Kjære Apriljente-66!

[zoe*]

Så godt det var å se nick'et ditt igjen!! Hvordan går det med deg?? Forstår det sånn at ditt neste forsøk er rett rundt hjørnet, så kjempespennende!!

Jeg skrev til deg i mai engang, undertegnet med anonym, da jeg leste om sv.skapsavbruddet ditt fordi jeg hadde opplevd det samme som deg noen måneder tidligere.

Har vært her inne i bare noen få uker, etter en ganske hektisk sommer, som hittil ikke har båret frukter... Bestemte oss for å ta sjensen på å prøve igjen tidlig i sommer, men har ikke lykkes ennå, og begynner å bli litt utålmodig... Kroppen har vel antagelig trengt litt ekstra tid for å komme seg.

Ønsker deg lykke til av hele mitt hjerte og håper alt er bra med deg!!

 

Klem fra

[apriljente-66]

Hei Zoe*, det var koslig å få en personlig hilsen

 

Trist å lese at du har vært gjennom det samme. Jeg har samtidig følt meg ganske alene (foruten en til som jeg vet om), og man får jo si heldigvis. Sjansene er jo bittesmå for å få et barn med downs, og jeg tror man ikke opplever det samme 2 ganger. Så godt å se at du ser fremover til nye muligheter.

 

Ja jeg er her med nytt pågangsmot. Det har gått ganske bra etter aborten, men har det litt tungt av og til. For 2 dager siden så jeg et lite barn på ca 6 mnd med tydelige downs trekk og jeg ble helt satt ut.Hadde lyst til å stoppe opp, men det kunne jeg ikke. Heldigvis angrer jeg ikke på det jeg har gjort, men allikevel gjorde det inntrykk.

 

Har jo fulgt med på disse sidene en stund uten å være engasjert før nå i det siste. Har gledet meg med de som har blitt gravide og følt med de som har mistet. Det er mye følelser i sving på disse sidene.

Ja jeg skal i løpet av 14 dager inn til første fryseforsøk og det er vel akkurat det som har holdt meg mye oppe, og ha noe konkret å se frem til. Men jeg er samtidig litt pessimist også, for jeg tror ikke at jeg skal være så heldig at egget fester seg to ganger på rad... Hvor ofte skjer det forresten..?

 

Da vil jeg ønske deg kjempemye lykke til også, skal bli spennende å følge med deg

 

klem fra

 

[zoe*]

Tusen takk for tilbakemelding fra deg, Apriljente!!

 

Det er godt å vite at det er andre der ute som er i stand til å forstå bedre enn de fleste, selv om vi som du sier heldigvis er få. (jeg vet ikke om andre enn deg)

Noe av det jeg har savnet, særlig den første tiden, er noen å snakke med som har vært gjennom det samme, tror faktisk det hadde vært mye mer givende enn all slags psykologihjelp.

 

Jeg husker jeg beundret deg for din åpenhet rundt det som hadde skjedd og det gjør jeg fremdeles. Selv var jeg redd for å støte andre, orket ikke tanken på å måtte forklare for mange utenforstående, på kanskje å bli møtt med bebreidelser og fordømmelser, hadde det ille nok med meg selv som det var… Det var en blytung bør å bære den første tiden, men heldigvis begynner jeg å legge det bak meg nå.

 

Kjenner meg veldig igjen i din reaksjon med babyen. Vi hadde en familie med en liten jente med downs s. i leiligheten ved siden av oss der vi var på ferie i år… Det vil nok aldri bli det samme som før å møte personer med dette syndromet…

Jeg angrer heller ikke på den avgjørelsen jeg tok, det er ikke derfor (som mange tror) at det har vært hardt. Men det var så mye jeg ikke var forberedt på før jeg plutselig befant meg i den situasjonen. For det første var jeg såpass langt på vei (18 uker) at det tok lang tid å venne seg til tanken på at det var slutt. Dessuten slet jeg en del med skyldfølelse, fikk bl.a. et par kommentarer på sykehuset som jeg helst ville ha vært foruten, der jeg fikk følelsen av at enkelte mente det var ansvarsløst å sette barn til verden når man var på min alder (jeg var 37), og at jeg kunne takke meg selv for at det gikk galt…

 

I begynnelsen ønsket jeg ikke annet enn å bli gravid så snart som mulig igjen, var overbevist om at bare jeg ble det, ville jeg lettere klare å takle sorgen. Hadde termin i sommerferien og gruet meg fryktelig til det. Datoen kom og gikk uten at jeg var blitt gravid, men nå tenker jeg at det kanskje var greit å først få ting litt på avstand.

