Hun vil ikke i barnehagen

[Anonym bruker]

Hva gjør jeg? Er hjemme med minstemann på åtte måneder, og jeg tror hun synes han er "heldig" som får være hjemme med mamma. Hun er fire år, og har gått i barnehagen siden hun var to. Byttet barnehage før jul i fjor, men var ikke der så mye da pga min termin osv. Da vi begynte på etter jul var det en lang periode med gråt ved levering, men så gikk det seg til på et vis. Nå etter sommerferien er vi tilbake der vi var etter jul. Hun gråter av og til, henger i foten min og vil bare være sammen med meg. Det første hun spør om når hun våkner, er om hun skal i barnehagen, og da svarer jeg jo ja. Da sier hun, uten unntak: "nei, jeg vil ikke! jeg vil slutte i barnehagen!" Det siste nå er at hun har begynt å spise sand. Vi har flere ganger funnet sandrester i do etterat hun har bæsjet, og hun gråter av og til når hun skal bæsje og sier at det er vondt. Det er kanskje ikke så rart når flere spader med sand skal ut? Jeg er passe fortvilet nå, og synes det er slitsomt å alltid måtte forklare og overtale henne + at jeg vet at hun ikke vil være der når vi først kommer til barnehagen. Det er nesten så jeg vurderer å ta henne ut, men jeg skal vel ut i jobb etter hvert jeg også, så det er vel egentlig ikke noe alternativ. Noen som har erfaringer med dette, og noen råd til hvordan jeg kan takle dette? Det sliter på meg og jeg føler nesten at jeg "straffer" henne når jeg leverer henne i barnehagen...

[Anonym bruker]

Kanskje du kan prøve å ha henne hjemme et par-tre dager, og ha det riktig kjedelig. Så lengter hun kanskje tilbake til barnehagen igjen.

[vimsejenta, fikk jente 240206]

Inngå avtale om at hun får fri en dag i uke, mot at hun er i barnehagen resten? Eler at du kan hente hun tidligere?

 

Min gutt og hadde en periode han ikke ville, men gikk da jeg lovte å hente ham tidlig. Kjempe glad gutt da han så mamma i frukttiden...

 

Kanskje du kan be om samtale med de i barnehagen? Men noen unger gråter uansett.... dessverre... Så hør hvordan hun har det i løpet av dagen du! Og kanskje du og jenta kan finne på noe sammen, bare dere to? Som belønning....

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Datteren din spiller et skuespill nå. Hun spiller på din dårlige samvittighet og er også litt sjalu på hva du og den minste gjør mens hun er i barnehagen. Du gir deg selv en bjørnetjeneste dersom du lar henne være hjemme egentlig. For ungen din har det sikkert helt supert i barnehagen. At hun spiser sand er vel en form for oppmerksomhetstrang. Snakk med de annsatte så de passer litt ekstra på. Jeg hadde helt klart passet på dersom en av våre 4 åringen hadde sittet i sandkassa og spist sand om dagene ja;o) Jeg jobber som assistent på en storbarnsavdeling.

Snakk med den pedagogiske veilederen på din datters avd og spør om råd. De er proffe på dette!

[Bubba75]

Jeg tror også dette er fordi datteren din er sjalu på broren som får være hjemme med mamma. Ville det hjulpet om pappa`n leverte i barnehagen? Alternativet da er å være med han på jobb, og det er antagelig ikke så spennende. Ellers så er det jo så populært med ulike belønningssystemer nå for tiden. Lage en avtale, hvor hun får lov til å være med å bestemme, der hun får en eller annen slags belønning hvis hun er flink når dere skal i barnehagen.(Avtalen må ta utgangspunkt i at hun skal i barnehagen, for det har du bestemt.) Jeg tror kanskje ikke det å slippe å gå i barnehagen en dag er noen lur belønning. Kanskje det kan være å dra på en besøksgård, dra å bade, eller noe du vet hun er veldig glad i. En venninne av meg hadde en klistremerkekalender som de brukte i forbindelse med matsituasjonen (som var deres problem). Barna fikk klistremerke hver gang det gikk bra, og etter så og så mange klistremerker fikk de en litt større belønning som var avtalt på forhånd. Og så er det viktig at hun får masse positiv oppmerksomhet når dere er hjemme!! Ofte så er det jo sånn at far tar seg av eldstemann når man får et barn til, slik at den eldste ikke skal føle seg utelatt eller tilsidesatt. Lett for meg å si, som bare har ett barn.. Lykke til hvertfall!!

[mammut]

Hei!

 

Må si meg enig med dem som har sagt at dette har med sjalusi å gjøre. Og så vil jeg si en ting til, og det er at du skal ta det som et tegn på at jenta di har det ordentlig godt hjemme.. og det er jo godt å vite, ikke sant? Vi har vært gjennom den samme situasjonen som du beskriver, og min erfaring er at det rett og slett er litt sånn når mamma eller pappa er hjemme i permisjon. Vi hentet litt tidligere og lot eldstejenta være hjemme noen ekstra dager når det passet, men vær forberedt på at dette faktisk gjør "problemet" større. Jo mer de er hjemme, desto mer har de lyst til å være hjemme. Fint det, barn har jo godt av å være mye sammen med mamma og pappa og lillebror/søster. Men ulempen er at er de FOR mye borte fra barnehagen, kan de komme litt ut av barnegruppa og ikke finne seg så godt til rette lenger. Så det er vanskelig å vite hva som er riktig balanse mellom å være hjemme og i barnehagen. Hos oss fungerte det egentlig best når storesøster gikk stort sett hver dag i barnehagen (holdt vanlig morgenrutine med å bli med den av oss som skulle på jobben), men vi hentet tidlig (alt ettersom det passet, men stort sett senest kl 15, gjerne før). Hvis hun skulle ha fri en dag, var det bestemt og snakket om på forhånd. Vi la IKKE opp til diskusjon om morgenen om hvorvidt hun skulle i barnehagen den dagen eller ikke. Ved sykdom var det også vi som "bestemte" at i dag er du syk, i dag må du være hjemme (ikke: i dag er du kanskje ikke helt i form, eller? Har du lyst til å være hjemme?)