Er liksom litt skummelt å ha kjøpt hus... LAAANGT fra sentrum

[strikkballen]

Vi skal flytte fra vår kjempekoselige leilighet i sentrum av Oslo, som jeg elsker, særlig det å kunne gå rett ut til alle kafeene, Frognerparken, butikker osv. Har aldri bodd særlig langt fra sentrum av noen by før, men nå har vi kjøpt et hus ganske langt oppe i skogkanten. "Alle" sier at dette er det beste for barna, og det tror jo selvsagt vi også, og vi gleder oss masse. Men gruer meg litt også... Redd for at det skal bli ensomt og isolert, bruke for lang tid til alt mulig, også er jeg mørkredd... De fleste med barn bor jo litt "landlig" til - og dere trives, gjør dere ikke...? Kanskje noen kan peppe meg opp med at dette er kjempesmart og at det kommer til å gå bra og sånt...? (Uff, dette er jo et helt teit luksusproblem. Sikkert miljøskadd av å ha bodd for lenge i byen)

[Ronja65]

Slapp av.. Men jeg forstår deg godt. Noen trives best i byen, mens andre liker å bo i skogskanten:-).

Noen liker begge deler:-))

Jeg trives stort sett overalt. Jeg har nok prøvd det meste. Det siste hus jeg bodde i var en stor enebolig i skogskanten, med eksen:-)). Nå bor jeg i et rekkehus:-).

 

Alt har sine før og nakkdeler. Huset i skogskanten var flott. Ungene kunde skrike og leke, og klatre... De bygde "koja" dvs. små hytter i skogen. Det var også bare å gå tur..

 

Nakkdelen var at de fleste venner bodde ikke kjempelangt, men lit for langt for å gå eller sykkle selv. Derfor ble det mye kjøring til og fra venner. Men ikke minst må man lære og måke snø:-))

 

Rekkehus er flott for unger. Minste storesøster på 10, har i hvertfall 5-6 venniner fra klassen sin boendes her. Det er også veldig hyggelige og hjelpsomme naboer.Bilfritt er det også....Men for meg som bodt for meg selv lenge, i skogskanten. Føler lit at jeg bor på en campingplass nå. Men rekkehuset er stort og praktisk. Det er heller ikke så langt til skogen, eller sjøen, det liker jeg engentlig allre best. På tross at jeg er en svensk skogsjente:-)).

 

Men jeg innrømmer at når vi fått pusset opp dette rekkehuset.. så er det ikke umulig at vi kjøper oss ett hus i skogskanten... Hm..men det blir nok en stund til.

 

Selv jobber jeg i Oslo. Men bor i Asker ikke langt fra røykengrensa... Mange av mine kollegaer på jobben sier: Men hvordan kan du bo uti der da:-)). En vennine fra jobben var på besøk her for en stund siden. Hun bor midt i grøten på Majorstuen. Når hun kliver av toget så kjører det en traktor forbi med høyballer... ( er aldrig sikker på det norske språk, håper det heter det:-)). Hun fikk seg en god latter:-))

Tro det eller ikke. Jeg trives kjempegodt her. Det tar maks 5-10 min med bil, så er vi på badestranden og kan hoppe i det blå...Det er oversiktlig stort. Det er fint når man har tennåringsbarn. Nakkdelen er køøøøøø til og fra Oslo... Derfor takker jeg gud for min gamle minibuss... da kjører jeg nemlig lovlig i bussfilen:-)).

 

Men det er for å nakkdeler med alt. Forstår at det ikke blir lett å selge leiligheten, når du er så gla i den. Men byen blir ikke borte.. Tenk hvis du ikke prøver å bo i skogskanten. Da kommer du alltid å lure på om det hadde vært det beste? Nå prøver du... hvis det ikke fungerer etter en stund... så da er det jo bare å gå på leilighetsjakt i gjen?

 

Du skal se at du kommer å trives:-)).

 

[Gummelillan]

Først av alt gratulerer med nytt hus! Ut fra beskrivelsen å dømme ble det neppe Jar, eller...? Enig med Påske her i at det finnes fordeler og ulemper med alt. Og som deg er jeg nok litt urban og så ikke udelt positivt på flytting den gang jeg forlot min leilighet på Bislett til fordel for rekkehusleilighet og nå enebolig. Men nå stortrives jeg. Og byen er ikke lengre unna enn en kort biltur eller buss/trikketur når latte-trangen blir FOR stor ;-)

[Attpåklatten :-)™]

Gratulerer med huskjøp!!!

Så spennende da - kan tenke meg tankene er på høygir om dagen da ja;-) Spesielt når man er ekte byjente og skal ut på landet....

Men jeg er helt sikker på at dere gjør noe dere kommer til å være glad for, ihvertfall i forhold til barna:-) Litt mer beskyttet på landet tror jeg. Har prøvd begge deler selv, er nok også mer byjente, men tenker ofte tanken på at det hadde vært fint å bo på landet også. Spesielt i forhold til barna selvfølgelig:-)

Dette skal nok bli bra for dere alle!

[Olebrumma 4 barnsmor]

Hei der,

jeg ahr bodd i Oslo i hele mitt voksne liv og kunne en stund ikke tenke meg å bo andre steder. Så det var under stor tvil jeg flyttet ut av byen, mitt livs kjærlighet ga meg ihvertfall en god grunn, da kunne vi bo sammen. Nå kunne jeg ikke tenke meg å bo i byen igjen, det har tatt fire år å komme til det, og jeg pendler langt til og fra jjobb, og alikevel kunne jeg ikke tenke meg å bo andre steder.