Det har også hjulpet utrolig mye å finne dette forumet. Har innsett hvor heldig jeg faktisk er som tidligere aldri har slitt med å bli gravid, og at på til har to friske barn. Har skjønt at jeg har mye mindre grunn til å klage enn veldig mange andre her…

 

Må innrømme at jeg vet så godt som ingenting om IVF-forsøk. Har du også hatt forsøk der eggene ikke har festet seg? Men siden det lyktes for deg sist bør det vel være en stor sjanse for at det gjør det igjen? Mener og håper i alle fall jeg!

Skal krysse alt jeg har for at dette forsøket ditt må lykkes, unner deg virkelig å bli den neste heldige her inne!!!

 

Varm klem fra

 

[apriljente-66]

Hei igjen Zoe*

 

Koslig å høre fra deg igjen. Ble lei meg da du skrev at du hadde fått kommentarer fra sykehuset om alder og "ikke rart det går galt " osv. Kom det fra ansatte på sykehuset?? Det er ikke mulig! Kunne vært en typisk eldre generasjon som hadde sagt noe sånnt. Jeg synes forøvrig at du er ganske ung, og du sier at du har to barn fra før. Jeg har ingen fra før og er nå på vei mot 40,5 år! DET stresser meg verst. Hadde jeg f.eks vært 38 så hadde det ikke vært så ille. Men heldigvis, har ikke fått noen bebreidende kommentarer hverken om mitt valg eller om alder, og har fått støtte hele veien. Skjønner at det ikke er noen selvfølge.

 

Håper du har fått tilbake selvtillit og pågangsmot mht den kommentaren. Det er VÅRT valg og ingen har noe med det. Så klart det vil komme kommentarer fra folk som har barn med downs eller som kjenner noen, om at det går såå bra og de er like lykkelige som andre med "friske" barn. Joda, men vi hadde allerede gjort opp vår mening om at vi ikke ønsker et slikt barn. Kanskje får man ikke flere barn, kanskje dette var sjansen. Javel, da finnes det andre muligheter som adopsjon. Vil tro det var rart å se denne naboen flere ganger. Kanskje det hadde vært lurt å tatt en prat med foreldrene, jeg tror jeg skal gjøre det engang

 

Føler at jeg har kommet meg godt gjennom det som var, og heldigvis var jeg kun 14 uker. Hvordan det blir rundt 7.november (termindatoen) blir spennende å se. Ligger litt lavt i terrenget mht dette forsøket.Har ikke fortalt det til så mange ennå, ihvertfall ikke datoen. Skulle ønske at jeg gleda meg bittelitt grann mer, men....det kommer vel . IVF-forsøk er da eggene (de er bare 39 år, hehe), ble befruktet med sedcellene i et glass i februar, 2 av dem ble satt inn, mens resten av de befruktede (3 stk), blir satt på strå ned i en fryser. Hvis opptining går greit, og det ser ut at til at eggene er bra så blir det ant. innsetting av 2 egg. Idet minste ett håper jeg. Er det ikke bra at man kan få litt hjelp ;o). Sjansene for et svangerskap er vel under 30%. Har ikke hatt egginnsetting før som ikke har festet seg, dette blir mitt 2. forsøk.

Går gjevnlig til akupunktør, fotsone som hjelper kroppe med å bli sterkere, spesielt fokus på underliv og nyreenergi, så jeg føler at jeg er 100% klar for oppgaven nå, psykisk og fysisk.

