Gå til innhold

Er det bare jeg eller??


snartmammapåny

Anbefalte innlegg

Jeg bare lurer på om jeg er den eneste i denne værden som:

 

* ikke bekymrer meg nevneverdig for SA/MA. Er jo redd for å miste spiren min, men går liksom ikke å tenker på det hele tiden. sansynligheten er jo liten , og skjed det så må jeg heller takle det der og da. Vil ikke bruke unødvendig tid på å bekymre meg over noe som IKKE skal skje!!

 

* ikke er plaget med grusom kvalme, har jo litt hele tiden, men klarer meg liksom gjennom dagen uten å bli for plaget av det.

 

* ikke er spesielt mye mer trøtt enn før graviditeten. Kan selvfølgelig bli trøtt jeg og, men d ble jeg jo før og;)

 

*Ikke har noe som plager meg i det heletatt faktisk... Bare nyter det å være GRAVID:)

 

Begynner liksom å føle meg litt utenfor her... Som den eneste som ikke har det slik som alle andre... Som om det er jeg som er litt unormal... Ingen har d jo helt likt, men er det noen andre der ute som kanskje har det litt som meg?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Neida, du er ikke den eneste. Jeg går heller ikke og bekymrer mef for SA. Det er noe man ikke kan styre og man kan ikke gå og bekymre seg heller. Skjer det, så skjer det og da må man bare ta det derfra. Men syns det er vveldig trist å lese om de som gjennomgår dette..Unner ingen det!

 

Jeg er strålende fornøyd med at jeg er gravid og føler meg i tipp topp stand. Ikke noe voldsomme symtomer, bortsett fra kanskje litt trøttere enn vanlig, og "menssmerter" som kommer og går litt...Ellers har jeg det SUPERT og bare nyter dagene:-))Hadde ikke trudd det skulle være så "lett"..."bank i bordet" for at det fortsetter slik..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida... Du er helt sikkert ikke alene. Med førstemann hadde jeg ingen plager. Var ikke redd for å miste eller noe. Men.... så mistet jeg. Og så fort man har opplevd det, så ligger frykten der. Og det bør nok også sies at det er veldig lett å bli revet med av denne siden også. Spes for 1 gangs gravide. De vet jo ikke noe.

Og nå så har jeg plager, og etter nesten 2 (!!!!!) uker med blødninger, så er jeg faktisk glad for det. JEg tror faktisk mange kan bli lei seg av innlegget ditt. Det er faktisk ikke like rosenrødt for alle. Og jeg er ufattelig glad for at jeg kan få lov til å dele glede og bekymringer med andre her inne. At jeg kan hjelpe og få hjelp.

Men det trenger vel ikke du??? Alt er jo så bra med deg. Og det bør du være utrolig takknemlig for. Finner innlegget ditt støtende, og jeg føler att du rakker ned på de som fatisk har oppriktige bekymringer. Som kanskje ikke kan snakke med andre. Som er lei seg.

Tenk deg om, du som sitter på din høye hest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud - denne siden er vel ment for å dele glede OG bekymringer!!Skal ikke vi som har det bra få lov å si det??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Okei, men da beklager jeg på det sterkeste. Virket bare som om det var litt i lys av hva som har skjedd her i det siste. Så hvis jeg tar feil, så trekker jeg hele innlegget mitt tilbake. Jaja, ikke fysisk, men i form av mening ihvertfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du!

Jeg har det for tiden ganske likt som deg jeg også.

Tenker innimellom på det å kunne miste, men kjenner at jeg ikke orker å "dyrke" det, og prøver å tenke positivt istedenfor å finlese de triste historiene. ( selv om jeg har veldig medfølelse ;) )

 

Dette er mitt 3. svangerskap ( barn ), og jeg er nå i uke 5+3.

Mener jeg var ganske dårlig med de 2 andre på tilsvarende tidspunkt, så jeg er kjempeglad for at ikke kvalmen har kommet enda. Har en av hvert kjønn, så det er vanskelig å "spekulere" noe rundt det.

 

Men forskjellen fra de 2 andre gangene, er nok at jeg nå har en bedre fysisk helse før graviditeten, og det har jeg bestemt meg for at jeg skal fortsette med hele svangerskapet, hvis kroppen tillater det.

Gikk opp hhv 23 og 19 kg de forrige gangene, og det har nesten vært umulig å bli kvitt dem i etterkant, så det tenker jeg at jeg ikke orker å utsette meg for det èn gang til.

