Takk for meg - nok en MA, den 6 i rekken.... :-(

[kn71]

Fortvilet!!! Var til utskrapning på Ullevål i går, nok en MA i uke 8. Den 6. aborten i rekken...

Alt føles tomt, frustrerende og jævlig.

Har tatt alle de normale prøvene i forbindelse med utredning for habituell abort; kromosomanalyser, hormonstatus og hysteroscopi. Alt er så veldig normalt sier de, og jeg har ikke fått tilbud om noe behandling, fordi det ikke finnes noen forklaring sier de. Jeg blir sprø!

Jeg blir veldig lett gravid, men det hjelper jo ikke når det bare dør og kroppen støter det fra seg. Alle de andre gangene har det begynt med brun utflod denne gangen har det ikke kommet en dråpe, så jeg var virkelig optimistisk. Var på UL i uke 7, da var de litt usikre siden de ikke kunne se hjerteslag, men fosteranlegget hadde normal størrelse i forhold til uke 7 likevel. De ba meg komme tilbake i uke 8. Da ble det verste bekreftet; ikke noe liv... og jeg ble satt opp til utskrapning dagen etter (i går)

Vent en syklus og prøv igjen sier de med et smil. Og det gjør vi nok, men jeg må si dette virkelig begynner å ta på.

 

Lykke til, til resten av dere! Håper jeg kan melde meg inn i en terminklubb igjen om ikke lenge jeg også.

 

 

SA og MA (blighted ovum) i 2002 uke 7-8

MA og SA i 2003 uke 9 og 6

SA uke 5 april 2006

MA uke 8 august 2006

[Gjest]

Huff! Så grusomt! Det er noe av det værste som kan skje, og når det har skjedd så mange ganger er jeg redd jeg sjøl hadde blitt motløs. Jeg må inrømme at jeg syns det er litt merkelig at de ikke kan finne noen årsak eller forsøke å hjelpe deg på et vis. Men jeg stusser litt når de sier du skal vente en syklus og prøve igjen. Jeg hadde en MA ifjor sommer og fikk beskjed om å vente 3 sykluser før jeg prøvde igjen. Gynekologen forklarte det med at gresset gror dårlig når du har tatt bort underlaget, så underlaget må leges en stund før gresset får optimale forhold å gro på. Syns det var en fin forklaring.

Selv sitter jeg og venter på akutt time med UL kl.12.45 fordi jeg har skikkelig vodt i magen samtidig som kvalmen brått var borte imorges.

 

Håper det går bedre for deg neste gang! Ikke gi opp!!!

 

 

*trøsteklem*

[Vanten]

Ja, detta låter verkligen førfærligt!

Men jag måste bara fråga; Hur vet man att man har haft MA?

Om man inte mærker det på nåt vis så ær det ju lite rart att jag var hos legen på 1 svangerskapskontroll i uke 6 och nu ska jag ju inte på nån undersøkning førræn i uke 18, då jag ska på ultraljud....

Det ær ju ganska många veckor som det kan skje ting på... kan det vara farligt att ha ett døtt embryo i livmodern?

 

Hoppas førresten att allt står bra till med dig och spiren, Snorkfrøkna. Och lycka till vidare.

[kn71]

En MA vil alltid resultere i en SA etterhvert... Det heter bare MA dersom det blir oppdaget før kroppen støter det ut. For oss som har diagnosen habituell abort blir det tatt hyppig UL og derfor oppdages slikt raskere. Det vanlige er jo ikke å ta UL før uke 16-18. Dersom du føler at graviditetssymptomene blir borte er det indikasjon for å ta UL for å sjelle tingenes tilstand. Hvis graviditetssympromene er tilstede kan du nok være trygg på at utviklingen går som normalt.

Lykke til!

[Aprilmamsen]

Hei. Dette var jo skikkelig trist. Må være en enorm påkjenning å oppleve det gang på gang. Har du forresten fått barn imellom alle abortene? Føler med deg, det må være veldig grusomt. Håper du lykkes neste gang, og at du får tilstrekkelig oppfølging ifm. neste svangerskap. Lykke til!

[Vanten]

Tack for svar kn71. Det gjorde mig lugnare.

Jag har ju aldrig gjort detta førut så jag lurer egentligen på det mesta...

Jag ønskar dig all lycka till vidare och att det går bra med dig och familjen i framtiden!

[Hurra_69]

HUff så trist!! Og fortvilende!

Jeg håper du ikke gir opp!! Kanskje kan det hjelpe å gi kroppen litt tid til å heles igjen? Og du bør kreve av lege/helsepersonell å følge deg ordentlig tett opp neste gang. Den engstelsen du går rundt med, må jo være forferdelig og stressende!

Stor varm klem og de beste ønsker for fremtiden!

[Heldigmor]

Forferdelig vondt å lese om dette. Og at du har måttet oppleve det så mange ganger... ;-(

 

Selv opplevde jeg en MA i mitt aller første svangerskap. Alt så normalt ut i starten, jeg var småkvalm og puppene verket, men etterhvert forsvant liksom tegnene helt. Ikke unormalt det heller, men når jeg var over uke 12 og magen fremdeles var like flat, begynte jeg virkelig å bekymre meg. Legen beroliget meg med at siden jeg er nokså lang, tok det gjerne litt tid før magen syntes. Ikke var det så merkelig at hun ikke fant hjertelyden heller; sånn er det bare av og til. I uke 17, en uke før den ordinære ultralyden, fikk jeg veldig vondt i korsryggen og brun/rød utflod. Fikk mast meg til UL på sykehuset, og der kunne de konstantere at jeg hadde hatt en MA. Fosteret hadde vært dødt i mange uker. Dette var en søndag, og jeg måtte komme tilbake dagen etter for å ta utskrapning. For noen grusomme døgn!!!! Jeg unner virkelig ingen denne opplevelsen, og jeg føler virkelig med deg som må gjennom dette så mange ganger.

 

*STOR trøsteklem*

[hjerte]

Stakkars deg! Vondt å lese. Håper det går bra for deg neste gang.

[Gjest]

Stakkars deg, det er trist at det skjer men naturen ordner opp når noe er galt. Jeg spontanaborterte på jobben igår, og de tok en utskrapning på meg for første gang klokken halv to inatt. Det var en rar følelse, ble en del gråt og fortvilelse. Men jeg er takknemlig for jeg har jo tre voksne barn og er snart 46 år gammel - og det er 50% sjangse for å abortere innen uke 12. Spiren ble 7 uker og 6 dager gammel. Du må ivertfall ikke gi opp, plutselig så sitter den der, og alt blir bra. Lykke til videre ! Jeg håper heller jeg får oppleve å bli bestemor i årene fremover.