"Fødselshistorie"???

[moderen]

Hei!

Heter det det ved ks?

Forteller uansett...

Ble lagt inn på mandag, da det var nesten helt tomt for fostervann, og legene ikke turte å vente lenger. Fikk lungemodningssprøyte nr.1, og nr. 2 på tirsdag, samt beskjed om at jeg skulle "tas"onsdag morgen kl. 08.30...

Etter 3 netter (les: nesten 3 måneder) uten noe særlig søvn, sov jeg faktisk ganske godt den siste natten...

Så kom de hvitkledte grytidlig, jagde meg i dusjen og satte kateter. (gruet for det, men det var unødvendig...) Så bar det av gårde...

Atmosfæren på op.salen var velsignet avslappet, og takk for det. Selv om man lå der som en korsfestet forsøkskanin med ledninger alle vegne, og med 8-10 grønnkledte i aksjon og i beredskap, klarte de å unngå at man følte seg som et nummer i rekken... Spinalbedøvelsen hadde jeg også gruet for, men kjente knapt et lite stikk.

Men så... ble det guffent.. Da beina begynte å forsvinne, kom nesten panikken... Og angsten for panikken... Jeg måtte be dem flytte på beina, så jeg så det - redselen gjaldt om panikkfølelsen skulle vedvare under hele inngrepet... Vanskelig å forklare - det ga seg da beina forsvant HELT. Heldigvis.

Og så var de i gang... Vi fikk ikke med oss at Karl Teodor kom til verden ; de sprang av gårde med ham med en gang. Men det var vi forberedt på. Min kjære ble hos meg - som han sa: det er du som trenger meg nå; den lille trenger ikke at jeg springer frem og tilbake på gangen... Sant nok...

Så var det å få alt på plass og lukke - jeg hadde noen blodtrykksfall og et vanvittig trykk for brystet mens de holdt på, men fikk hjelp for alt fortløpende, og slapp å bli sendt over i full narkose.

Jeg snakket med kirurgen etterpå - hun hadde kommet rett på barnet, sa hun - det var ikke en fosterhinne å se... Kun en livmor med et barn i... Så det var nok i grevens tid!

Så oppvåkning, der jeg brukte en masse viljestyrke for å få igjen følelsen i beina fort, så jeg kunne komme derifra og opp til barnet mitt. Pappa'n forsøkte seg, men fikk beskjed om at de jobbet med ham ("åå, ja, det var den BITTELILLE; det.".. Herlig å høre for blek men fattet pappa)

Etterhvert fikk vi greie på vekten (1640g, ikke så bitteliten), og at vi kunne komme inn så snart rapport, vaktskifte osv var ferdig - HVIS det var plass til senga mi. Da klatret jeg over i en rullestol... Og så fikk vi endelig se ham!

Verdens vakreste lille gutt, som fylte ut seg selv fra øverst til nederst... Med helt normal hud - ingen skulle tro at han har ligget tørt!!!

Og det går fremover for hver dag!

 

 

[Mrs Inkognito]

 

 

Å, hjelpe meg, nå fikk jeg tårer og gåsehud!!!!!!!

Jeg har sjøl tatt KS, hasteKS, og kjenner igjen en del av de følelsene du beskriver. Både en ekkel opplevelse, men også en god opplevelse.

 

Så fint at alt gikk bra til slutt, og som du sier, vekta var ikke avskrekkende lav. Håper alt nå går bra videre framover med både store og små, det har dere fortjent nå etter denne lange kampen!!!!!!!!

 

 

Kjempelykke til videre!!!!!!!!!!!!

 

 

 

[Unnemor]

Klart det heter fødselshistorie, selv om du har tatt keisersnitt :-)

 

Gratulerer igjen, det er helt fantastisk at alt har gått så bra med dere!

Spennende å lese om keisersnittet ditt - i oktober er det min tur....

 

Lykke til videre - hold oss informert om hvordan dere har det fremover!