 

Det eneste som plager meg, hvis jeg kan kalle det det, er at jeg allerede har fått en enorm mage! Jeg ser til tider rett og slett ut som om jeg er i 4- 5 mnd! ( overdriver ikke!), og syns det er vanskelig å skjule det. Håper bare det ikke fortsetter i samme tempo, for da blir min lille hemmelighet avslørt om kun kort tid.. :)

 

Fortsatt lykke til!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg mente ikke noe vondt med dette inlegget... Ville jo bare vite om jeg var den eneste, siden det noen ganger føles litt slik her inne.. blant alle bekymringer og triste historier...:( Prøve å trekke frem litt glade og positive sider ved min graviditeten, da det er jo faktisk lov å ha det bra og... iallefall sist jeg sjekket!

 

Føler jeg stror sett er VELDIG støttende til de fleste her inne, og svarer mitt beste på alle som er bekymret å lei seg. Så om jeg legger inn et GLAD innlegg her en gang i blant så kan jo ikke det være så galt... eller? kan godt la være om det skal være det det står på?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du er kjempeheldig og veldig priveligert. Ta vare på det og NYT svangerskapet, for det er ikke mange forunt å ikke ha en plage eller bekymring. Det kommer tidsnok - når ungene er født er det bekymringer nok ;)

Derfor, nyt dagene nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt utrolig at du kunne få deg til å skrive dette..?

Hvordan i alle dager kan det virke støtende på andre at noen uttrykker lykke over at ting tilsynelatende er normalt??

Det er jo det man håper på når man blir gravid ( iallefall de fleste som er her inne, virker det som ), at det skal komme ut et friskt barn, - det er vel ingenting å holde hemmelig, er det?

Og som noe andre skrev, så skal dette være et forum også for glede..

 

Veldig synd om det blir slik at disse sidene kun skal "eies" av de som har vært uheldige ( som jeg har veldig medfølelse for! )

 

Syns heller det var du som nå kastet fra deg et upassende innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk! :) Begynte å lure et lite øyeblikk på om det var meg det var noe galt med... Om jeg rett og slett var på feil forum. 1. trimester må være et forum med plass til både glede og sorg. Bekymrede og ikke fult så bekyrede mammaer;). Gode og ikke fult så gode dager.

 

Og folk må kunne skrive om det foruten å være redd for å trakke noen på tærne.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nei da, du er ikke den eneste. Ikke i det hele tatt. Har forresten lagt merke til at du svarer veldig fint og støttende til alle her inne, og tror ikke noen ville finne på å lese noe "galt" mellom linjene i dette innlegget heller, sånn vanligvis... men akkurat i dag er det litt ekstra mye følelser her inne, mange av oss blir nok ikke kvitt klumpen i halsen med det første; noen har det veldig vanskelig nå.

 

Men for de fleste er jo et svangerskap først og fremst GLEDE og sånn skal det være. Selv trodde jeg jeg var immun mot komplikasjoner etter 5 "knirkrfrie", sa til og med "nei takk", da jordmor tilbød meg UL da hun ikke fant hjertelyd i uke 12. Trodde ikke jeg kunne miste. Men det kunne jeg... En blir litt reddere neste gang... (Og så er det jo ikke til å komme forbi at de av oss som er "litt oppi åra" har litt større risiko for komplikasjoner også.)

 

Og for all del, ikke la være å skrive positive innlegg. Vi vil gjerne få med de fine sidene ved svangerskapet også. Lykke til videre!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

føler med deg... er akkurat lik selv. Jeg hadde en MA ved første graviditet,men har fått ei jente etter det og skal ha en til i mars... Det er ingenting godt som kommer ut av å gå og bekymre seg for, det går som regel bra, og går det ikke bra vet en at en kan bli gravid hvertfall...

 

Formen er bra, og det gjelder bare å høre litt på kroppen...

 

Vi må kose oss med bebisene i magen, gleder megså til jeg begynner å kjenne den sparke... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åja:) jeg gleder meg og sååå til å kjenne den sparke:) kribler i magen når jeg tenker på det;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er nok ikke bare du. Jeg har heller ingen symptomer, var bittelitt kvalm et par uker, men det er over nå. Hadde ingen symptomer ved første graviditet heller, annet enn tretthet, og jeg er kveldstrett nå også. Men har ingen plager, for å si det sånn, er kjempeglad for å ha et så lett første trimester også denne gangen. Blir liksom litt lettere da... Blir tidsnok tungt å være gravid... Du kommer nok til å merke mer etter 7. mnd.

