Vente?

[Gjest]

Hei.

Jeg er ei jente på 19 år som begynte på høgskule nå i høst. Ville egentlig bli gravid, men valgte å vente med det til etter jeg blir ferdig her. Men nå er jeg så usikker igjen. Trives ikke så godt her-vet ikke om studiet er det rette for meg. Og hvis det ikke er det så hva i alle dager skal jeg finne på å studere da... Vil så gjerne prøve å bli gravid, få barn... studiene kan jo vente litt siden jeg er så usikker likevel... Jeg kommer nok uansett til å gå ferdig 1.året, slik at jeg ikke kaster bort 80.000 kr i lån på tull.. Men kanskje jeg etter 1 år vil fortsette med studiene likevel.. huff.. Vil så gjerne få barn, det er mitt høyeste ønske for både jeg og samboeren min er så klar for det :-) Så spennende.... men... Hva synes dere?

[*toppris*]

hadde ikke jeg blitt uplanlagt gravid så hadde jeg selv ventet til etter utdannelsen+1år i jobb eller helt på slutten av utdannelsen... dette grunnet det blir tøft å begynne pån igjen med en liten en... mye som skjer da, har mye mer å ta hensyn til...

[Gjest]

Ok. Men må også si det at det går faktisk ganske mange i "klassa" mi (vi er 116stk) som har små barn, og det går så bra sier de, fordi noen har samboere som hjelper litt til, eller noen andre... :-D

[Tulletutta]

Viss du virklig vil ha barn så er det opp til deg. og det er mangen som klarer skule/jobb og baby det har vel mest med innstilling og den hjelpen og støtten du får av dei som er rundt deg.Så den avgjørelsen er det du og samboeren din som må ta sammen.

Prøver selv, akkurat nå. eg er 19 er omsorgslærlig og jobber 100% i heimesjukepleien me gjer det for det er små sjanser for fast jobb etter at eg er ferdig utdannet og da blir alt så mykje vanskeliger med tanke på permisjon og penger og alt ellers hadde me venta til eg var ferdig utdannet. Men eg måtte og tenke meg hardt om to ganger før eg bestemte meg.

håper dette ikkje ble for rotete.

ps.mensen er nå forsinket med nokon dager skal ta test i måro krysser fingrene.

[Gjest]

oi oi, så spennende, du får ha lykke til, og kanskje det skjer noe med meg også :-D Er ganske sikker på at jeg vil prøve...

[Ankers]

Jeg synes ikke du skal se på dette som et enten eller spørsmål. La ikke det å få barn være en trygg havn der du kan hvile og prøve å finne ut hva du vil med livet ditt... Husk at når dere blir tre så er det ikke lenger bare ditt liv. Jeg synes i allefall at dersom du et eller annet sted i bevisstheten din innser at det å få barn er en redning for deg på noe vis så tenk deg om grundig før du velger å få barn akkurat nå. For det er ikke riktig for barnet at det skal bli din redning... Og når det gjelder forhold, så sier du ingenting om hvordan kjæresten din ser på dette. Dere har så mange år forran dere hvor dere skal bli bedre kjent og lære hverandre å kjenne som voksne ansvarsbevisste mennesker, trenger ikke å rushe med å bringe en til inn i deres verden enda. Sørg for at du/dere er helt sikre på at grunnen til at dere vil ha barn nå er fordi tiden er riktig og at dere vet at dere kommer til å tilby barnet en sikker fremtid. Å bli foreldre er den største forandring man opplever i livet! Det må man ikke ta for lett på, det kan man bare ikke.

 

Ble veldig moralens vokter her, men ville bare ytre min mening. Jeg er forøvrig nesten 10 år eldre enn deg og har vært sammen med barnets far i 8 år og kan lettere si at jeg vet hvor vi skal i livet. Så du gjør hva du vil med rådet mitt, føler bare veldig sterkt på det å ta for lett rollen å bli foreldre. Og håper ingen kaster seg inn i det som en løsning på et annet problem.

 

Lykke til med studiene! Det er alltid tøft i begynnelsen, så ikke gi opp og holder du ut så er det en belønning i det å vite at man har klart et av sine mål i livet.

[Anonym bruker]

Kvifor i alle dagars rike er du inne her viss du er 10 år gamlare enn mange av oss... Du ser vel berre ned på at me er så ung, og difor vil gje oss dine "gode" råd. Hald deg til der du skal vere du, og ikkje kom hit for å provosere.

[Odinsen, Gulle & Lillebror]

er det ikke lov å komme med råd her inne? hun svarte jo bare på spm. det er da ingen som er her inne for å se ned på andre.

[Gjest]

Helt enig m deg, jeg spurte jo akkurat her da får å få råd :-D Men så vil jeg si til mitt forsvar at det å få en baby er ikke for å "redde" meg selv ut av en situasjon. Dette er noe jeg og kjæresten min har tenk over en stund, fordi han har en veldig god og godt betalt jobb, og vi har vært sammen i 2,5 år, og er forlovet. Vi har det utrolig bra og ønsker oss et barn som vil absolutt få det godt .-D Men selvsagt, jeg vil absolutt gjøre meg ferdig m skole, men ikke akkurat nå kanskje. Fikk beskjed igår på skolen at vi studerer oss fram mot arbeidsledighet, så jeg ble litt usikker på å studere akkurat nå.. Men vi får se hva som skjer..