 

Det er godt å finne andre med samme "skjebne" på slike fora. Ingen - ikke psykologer ihverfall vet hva vi går gjennom. Jeg har tro på at du snart vil bli gravid igjen, så du får bare stå på ).

 

Nå får jeg vel finne frem vaskebøtta her, så jeg får ønske deg en god søndag ;o)

[zoe*]

Hei Apriljente-66!

 

Godt å vite at du finnes der ute!

 

Ang. de kommentarene jeg skrev om så var det faktisk legen som utførte den første ultralyden de kom fra (du har helt rett, hun må ha vært rundt 50-55). Hun oppdaget en noe forstørret nakkefold og la ikke skjul på hva hun mente om å få barn i ”risikoalderen”, som hun kalte det. Hun begynte også å forhøre seg om hva jeg ville gjøre om det viste seg å stemme at noe var galt (noe hun jo ikke hadde noe med i det hele tatt). Jeg hadde trodd jeg bare skulle til en vanlig rutinekontroll, og hadde vært så dum å ikke engang ta med mannen min. Var totalt uforberedt på det hele og fullstendig lamslått.

Dette var nok den verste av alle opplevelsene i dette svangerskapet, men også da vi var til genetisk veiledning (får f.vannsprøven) begynte legen å bable om risikoalder og ”rustne” eggceller. Mulig jeg var unormalt følsom, men de bemerkningene skulle jeg gjerne vært spart for akkurat da…

Heldigvis ble jeg tatt hånd om av en fantastisk lege da jeg ble innlagt for å ”føde” og etterpå. Hun veide opp for alt det uproffe jeg hadde blitt utsatt for tidligere, og fikk meg til å innse at jeg måtte se på det som hadde hendt som et engangstilfelle og anbefalte meg på det varmeste å gjøre et nytt forsøk. Jeg må nok takke henne for at jeg etter hvert begynte å få motet tilbake.

 

Synes det er veldig godt å høre at du bare har fått støtte. Heldigvis er det jeg opplevde sikkert et unntakstilfelle.

 

Jeg hadde aldri tenkt særlig over alder og økt risiko før alt dette skjedde. Farmoren min var 40 da faren min ble født og jeg har mange venninner og bekjente som har fått barn langt oppi 40-åra. Vi får bare tenke at vi ennå er mye yngre enn mange andre som får barn, og at vi kommer til å være verdens takknemligste mødre om vi lykkes og alt går bra!

 

Forstår godt at du ennå ikke føler for å innvie alt for mange i det nye forsøket. Skulle jeg noensinne bli gravid igjen, vil jeg nok vente mye lenger med å spre nyheten en vi gjorde sist…

Synes det høres helt fantastisk ut at du har flere egg som ligger der fiks ferdige og bare venter på deg!! Så forberedt som du i tillegg er på alle måter, ja da MÅ det jo bare klaffe!!

Må du være på sykehuset i mer enn en dag, eller går det hele veldig kjapt? Må du gjennom hormonbehandlinger som du blir dårlig av (synes jeg har hørt om det)? Kan tenke meg at dagene etter innsettingen går veeeldig sakte!

 

Tenker på deg og ønsker deg masse lykke til i tiden fremover!

 

 

PS: Begynte plutselig å føle meg litt rar her forleden, våkna og var skrubbsulten, tørr i munnen, hmmm.. Venter ikm (som det så passende kalles for her inne) om 2-3 dager så jeg er sikkert bare veldig premenstruell, men et ørlite håp har jeg jo alltid når det nærmer seg...

[Gjest]

Kjære Apriljente-66!

Leste i innlegget ditt at du kjente til én til som har mistet barnet sitt med Downs syndrom. Regner med at den personen var meg?

Vil gjerne "trøste" deg med at jeg idag testet positiv og ENDELIG er gravid igjen! Så det er håp for alle! Jeg også er overbevist om at man ikke er så uheldig som vi har vært to ganger, og satser alt på å få et friskt barn denne gangen.

Måtte hell og lykke - og masse babystøv - følge deg fremover.