 

Stor klem til deg

[Hanne og jentungen]

Gratulerer med lillegutt:))

Jeg hører ikke til her, men har fått med meg situasjonen din likevel. Ble litt tårevått her nå gitt:))

[Gummelillan]

Klart dette er en fødselshistorie! Og etter å ha fulgt med deg hele veien er det en jeg virkelig har ventet med spenning på. Er såååå glad for at alt gikk bra og det høres ut som fødselen gikk greit. Har selv 3 haste-snitt på samvittigheten (alle pga for tidlig vannavgang, men veldig mye senere i forløpet enn hos deg) og kjenner følelsen av panikk. Godt at det er så mange flinke leger rundt oss ;-)

 

Håper alt går bra med dere og gleder meg til å høre om pjokkens fremskritt i tiden som kommer inne på DiB!

 

Stor, tårevåt klem fra

[Mamma Mia ♂♂♀]

Hei

Endelig kom det en rapport fra deg. Er så glad for å høre at det gikk så bra! Fikk du føde i Fredrikstad?

 

Lykke til videre - håper du kommer innom med rapporter av og til :-)

[tiern]

Hvis ikke dette er en fødselshistorie så vet ikke jeg.

det går sikkert gjetord om den lille sterke gutten på sykehset allerede.

det er sånne historier de samler på og som gjør at hverdagen blir håndterbar for dem når det røyner på, vet jeg av erfaring.

 

Tusen takk for å ta del i historien deres på BIM. Du har gitt så masse med å dele tvilen og troen og ikke minst alt motet ditt med oss.

Tusen takk og gratulerer med den lille.

[belli72]

Hei Moderen,

 

Hjertelig til lykke! Sender masse gode vibber, og håper at alt står bra til med deg og lillemann!

 

Håper du er litt mer avslappet nå, og at det føles bedre å ha baby enn å være gravid...

 

Klem fra meg!

[Attpåklatten :-)™]

Kjære moderen,

Ja så rant tårene igjen - i strie strømmer. Både for deg og det du har vært igjennom de siste månedene, for lille prinsen og at alt har gått bra med ham, og fordi du forteller fødselshistorien din her nå......jeg endte jo også med keisersnitt og husker alle de følelsene du beskriver.

Er så godt at det har endt så bra - du er en ekte mamma du:-)

[WP-TLogPeanut]

Her renner det også tårer

Har fulgt med på deg og lillegutt i magen siden jeg så link på dinbaby.

 

Så glad for å lese at det gikk så bra med dere begge to!

 

Klemmer fra

[ventos]

Bare føyer meg inn i rekken med gratulasjoner og tårer som renner!!

Flott å lese fødselshistorien din, moderen:-))))

Tenker nok at det er verdens flotteste og tøffeste lille baby jeg!

Ønsker dere masse lykke til, og håper du kommer med videre oppdateringer. Godt å lese for oss alle her inne som har fulgt deg disse mnd.

 

Klem fra

[*Lucia*]

Takk for fødselshistorien! Har tenkt så mye på deg og din familie disse ukene! Veldig glad for at det gikk så fint!!

 

Stor klem

[mammapåny]

Grattis med keiser Karl teodor.

 

Dette var rørende å høre. Får jo flashback til mine 3 haste-KS, både på godt og vondt. Han var jo ikke så bitteliten, dette kommer til å gå kjempesupert. Vår minste veide 1555 da hun ble født og har ingen men i dag. Dere går travle og slitsomme tider i møte så husk å ta godt vare på dere selv. Kjempeklem

[LykkeligFebruar]

Kjære Deg!

 

Åh, det gikk et søkk i magen min nå, når jeg så at det hadde kommet en oppdatering fra deg-som i tillegg hette "fødselshistorie"! Gratulerer så mye med underet, en nydelig gutt fikk dere!! Jeg er så glad og lettet på deres vegne, dette har vert en lang og tøff kamp for dere, og jeg må bare innrømme at det har vert en del tårer for dere her i huset.

 

Nå ønsker vi dere lykke til, og alt godt fremover. Babyen din har virkelig vert en fighter, dette kommer til å gå bra fremover, ta godt vare på dere selv.

 

Masse varme klemmer fra meg og familien min..

[KMB]

Igjen gratulerer. Fantastisk at det gikk så bra :-)

[to gull]

Jeg har fulgt med på innleggene dine hele tiden og har følt med deg hele veien. Så deilig at du er ferdig med å bekymre deg for babyen i magen. Nå er endelig ansvaret i noen andres hender. Gratulerer! Du har vært utrolig, en inspirasjon for mange her!

Kos deg med den lille, de blir store så alt for fort.