[Lapez]

Lahila:)

 

Jeg synes ikke dere skal vente hvis dere har ønske om barn,

-få barn ung og gift dere ung, sier jeg, er ikke vits i å vente, for å seee om dere holder sammen:)

 

Selv er jeg 18 år, min samboer 22. Vi valgte å beholde ettersom vi har økonomien på vår side. Det er litt viktig for meg før vi setter et barn til verden. man må ha råd til det, for det koster å ha barn. Men jeg går skole, skulle egentlig begynt i jobb nå, men valgte å ta et år almenn påbygning, da detter ser bra ut på papiret senere, jobber i tilegg på et Hotel som servitør etter skoletid.

 

Jeg vet jeg har jobb neste år hvis jeg tar dette almenn påbygning året. Da får jeg meg jobb der jeg jobber nå som servitør, men da får jeg jobbe som Hotel resepsjonist, noe jeg alltid har ønsket, Ettersom jeg liker å møte folk og kan en del språk, som jeg kan bruke:D Så jeg har liksom planene litt klarere enn deg.

 

Min samboer er utdannet maler og jobber med det hverdag, mye overtid nå (men det er for barnets skyld:) ) og så har han en ekstrajobb i helgene hvor han er barkeeper/dørvakt på et utested.

 

I slekta både på min side og han side, har alle vært unge, så det er liksom en sånn familieting også hos oss, alle mødre,tanter og besteforeldre, oldeforeldre osv... har vært fra 17-20 år da de har fått sin førstefødte.

Alle disse er sammen enda forresten:) å det er bra:D

 

Jeg er 15 uker på vei nå og storkoser meg:) Kjente babyens første spark i for noen dager siden og det var en hærlig følelse:D Å nå gjør han/hun det hver kveld når jeg legger meg

 

Jeg skal gå på skolen som vanlig helt til januar/februar, sprørs på formen, Så får jeg en mnd fri, de sa det går helt fint, ettersom vi er ferdig med alt i desember og der bare er oppsummering etter jul, så får vi barnet i slutten av februar, så sender de litt å lese på hver uke, så kommer jeg på skolen og tar eksamen med resten:) Virket veldig greit. Så nå vet jeg at jeg får fullført året å har jobb etterpå

 

Ble litt langt dette her, å er ikke emningen å gi ut hele livshistorien min til deg, det bryr du deg vel lite om, men ble litt engasjert for er ikke helt ening i det som ble sagt på et av innleggene her, Å slik jeg forstod deg var det ikke snakk om at babyen din skulle være noe redning....

 

Dere er forlovet å har vært sammen snart tre år, jeg ønsker der lykke til jeg, så håper jeg du snart kommer deg inn på et av trimesterene:)

 

Lykke til da dere:) - med prøving?

[ettie]

Skjerp deg anonym! En kan da virkelig vandre rundt på forum, det er ikke ulovlig. Anonym er tydligvis ikke ut etter og provosere og hadde du hvert mer moden hadde du sett dette!

Desuten virker det på meg som om mange av dere pur unge kan trenge en del gode råd av dem som er litt eldre og har levd litt lengre!

 

Jeg blir provosert av deg anonym!

[ettie]

Jewg ville ha ventet... Husk at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves! Ville ha prioritert utdaning først. Ogf det er ikke så lett å kombinere barn og skole som mangfen sier. De sier dette for ikke sutre og klage (mange hvertfall)

 

Jeg kvir meg litt til å skjulle begynne å studere igjen med en liten..tror det blir hardt og de gode resultatene jeg har fått til nå blir nok vanskeligere og få til...og alt må planlegges til den minste detalj..

[Victorials]

Ikke gjør det andre synes er best, gjør det du/dere ønsker for deres egen skyld, ikke andres...

[Gjest]

Jada ettie, jeg skal gjøre mye for å bli ferdig m studiene, men når jeg ikke har en anelse om hva jeg vil da... er ingenting som interesserer akkurat nå, ikke det jeg valgt engang, som jeg går nå... så skal jeg bare studere noe jeg ikke vil i det hele tatt da? Eller slutte og sitte å vente i mange år på hva jeg vil bli, så jeg ikke får unge før jeg er over 30 :-p hehe... er ikke fornærmet altså (ser så strengt ut det jeg skriver), men er bare utrolig usikker på studiene...

[ettie]

Sjønner at det er vanskelig og hvite hva man vil, men kan du ikke søke veiledning? Studieveileder på ditt nåværende studie feks?

 

Sier ikke at du skal vente til du er 40, men skader det så mye og vente noen år til da. Prøve deg i arbeidslivet feks. Det kan jo være at du finner et drømme yrke da, som du siden vil utdanne deg innen?