 

God klem fra meg

[apriljente-66]

Hei igjen zoe*

 

Tusen takk for lykkeønskninger . Litt av en prosess du har vært gjennom også. Godt at du ble tatt hånd om av en profesjonell lege .

 

Prosessen rundt IVF fryseforsøk er ganske grei. Man får en tynn, tynn slange inn i livmoren som man kan se på UL samtidig, og der slippes det befruktede egget/ene. Man kan få akupunktur rett før og etter, det fikk jeg sist slik at kroppen er forberedt til å ta imot egget. Er det ikke fantastisk? Man er vel inne på sykehuset ca 2-3 timer og man kan gå til toget etterpå . Denne gangen trenger jeg ikke bruke hormonspray og sprøyte, men hvis f.eks. dette forsøket ikke går, starter jeg på'n igjen. Hormonbehandling var helt greit for meg, og helt uten bivirkninger (og jeg som hadde grua meg så fælt på forhånd), hehe. Eneste ulempe med dette er at det blir veldig dyrt. Jeg går privat og får ikke dekket annet enn medisiner over 15000.

 

Nå er jeg veldig spent på deg altså, om det har festa seg et lite frø. Som jeg sa tidligere så har jeg en følelse av at du snart blir gravid igjen...kanskje jeg har rett . Hold meg oppdatert!

 

klem

 

 

[apriljente-66]

JIPPPIII!!!!!! Gratulerer kjære Sondres mamma. Nå må lille frøet holde seg på plass i livmoren til mamman sin i 40 uker. Å så herlig. Dette har du virkelig fortjent! Det vil nok gå greit denne gangen.

 

Synes jeg leste for en stund siden at du har brukt Pergotime denne måneden? Jeg gikk også på det noen måneder, men rett etter jeg var ferdig og skulle begynne med IVF behandlingen i sept i fjor fant de en polypp i livmoren som måtte fjernes, derfor var Pergotime unødvendig for meg, og ventetiden ennå lengre..

 

Jaja, hvis klaff for dere to zoe* og deg, håper jeg at alle gode ting er 3, slik at jeg også blir gravid. Det synes jeg virkelig vi har fortjent )

 

klem

[Gjest]

Tusen takk kjære deg! Ja, det er stort dette - og skremmende selvsagt...

Men skal tenke positivt!

Vet du, pergotime-kuren fikk jeg aldri brukt, den ligger fortsatt i medisinskapet. Jeg ventet og ventet, og skulle begynne på dag 5 av mensen, men siden den aldri kom og jeg er GRAVID, slipper jeg hele kuren. Så vi ble gravide på natur-måten denne gangen også.... Brukte dog Solvipekt slimløsende piller, som kanskje har hjulpet?!? Ikke godt å si.

Huff a meg, denne grusomme ventetiden. Når har du fått klarsignal til å prøve igjen da? Ønsker akkurat deg av HELE mitt hjerte å bli gravid snart! Og det samme gjelder selvsagt også for ZOE, siden vi tre har vært i samme boks. Det var godt å snakke med deg i vinter forresten Apriljente, håper mine erfaringer var til en viss hjelp, groteske som de var...

 

Tenker masse på dere begge og krysser fingrene og oversender MASSE babystøv!!!!

 

Varm klem,

[zoe*]

Gratulerer så mye, Sondres mamma!!!!

 

Dette var da fantastiske nyheter å bli møtt med her inne etter at så mange har vært uheldige i det siste og gladmeldingene har vært veldig få!

 

Jeg kjenner igjen nicket ditt, men visste ikke at du dessverre har vært gjennom det sm som Apriljente og meg. Alltid godt å vite at det finnes flere der ute som kan forstå en selv ekstra godt, så jeg håper du vil stikke innom her hos oss prøvere også fremover! Babystøv tas imot med stoor takk!!

 

Men først og fremst ønsker jeg deg et supert og problemfritt svangerskap som BARE vil gi deg grunn til å nyte og glede deg over den voksende spiren.

 

Lykke til og klem fra

 

 

[zoe*]

Hei!

