Nå var jeg akkurat på do....

[Mamma til 2 søte jenter]

... og da så jeg en liten dråpe med blod i truseinnlegget - tenkte ja kanskje dette var festeblødningen. (ikm er søndag eller mandag). Idet jeg går opp fra toalettet og ser ned i toalettskåla er vannet rødt. Jeg gråter mine modige tårer og plutselig, bare ved synet av blod i toalettskålen, er alt håp ute for at jeg er gravid denne gangen, også. Alt blir bare helt meningsløst. Nå er jeg på jobb og føler meg skikkelig deprimert. Har mest lyst til bare å reise hjem og synke dypt ned i senga. Denne måneden er det 1 år siden vi trodde jeg var gravid og da kom blodet strømmende 1 uke før ikm og jeg hadde kjempevondt i magen. Vi har prøvd mer eller mindre i 1 år --- "offisielt" har vi prøvd i ca 1/2 år. Har så utrolig lyst på barn nr 2 og har det kjempetøft når det aldri går. Føler jeg går mer og mer ned i dybden for hvert "avslag" jeg får ift om jeg er gravid eller ikke. Denne måneden har jeg faktisk følt at det var noe annerledes enn jeg har kjent tidligere og følte meg rimelig sikker på at jeg var gravid. Samtidig holdt jeg "gleden" tilbake for jeg er så redd for å bli skikkelig deprimert av dette.

 

Nå gruer jeg meg veldig til å si dette til mannen min - vet at han også blir skikkelig deppa av å høre det. Vet ikke når/hvor jeg skal si det. Han har så mye annet han strir med for tiden. Har en skikkelig vond rygg bl.a. som det føltes som det er noe galt med "hele tiden".

 

Jeg vet at vi kan få hjelp etter 1/2 års prøving pga en sykdom jeg har, men føler det som kjempetøft og skal fortelle om dette, siden det er en stor påkjenning. Har ofte lite overskudd bla pga sykdommen, og det går utover oss og datteren vår.

 

Off, vet at dette var et skikkelig deppeinnlegg - men TAKK for at du leste det!

[fruen81 med mirakel i magen]

uff vet åssen du har det, samme dansen her hver mnd å når tanten kommer.

vi har nå prøvd i 2 år har hatt to ma men nå har jeg ikke vært gravid siden juli i fjord.

en føler seg lamslått å sitter med følelsen hva er galt med meg.

du får trøste deg med at vi er mange som sliter, men en dag blir det våres tur.

masse gode trøste klemmer fra meg

[Gjest]

Uff og uff, er skikkelig "bad-day" dette her! Våknet opp til tantebesøk selv i dag, hadde også IKM søndag/mandag vis jeg hadde vært gravid, og som du sier, litt på papiret er ikke nok til å rive vekk alt håp, men når det fortsetter så er det ikke mye å gjøre... Du får sende ham en melding og gi beskjed, hva eller kan du egentlig gjøre? Forstår at du føler det er tøft å måtte be om hjelp, men kanskje det er det som må til for deg/dere?

[jordbærsjokolade]

Nei det der er aldri noe gøy.

Føler med deg og gir deg en trøsteklem

[Mamma til 2 søte jenter]

Ja, jeg er enig i at det kanskje er det å be om hjelp som må til for oss. Men må nok få dette avslaget til å synke ned litt og så skal jeg prøve å ta mot til meg og ringe sykehuset for å be om å få hjelp. Dét kommer nok til å bli tåre-snørr-aktig for dette føler jeg er skikkelig sårt, men da skjønner de iallefall at det er veldig viktig for meg å få hjelp og bli hørt.

[MathildeC]

Huff, dette var trist. Det er så fælt å gå og prøve å ikke håpe, samtidig kjennes det ut som det er noe på gang. Jeg håper det lykkes for dere snart, jeg er sikker på at det ikke er umulig for dere å bli gravide. Kjenner det på meg :-)

[Mamma til 2 søte jenter]

Takk for støtte, jenter! Det trengs i dag!

 

Akkurat nå er den store bøygen å få komme i såpass allright humør at jeg kan ringe banken og klage på 1000 kr i renter/avdrag for mye på lån i forhold til det vi avtalte.....