Lykke til, du skal se at du kommer til å knalltrives etter en stund, det tar jo litt tid å bo seg til, og kafeer og butikker blir det plutselig litt ekstra gøy å gå til når det ikke blir så tilgjengelig.

 

 

[strikkballen]

Ååå, tusen takk, så søte dere er!!! Jeg som følte meg så dum for å komme trekkende med en sånn bagatell (var i tvil om jeg turte å trykke på "lagre"!), veldig hyggelig å møte forståelse! Ja, jeg tror nok at vi kommer til å trives når vi bare blir vant til å bo der, og du har helt rett, Påske - hadde vi ikke prøvd, ville vi ihvertfall angret. Går det ikke, så går det ikke, så får man heller flytte en gang til.

 

Nei, det ble ikke Jar, selv om det er et kjempehyggelig område. Vi tok rett og slett ikke sjansen på å flytte fra Oslo pga barnehageplassen. Huset ligger på Voksenlia, stasjonen etter Holmenkollen. Utsikten er nydelig, og naboene virker hyggelige. Er visst mange barn i området. Vinteren blir lang, så her er det bare å venne seg til snømåking og trekke frem skiene! Også er det inmari kupert oppi der, så her blir det trim i lange baner. I dag skinner solen, og sammen med svarene deres gjør det at jeg plutselig ser riktig så lyst på dette.

 

Klem!

[♥Snulder]

He,he,he... jeg synes dere er morsomme jeg!! Hva synes dere om meg som bor nesten en times kjøring fra Oslo da:) Kunne ik!ke tenkt meg å bo i by``n jeg da... MEN du har rett i noen av tingene ! Det er nok litt mer ensomt og isolert her... må ut og kjøre nesten for alt...(jeg er av de heldige og bor i 2 min. gangavstand fra et kjøpesenter) Er så mørkredd at jeg ikke går utenfor døra om kvelden... skumle grevlinger og andre typer - muligens vampyrer for alt jeg veit - luskende rundt i åker`n! Men gi det litt tid så tenker jeg du nyter livet på landet! Ikke lenge før bunaden og skautet er fremme tenker jeg!

[moffi]

Jamen det ER skummelt å flytte. Blir skikkelig kaos i følelser og tankemønstre. Plutselig kan man ikke bruke autopiloten i hverdagen, men må finne opp rutinene på nytt. På ferie drar man jo nettopp for å komme bort fra velkjente mønstre, men når man flytter, kan man ikke bare reise "hjem" igjen som fra en ferie! Man må skape et nytt hjem, og forhåpentligvis et som er bittelitt bedre på en eller annen måte enn det man pakket ned og solgte. Klart det er skummelt! For tenk om det ikke blir bittelitt bedre og man angrer seg?

 

Men jeg personlig tror at dere vil like dere deroppe. Det ligger jo så høyt, og det er fantastisk å vite at langt der nede i smoggen om vinteren, ligger Oslo. Bare en ganske grei trikketur unna-de fleste unger liker å ta trikken! Eller dere kan bare tusle ut å se nøye på alle trær og all natur som omgir dere. Gå på ski i hagen. Det er ganske avstressende, og det er gull verdt hvis man bare greier å puste med magen. Dypt. Blir så fint så LYKKE; LYKKE TIL!!!!

[Ronja65]

Du skal se at du kommer til å trives...Flott utsikt er ikke å forakte, tenker du vill sette stor pris på den. Selv greide jeg nesten ikke flytte fra nordnorge pga utsikten fra stuevinduet mitt.

 

Har en gammel arbeidskollega som bor der oppe, alldeles nydelig, men som du sier en masse snø.

Hun klager noen ganger over T-banen?trikken? som pleier å være forsinket... Men da er det jo bare å ta korketrekkeren så blir du ikke forsinket på jobb:-))

 

Lykke til:-))

[Anonym bruker]

Jeg også er født og oppvokst i Oslo, men så fikk samboeren lurt meg til å flytte på landet, hjelp sa jeg også.... men det har gått kjempe fint, eneste ulempen er at jeg pendler til jobb, det er ca 1 times reisevei en vei, så det er temmlig slitsomt etterhvert. Men det er kjempe fint for ungene da, kos deg du, det blir nok fint for ungene dine ;-)

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Jeg bor på landet, jeg... Og jeg syns det er kjempeskummelt å reise på dagstur til store Oslo-byen hvor det skjer så mye fælt... For mange år siden pleide jeg å betegne megselv som byjente. Hmmmm... ting endrer seg med tiden!

[Anonym bruker]

Vet akkurat hva du tenker her - er midt i flytting selv. Skal flytte fra sentrum til et 'forsted' øst for Oslo, men det ligger fremdeles innenfor bygrensa. Er også vant til alle tilbudene i byen, og gåavstand til sentrum.

 

Det er og blir en overgang, noen dager tenker jeg 'herregud, hva har vi gjort!', men så kan jeg begynne å se de positive sidene også. Egen hage med gjerde rundt, så barnet kan springe fritt i, større plass, friskere luft, rolig og avslappa tempo utenfor stuedøra. Tror min redsel har litt å gjøre med å føle meg gammel også, nå begynner 'suburbia hell', og ungdomstiden/det urbane livet er over....

Vi får se hvordan det går.

Ta en dag, uke eller måned om gangen, det skal jeg også prøve på. Håper du trives og venner det til den nye tilværelsen i litt mer landlige omgivelser. :-)

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Det kommer til å gå bra og det er kjempesmart! Det blir ikke ensomt for i utkantstrøka blir man så fort kjent når man har barn... Og hvis dere ikke trives er det da ingen som binder dere fast der ute på landet, er det vel?