 

Så koselig at Sondres mamma, som jeg ikke visste om, dukket opp her hos oss med sin fantastiske nyhet! Ble i skikkelig godt humør på hennes vegne, selv om jeg var alt annet enn happy tidligere idag.

 

Her er det dessverre ikke mye å være spent på. I morges var syklusen på plass så jeg hadde nok rett i at det ikke var grunn til store forhåpninger mht til meg selv. Blir bare så forbannet over at denne tåpelige kroppen gir meg alle disse symptomene uten noen grunn... Igår kveld tror jeg at jeg kunne skrevet under på de fleste eksisterende sv.skaps-symptomer! Men da er det i alle fall veeeldig koselig å høre om andre det går bra for. Nå er det deg som står for tur og jeg håper virkelig du vil fortelle om hvordan alt sammen går nå fremover!

 

Tusen takk for forklaring på fremgangsmåten ved IVF! Så flott at du kan få hjelp med akupunktur også!

 

Ha det godt så lenge,

[martine68]

Hei, blander meg litt inn i tråden deres jeg. Sitter å tenker litt over det dere har gjennomgått og tenker på det vanskelige valget. Altså skal skal ikke. Jeg har også tatt en seinabort (uke 20) fordi mitt barn var veldig sykt. Det i seg selv er jo tøft nok, men det er mange år siden nå. I mitt tilfelle var liksom "trøsten" at barnet ikke var levedyktig. I deres tilfelle var antakelig valget å få et funksjonshemmet barn eller ikke. Blir jeg gravid igjen vil jeg velge som dere hvis jeg får vite at barnet har Downs eller en annen funksjonshemming. Jeg har nemlig fått et funksjonshemmet barn også, og vet hva det krever av oss. Det snakkes så fint om at hjelpeapparatet står klart og "du får så mye hjelp". Realiteten er nok en annen. Det er en kamp hver dag for alt man har krav på. Ingenting får man uten å ha mast deg til det. Det er nesten en fulldagsjobb å skrive søknader og ringe om alt mellom himmel og jord. Jeg skriver bare dette for å støtte dere i deres valg. Sorgen over å velge bort et anneledes barn er nok stor, men sorgen over å se barnet ditt være anneledes er også stor. Ikke la andre dømme dere. De som dømmer er nok ikke klar over hva det vil si å ha et funksjonshemmet barn. Lykke til i neste svangerskap alle tre. Sondes mamma ruger jo allerede da, den heldiggrisen :-)

 

 

[Gjest]

Kjære alle tre.

Takk for medfølelsen martine68. Det Zoe, apriljente og jeg har gjennomgått - sammen med våre menn og øvrig familie, har vært en voldsom sorg, blandet med skyldfølelse, selvsagt. Selv om det nå begynner å bli en stund siden vi terminerte sv.skapet (des.05), så er sorgen der fortsatt, og også skyldfølelsen. Tror aldri man riktig "kommer over" en slik avgjørelse, selv om den var - og er - riktig for oss, og vår familie. Det er viktig som du skriver martine, at sorgen er todelt, både over å leke Gud med livet i magen, men samtidig å vite at barnet ditt er sykt, og kanskje ikke vil få et godt liv. Heldigvis har vi ikke fått noen dømmende kommentarer, folk flest holder dem nok inni seg, klokelig nok, i samtaler med oss 3 som har gjennomgått dette. Og hvorfor skulle de ikke det? De aner tross alt ikke bakgrunnen for de avgjørelsene vi tok, eller hva vi må slite med i etterkant.

 

Håper uansett å se dere alle tre på "moden gravid".-siden snart, og ønsker dere alt godt fremover. Måtte vi alle 4 få skjønne, FRISKE barn neste gang.