 

Jeg tenker heller ikke spesielt på sa/ma. Jeg er jo selfælgelig redd for å miste den lille, ergo også redd for å få blødninger, men prøver å tenke positivt. Satser på å være tobarnsmor i april! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er helt sikkert ikke bare deg, men det er vel kanskje slik at man ikke spør om noe man ikke er bekymret for eller er usikker på, og man har kanskje heller ikke det samme behovet for å skrive et innlegg om at "jeg føler meg helt fin". Og da virker det som om fokus for de fleste er på det negative fordi det er det folk har behov for å skrive om.

 

Personlig så føler jeg meg fin enda bortsett fra en forkjølelse men det er litt utenfor tema liksom....men er bare 4+4 og regner meg at det er for tidlig å få noen som helst plager eller symptomer enda da. Men kan jeg velge, så vil jeg helst ha det som deg. Håper du får ha det slik resten av svangerskapet også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror bare innlegget ditt kan oppfattes litt som om du "rakker ned" på de som bekymrer seg eller har ubehag. At det er derfor noen reagerer. Husk at det er såre temaer du tar opp!

Det betyr jo ikke at de ikke er glade!

 

Men jeg er glad for at du ikke har plager. Lykke til med resten av svangerskapet også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hallo??? Har jeg sakt at noen ikke er glade??? har jeg bedt folk om å slutte å bekymre seg?? NEI. Alle har lov å bekymre seg og være redde. Er jo det innimellom jeg og... Men stort sett så har jeg det som jeg skrev i inlegget.

Alt jeg ville var bare å høre om det bare var jeg som faktisk hadde det slik, eller om det var andre der ute. Noe som d faktisk var. Jeg var faktisk ikke alene.

 

Dette står også litt lenger oppe i tråden og d kan jeg jo godt gjennta her da for deg kjære ANONYM.1 tri er for gleder og sorger, bekymringer og oppklaringer. forumet er for alle de som er bekymret må få komme med det, og de som har det bra må få komme med det.

 

Når man går gravid så svinger faktisk dagene også svært mye, og noen dager kan være mega bra og andre dager helt nedi gjørma, og da må jo fålk få skrive akkurat det de vil, uten å måtte tenke på at d kanskje kan tråkke noen på tærne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er noe rart at innlegget ditt ble misforstått...men jeg er ikke noe irritert for det...vil bare at du ikke skal gå totalt i forsvar når du faktisk har vært bittelitt ubetenksom.

 

Skriftlige ord kan misforståes...og man skal være bevisst på hva man skriver. Her inne er det nå mange som deler sine sorger og bekymringer. Når du skriver at du begynner å "føle deg utenfor" så håper jeg du forstår at det da er mange som føler at deres "mas" om sine bekymringer overtar for mye plass og at det ikke er plass til dine gleder.

 

Hvis du istedet for "er det bare meg?" ......ja for du vet veldig godt at det ikke bare er deg som er glad for tiden!....kunne skrevet "hei alle som har det topp i svangerskapet - vi er inne i en bra tid - ville bare dele dette med dere" ....så hadde du ikke fått den reaksjonen. Det håper jeg du er enig i.

 

Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg bruker tid på dette - men alle som er opptatt av hvordan man ordlegger seg vil nok være enig med meg.

Og her følte jeg at den første anonyme (Circe?) fikk alt for mye skjenn...selv om det hun svarer er basert på å være i en litt sår fase? (Vet ikke bakgrunnen hennes, men det spiller ingen rolle...)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEg er helt enig med deg at det kunne missforstås, og det fikk vi jo kartlagt i går. Det jeg ble litt irritert for i dag var at noen måtte begynne å dra fram en diskusjon som igrunnen var ferdig forklart i går. Og at jeg igjenn måtte begynne å forklare mine hensikter med dette inlegget, og at d var bare GODE hensikter med det. Når dette står fint lenger oppe i tråden.

 

Ble bare litt oppgitt da, om du skjønner.

 

Er vi ferdige med denne nå eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi er vel i grunnen ferdig med denne tråden - og du har fått svar på hvorvidt du var alene her i verden mht å nyte svangerskapet....

 

Det er jo godt å vite at man ikke er alene...

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...