Oktober: Køhopping... Karl Teodor er født!

[moderen]

Hei!

Heter det fødselshistorie ved ks?

Forteller uansett...

Ble lagt inn på mandag 21.8., da det var nesten helt tomt for fostervann, og legene ikke turte å vente lenger. Fikk lungemodningssprøyte nr.1, og nr. 2 på tirsdag, samt beskjed om at jeg skulle "tas"onsdag morgen kl. 08.30... Da var jeg 30+1..

Etter 3 netter (les: nesten 3 måneder) uten noe særlig søvn, sov jeg faktisk ganske godt den siste natten...

Så kom de hvitkledte grytidlig, jagde meg i dusjen og satte kateter. (gruet for det, men det var unødvendig...) Så bar det av gårde...

Atmosfæren på op.salen var velsignet avslappet, og takk for det. Selv om man lå der som en korsfestet forsøkskanin med ledninger alle vegne, og med 8-10 grønnkledte i aksjon og i beredskap, klarte de å unngå at man følte seg som et nummer i rekken... Spinalbedøvelsen hadde jeg også gruet for, men kjente knapt et lite stikk.

Men så... ble det guffent.. Da beina begynte å forsvinne, kom nesten panikken... Og angsten for panikken... Jeg måtte be dem flytte på beina, så jeg så det - redselen gjaldt om panikkfølelsen skulle vedvare under hele inngrepet... Vanskelig å forklare - det ga seg da beina forsvant HELT. Heldigvis.

Og så var de i gang... Vi fikk ikke med oss at Karl Teodor kom til verden ; de sprang av gårde med ham med en gang. Men det var vi forberedt på. Min kjære ble hos meg - som han sa: det er du som trenger meg nå; den lille trenger ikke at jeg springer frem og tilbake på gangen... Sant nok...

Så var det å få alt på plass og lukke - jeg hadde noen blodtrykksfall og et vanvittig trykk for brystet mens de holdt på, men fikk hjelp for alt fortløpende, og slapp å bli sendt over i full narkose.

Jeg snakket med kirurgen etterpå - hun hadde kommet rett på barnet, sa hun - det var ikke en fosterhinne å se... Kun en livmor med et barn i... Så det var nok i grevens tid!

Så oppvåkning, der jeg brukte en masse viljestyrke for å få igjen følelsen i beina fort, så jeg kunne komme derifra og opp til barnet mitt. Pappa'n forsøkte seg, men fikk beskjed om at de jobbet med ham ("åå, ja, det var den BITTELILLE; det.".. Herlig å høre for blek men fattet pappa)

Etterhvert fikk vi greie på vekten (1640g, ikke så bitteliten), og at vi kunne komme inn så snart rapport, vaktskifte osv var ferdig - HVIS det var plass til senga mi. Da klatret jeg over i en rullestol... Og så fikk vi endelig se ham!

Verdens vakreste lille gutt, som fylte ut seg selv fra øverst til nederst... Med helt normal hud - ingen skulle tro at han har ligget tørt!!!

Og det går fremover for hver dag!

 

 

[Rut Bram]

ojoj, takk for oppdateringen!! Og gratulerer så mye med den lille.

 

Håper alt går bra videre, masse lykke til!

[kula 291011]

gratulere med den lille.. kos deg nå!!!

[Gjest]

Oi!

Gratulerer så mye med den lille!!

[Nicita73]

Gratulerer:)

[lille-my *mor til Agnes*]

Gratulerer - gratulerer! Flott å høre en fødselshistorie som ikke bærer preg av dramatikk - tross alvoret som sikkert hersket under inngrepet!

 

Lykke til i tiden fremover; håper sønnen deres vokser fort slik at dere snart kan få ham med hjem og nyte tilværelsen sammen der )

[OktoberPrins kom 20.10]

Gratulerer så masse med den lille gutten:) Kan jeg spørre hvordan du oppdaget at det var så lite fostervann? Har du lekket hele tiden?

 

Uansett: håper alt går bra med dere hele tiden,og at han legger fort på seg og blir stor og sterk på rekordtid!!

[E & A mamman :-)]

Grattis... Hoppas allt går fint i fortsættningen. Lycka o vælgång ønskas...

[Murmeline]

Så klart det heter fødselshistorie ved ks også, et barn fødes jo:)

 

GRATULERER så mye med et svangerskap som endte godt. Fantastisk å tenke på at at det gikk bra. Niesen min ble forresten født i uke 30 og veide 1600gram. Hun var bare litt "treg" i bgynnelsen, lå bittelitt etter barn med samme termin (ikke fødselsdag). Etter hvert jevnet dette seg ut, og hun er ei kjempesprek jente.