.09¤]

Lett er det ikke har opplevd det selv, jeg og mi venninne ble gravide med noen mnd mellom rom. Jeg sistemann, og ting gikk ikke så planlagt, da jeg mistet.. Men jeg hold masken og gledet meg på deres vegne:) Prøv å tenk positivt kanskje går dere sammen!! Antagligvis så har du jo en støtte i henne som vet hvor turbulent denne vei er..

Lykke til videre:)

[snøfilla - mamma til 2]

Hei Lillemor:)

 

Jeg vet hvordan du har det. Selv om venninnen din også har hatt en lang vei mot pos. test, så er hun i hvert fall gravid nå - og det føles sårt for deg som ikke vet om du er det.

 

Har selv ei venninne som ble gravid på første ICSI rette etter vårt avbrutte IVF i april, og jeg husker godt at jeg syntes det var urettferdig. Men så var hun så uheldig å miste i SA uka før vi hadde vårt ICSI-forsøk i august, og da var rollene plutselig snudd på hodet. Hun var motløs og veldig lei seg, mens jeg gikk med forhåpninger om at nå måtte det klaffe for oss. Det gjorde det jo ikke...

 

Tørk tårene og se fram mot din egen pos. test - tenk om dere får gå gravide i lag? Hvor fantastisk ville ikke det vært?!!

 

Klem

[Sitronelle]

Huff...slike episoder er alltid såre. Men tror det er mest oss jenter som tenker og føler det slik. Vet jeg har følt det sårt når andre venninner blir gravide uten strev, mens jeg har vært igjennom tre år med masse prøving og testing og den ene nedturen etter den andre. Har spurt samboeren min om han noen gang har følt deg slik, og da ser han bare dumt på meg...Men vi er jo alle forskjellige. Men en ting er sikkert. Hun venninnen din har slitt masse hun også, og synes sikkert det på en måte er rart at hun nå har klart det, mens du ikke vet om du er i mål ennå. Prøv og gled deg på hennes vegne og ikke risiker å miste henne pga litt sjalusi akkurat nå. Hun fortjener like mye å bli gravid som deg etter strevet, og med en gang du blir det blir dere jo på likefot igjen! Kanskje går venninnen din nå rundt og håper dere ikke vil gli fra hverandre på grunn av dette? Men skjønner det ikke var helt bra timet at du fikk denne nyheten rett før du satte i gang. Men prøv å tenk postivt! Nå er du jo nesten i mål! Det er jo denne (eviglange...) rugetiden på fjorten dager som faktisk er utrolig nær ved å gi deg drømmen! Kos deg med tanken på at du faktisk er gravid akkurat nå du også, og prøv å ikke tenke så mye på dette i rugetiden din. Er dette din første IVF eller fryseforsøk? Det blir nok din tur en vakker dag også.

 

Mange varme tanker fra

 

[finetine]

Hei Lillemor.

Var på veninnetreff igår, og fikk også vite at en venninne av meg er gravid for tredje gang. Og selvom jeg unner henne det aldri så mye, så var det litt vondt da jeg satt i bilen hjem. Hvorfor ikke vår tur nå liksom???????

Men jeg vet også at de rundt meg gruer seg til å fortelle at de er gravide nettopp fordi de vet at vi sliter med å bli det. Og gravide venninner og kollegaer har det vært nok av de siste mnd de popper jo opp som paddehatter:o).......................

Prøver å tenke at graviditeter er en lykke uansett hvor lenge man har prøvd og det hjelper.

 

Du skal se at det går veien for deg også og dere kan glede dere sammen! Lykke til frem til test periode!!!!!!!

Oppmuntringsklem fra

 

[Lillemor ♫]

Hei.

 

Takk for alle tilbakemeldinger, jenter. Det er ikke jeg som er helt på jordet da. synes dette er fryktelig vanskelig. Og du har rett du som skrev at mannfolk takler dette helt annerledes enn oss kvinner. skulle tro vi var fra to forskjellige planeter.

 

De har slitt de og. Så dette er dem vel unt. Og jeg er på rugedag 7 idag, og faktisk kan jeg jo være gravid. Vi får skylde litt av disse mood- swings'ene på litt vel mye hormoner i det siste.

 

Da jeg leste svarene deres,slo det meg plutselig: det er ikke medisineringen ifm ivf som er verst, ei heller uthentingen. Det er først etter uthentingen at det virkelig spennende starter: vil de befrukte seg: vil de dele seg: og sist men ikke minst: vil de feste seg? og dette skal man være bnødt for å gå rundt i 14 dager å lure på. Ikke rart man blir litt smårar i hodet av og til :-)

 

Ha ne fin dag alle dere andre prøvere. Og en fin helg.

Livet er ikke så aller verst, dere.