 

Varm klem

[apriljente-66]

God morgen Zoe*, Sondres mamma og Martine68!! Koslig å høre fra dere, og godt å vite at vi er flere i samme båt og som vet hva vi har vært gjennom

 

Leit å høre at tante rød dukket opp Zoe* men som sagt jeg er sikker på at du snart har et lite bøllefrø i magen, særlig etter at Sondres mamma har vært raus med støvinga si, hehe. Tenk at du ble gravid rett før pergotime Sondres mamma? Er det noe med at kroppen har slappet litt mere av? Har lest om flere tilfeller der de har blitt gravide før en behandling, pergotime etc.Hyggelig at du stikker innom Martine68, trist og lese om din sjebne også. Men nå ser vi alle fremover, ikke sant? NÅ blir det vår tur *rai rai*. Håper vi kan holde litt kontakt. Hva slags symptomer har du om dagen Sondres mamma? Og er det ikke typisk at det som man trodde var all verdens graviditetssymptomer bare var falsk alarm Zoe*..usj. Kroppen er ganske rar, det skal være visst. Men stå på!

 

Jeg skal til UL førstk fredag, deretter skal jeg teste eggløsning og egget/eggene settes inn ant til uka.. Jeg må visst utsette shoppingdagen, som eg tenkte skulle være til uka...Det pleier å bli ENDEL poser når man først er igang, hehe. Man anbefaler jo ikke å bære så mye de første dagene.

 

Ønsker dere en trivelig dag alle 3 )

 

klem fra

[Gjest]

Ja, er det ikke skikkelig rart at jeg ble gravid sånn rett før jeg ventet på å begynne på Pergo? Kanskje jeg slappet litt mer av i underbevisstheten, ikke vet jeg. Men jeg HAR vært veldig stressa siden MA i febr06, og ønsket INTENST å bli gravid igjen. Har vært slitsomt både for meg selv og for forholdet vårt dette. Men det er lettere sagt enn gjort ikke å tenkte på det da! Det vet vi jo alle sammen!!

 

Symptomer ja. De siste to ukene har jeg vært både kvalm og svimmel, hatt vonde pupper og mye sure oppstøt. Det er vel de symptonene jeg kan skilte med foreløpig (mer enn nok, spør du meg...). Ikke spes. ofte på do, og ikke spes. mer trøtt enn vanlig. Men jeg er oppblåst i magen, føler meg bare feit egentlig! Er livredd for første UL om 2 uker, tror ikke jeg kommer til å takle det hvis hjertet har sluttet å slå..... (det som skjedde i febr).

 

Så spennende med UL på fred. da, og så fantastisk gøy med eggene som skal settes inn! Er du redd/stressa?

Shoppingen kan du gjøre når som helst - og særlig morsomt blir det når du har et lite frø i magen!!! Å som jeg håper det ordner seg for deg snart......

 

Klem,

[apriljente-66]

Ja da gleder vi oss til å høre utviklingen. Kvalmen er kanskje velkommen denne høsten ,hehe? Tror det skal mye til om det ikke er liv to ganger på rad, så dette går nok bra skal du se ;o)

Vi er heldige i vår alder som blir fanget opp i systemet med tidlige UL.

Skjønte på deg at du var ganske stresset i sommer, nesten så jeg kunne lese pulsen din gjennom meldingene hehe. Men det klaffet og dere klarte det på egen hånd. Kjempebra! Og det er klart at slikt tar på forholdet, man må jo planlegge å ha sex det er ikke alltid lett.

Tenk postitivt sondres mamma, og etter denne UL så får man en sterkere følelse med det lille liv. Og husk å pleie kjærligheten

 

Jeg føler meg hverken redd eller stressa nå, føler meg ganske så avslappet faktisk. Men det kommer noke en dag da sommerfuglene er på plass i magen. Det var så mye å gruble og tenke over når man var gravid, da var jeg konstant stressa....!

 

Har akkurat dullet litt med en 3 mnd gammel baby, det går ilinger gjennom kroppen. Vet om med modne damer som jeg vet om som har fått "friske" barn, så nå er det jammen vår tur.

 

Lykke til og takk for lykkeønskningene.

 

klem fra

[zoe*]

Hei alle sammen!

 

Først til Martine68: Tusen takk for at du vil dele ditt syn og dine erfaringer med oss. Ble helt målløs da jeg leste hva DU har vært igjennom. Den virkeligheten som du beskriver har vel kunnet ane oss, både Apriljente, Sondres mamma og meg, men det er jo stort sett bare solskinnshistoriene det snakkes høyt om... Er veldig takknemlig for din støtte og dine ærlige ord. Håper på å høre mer fra deg også fremover!

 

Lykke til på UL imorgen Apriljente, så fint at du føler deg avslappet. Hold oss informert når du har tid!

Og lykke til med UL til Sondres mamma også, krysser fingrene for deg og småen!

Gleder meg til å høre hvordan det går med dere alle sammen,

 

Stor (og sen) nattaklem fra

[apriljente-66]

Hei, her er jeg tilbake. Har satt inn to egg i dag, og legene sa de var såå bra, skikkelige stjerne-egg fortalte de.Gjett om jeg var stolt!

Fikk akupunktur før og etter innsettingen og alt gikk så greit så.

Etter innsetting slappet jeg litt av før jeg dro hjem, dvs. var innom et par butikker og handlet noen klær først..hehe. Og i morgen har jeg fri og skal kose meg og ruge. Nå venter 14 dg med spenning.

Lurer på hvordan det går med deg sondres mamma, og er du snart inne i en ny el-periode zoe?

 

klem fra

[Gjest]

Hei igjen, og takk for omtanken!

Joda, alt "vel" med meg. "Vel" i gåseøyne fordi jeg er plaget av mye kvalme og svimmelhet, men det er det ikke lov å klage over (og ihvertfall ikke på dette forumet!). Men jeg tar det som et godt tegn på at babyen er i live! Skal som sagt til første ul neste uke, og selv om jeg er livredd, føler jeg meg sikker på at alt er i orden denne gangen. Det må da finnes grenser for hva en stakkar skal måtte gjennomgå...

Så jeg ruger og koser meg som best jeg kan! Drar på høstferie til fjells imorgen tidlig, og gleder meg veldig til det! Sliten med sykdom i heimen for tiden, alle 3; alle har streptokokk-infeksjon, og sønnen har i tillegg omgangssyke og ny øyekatarr (ble akkurat ferdig med siste behandling for ham sist helg....). Sånn er det å gå i bhg!

 

Uansett, ha en strålende, koselig helg alle flotte jenter !

 

Klem,

[zoe*]

Hei alle sammen!

 

Er innom en kjapp tur etter en superhektisk uke.

Apriljente-66 du har jo snart ruget i en hel uke!! Hvordan går det?? Så herlig med hyggelige og optimistiske kommentarer fra leger/helsepersonell, de skulle bare visst hvor mye det betyr! Heier på deg og de små spirene dine!!

Og du Sondres mamma nærmer deg vel første UL? Håper det hjalp på formen å komme seg ut i frisk fjelluft!

Har ikke like god oversikt som mange andre her inne, men regner med at jeg bør være midt i en el i disse dager. Men pga endel stress har innsatsen vært nokså halvhjertet i denne pp'en. Hadde nok litt mer tid og energi til å konsentrere meg om saken i sommerferien, men men...

Håper på snarlige og veldig gode nyheter fra dere begge!

De aller beste ønsker fra

[apriljente-66]

Hei velkommen tilbake begge to. :)

Håper du har hatt en fin høstferie Sondres mamma og håper du ikke har vært nervøs og engstet deg hele ferien. Så lenge du har symptomer er det bra vet du ;0)

 

Her går det bra, tenker ikke så mye på hva som skjer. Er på rugedag 7 i dag. Har ikke så veldig mange graviditetssymptomer, men har sovet urolig hele helga og litt oppblåst. Progresteron-stikkpillene er sikkert med på å gjøre sitt mht at man føler man har litt symptomer. Kikket på boka mi fra i vår og da hadde jeg litt mer symptomer rundt disse tider :o/

Det med stress kan jo slå positivt ut vet du Zoe* ;o), da har du mindre fokus på barnelaging og det er ofte da det skjer, men man må jo ha tid til å ha sex da ;o)

 

Ønsker dere en riktig fin uke.

[Gjest]

Hei på deg Zoe!

Joda, vi skal på første ul nå fk. torsdag, og jeg er VELDIG nervøs. Er i uke 8 nå. Samtidig tenker jeg at hvorfor i all verden skulle vi nå være uheldige igjen, de aller fleste svangerskap går det jo bra med! Og jeg har vært veldig kvalm og svimmel i det siste, og har vondt i puppene og relativt kraftig halsbrann. Så tross alt er jo dette gode tegn!

Herlig med høstferie, strålende sol og knallvær, langt flotte turer i fjellet, med minsten i bæremeis, happy som bare det!

Så jeg teller timene til torsdag ettermiddag, og håper inderlig jeg får gode nyheter da....

 

Er også svært spent på Apriljente-66, og rugingen! Og håper inderlig det også ordner seg for deg snart, Zoe!

 

Ha en fin uke jenter.

[zoe*]

Hallo begge to!

 

Hvordan gikk det igår Sondres mamma??? Har tenkt masse på deg og håper så inderlig at dere fikk en masse gode og beroligende nyheter!!

 

Godt å høre at rugingen går bra Apriljente-66! Få svangerskap likner hverandre, så det at du har mindre symptomer nå behøver ikke bety noe som helst.

 

Dette er jo en uhorvelig spennende tid for dere begge to, venter spent og HÅPER på bare gode nyheter fra dere!

 

Selv har jeg hatt besøk langveisfra midt oppi alt annet stress, har måttet fungere som vertinne og guide og litt av hvert. Har rukket litt sengekos nå og da, men har ikke noen tro på at det vil klaffe denne måneden heller. Håper på en litt roligere oktober-måned!

 

Skal til gynekologen min i neste uke, håper hun kan fortelle meg at alt er bra og at vi bare kan stå på mht prøvingen. Kanskje jeg bør spørre om å få testet hormoner, progesteron osv. Får vel til svar at 5-6 mnd's prøving er for kort tid til at det er grunn til bekymring, men føler meg så himla UTÅLMODIG!!

 

Krysser fingrene av all kraft for dere to,

stor klem fra

[Gjest]

Hei Zoe!

 

Joda, det gikk bra på UL, og vi så et lite hjerte som banket. Men du kan tro jeg var helt oppløst i tårer og livredd i forkant! Med min forhistorie er jo ikke det noe rart, men som jeg sa til legen; så pyton at noe i utgangspunktet så hyggelig og spennende skal vippe meg så til de grader av pinnen....

Uansett, alt vel. Terminen ble flyttet 4 dg tilbake, men det var vi innstilte på. Tilbake til spesialisten på sykehuset om ca. 3 uker, da skal vi diskutere evt. fosterdiagnostikk og veien videre, samt at han vil foreta en grundig ul av fosteret. Gruer meg til det, selvsagt, men nå vet jeg ihvertfall at det er liv :-)

 

Masse lykke til til deg og Zoe-mannen!

 

Klem,

[apriljente-66]

Hei Zoe*

 

Hehe, ja jeg skjønner at du er utålmodig. Det er slik for de fleste vil jeg tro. Alt skulle skjedd i går ikke sant..? Kjenner godt igjen den tanken. Hver måned med nye spekulasjoner, skjer det noe nå?? Neii..og plutselig gikk det 3 år for min del. Grudde meg veldig for å hoppe på prøverørskarusellen der jeg leste om voldsomme svigninger på humøret pga hormoner. Nå, skulle jeg ønsket at jeg startet for 2 år siden minst!

 

Men du skal se at dagen kommer til deg også vet du

 

Hyggelig å lese om Sondres mamma. Nå skal Sondre bli storebror så det er stas. Mange hinderløyper frem til den dagen, men med bra oppfølging så går det vel rette veien.

 

Jeg er inne i testuken, dvs nærmere helga. Har ikke så mange symptomer enda, så nå har jeg begynt å tenke på ny runde med spray og sprøyter...må jo liksom være forberdt her.. Men kroppen kan vel være ganske så snål, dvs at den viser/ikke viser symptomer. Skulle bare ønske at jeg hadde litt ømme pupper, de symptomene er som regel ganske safe

 

Ha en strålende uke begge to

 

klem fra