 

Det er hvertfall lurt og gjøre slik som du planlegger og gjøre ferdig første året, sånn i forhold til lånekassen verfall.

 

Skal siest at skoleåret ikke er kommet så langt enda, så det kan jo være at du vil trives etterhvert. Slik var det hvertfall med meg...

[Gjest]

Ok. Takk takk :-D

[Lapez]

Lahila...

 

Ble faktisk litt overasket at du ikke skrev noe i forhold til innlegget mitt til deg...

[Gjest]

Oioi, beklager, virkelig ikke meningen det da. Unnskyld.. trodde jeg hadde svart deg jeg men, hehe, ikke så veldig teknisk anlagt av meg! :-)

Hvordan har du det? Ja, jeg takker virkelig for svaret du ga meg (var liksom slik jeg håpet noen ville svare meg)... ;-) Du har gått yrkesfaglig på en måte du da? Angrer så på at jeg ikke gjorde det jeg ønsket. Ville bli kokk eller frisør, men har en veldig streng mor som sier jeg måtte gå noe så jeg fikk generell studiekompetanse. Så derfor søkte jeg musikk,dans og drama fordi hun ønsket det.. haha.. tåpelig.. Men jeg fullførte jo. Og nå også går jeg bare skole fordi hun maser så, og jeg vil hun skal holde kjeft.. Skulle ønske jeg turte å bestemme litt mer over mitt eget liv..

 

Så derfor har jeg tanker om at; kanskje jeg bare vil få barn for å trosse henne, fordi hun selv gjorde "noe så dumt", som hun sier.. å få barn før studiene slik at hun har en drittjobb nå.. skjønner jo at det er leit,men må det gå utover meg... Men for all del, jeg tror ikke det er derfor jeg vil få barn altså, men er så redd. Et barn er mitt og forlovedens høyeste ønske :-D Det er noe vi virkelig ser fram til og gleder oss til uansett.

 

Og jeg misunner virkelig deg, virker som du har alle planer klart foran deg, og er lykkelig. Du får ha skikkelig lykke til fremover, og håper jeg ikke fornærmet deg altså-ikke meningen det. Håper jeg hører fra deg fremover med åssen det går med deg og den lille. Lykke lykke til.

 

Med vennlig hilsen fra....

[Anonym bruker]

Herregud, unge drittfolk... Dykk er så ansvarslause, og vil få born frå dykk er 16 år gamle... huff

[Ankers]

Hei igjen Lahila!

 

Jeg er glad for at du tenker så mye rundt denne viktige avgjørelsen om du og forloveden din skal velge å prøve å få barn nå eller om dere skal vente litt. Jeg er veldig glad for at du ikke prøver å redde noe forhold eller at du bruker det som en redning fordi du ikke vet hvor du vil ellers i livet. Jeg tror at det kan være lurt å vente med studiene sånn som du fremstiller alle kvalene dine. Du er helt klart skolelei og trenger en pause. Men, jeg kan se for meg at det er mye vanskeligere å finne ut hvor du vil med utdanning og jobb dersom du velger å starte en liten familie nå. Prioriteringene blir helt annerledes. Jeg synes faktisk du har lov til å prioritere deg selv i noen år til, være litt egoistisk sammen med din kjære og lære deg selv å kjenne og ikke minst hverandre... Og om et eller to år kan det hende at du kommer borti noe som du ønsker å studere eller jobbe videre mot og da kan du la fokuset bli på det. Det er ikke dermed sagt at du ikke kan få til dette med et lite barn, men jeg lurer på om det da er større sansynlighet for at du da velger en enkel løsning som ikke tar så mye fokus bort fra mann og barn og at du kan finne en retning som passet deg enda dårligere... Jeg vet ikke jeg, Lahila - men hva med å begynne å jobbe i en barnehage. Som assistent, og så få mye kontakt og erfaring med barn + at du kanskje kunne funnet ut om du kunne tenke deg å bli førskolelærer... Virker jo som du er veldig glad i barn! Har du spurt forloveden din om hvorfor han så gjerne vil ha barn nå? HAr dere et åpent forhold til dette? Mine valg opp gjennom årene har delvis vært planlagt men mest vært tilfeldig - og jeg tror tilfeldighetene er det som fører mest godt med seg i livet. Som John Lennon sa: " Life is what happens, while you are busy making other plans." Kanskje dere skal la tilfeldighetene få styre litt fremover og se om du blir litt sikrere på hva du vil med livet ditt utenom det å bli mor. Synes du ikke barnet ditt fortjener at du er fornøyd med livet og føler at du har en retning på det? Jeg tror i allefall at man kan gi mye mer til et barn opp i gjennom livet dersom man føler at man er litt sikrere på seg selv og på fremtiden.

 

Som sagt igjen, dette er bare tanker som jeg som 8 år eldre føler for å dele med deg fordi du virker som du ønsker å få høre andres synspunkter på deres store spørsmål. Tviler ikke på at du en gang blir en fantastisk mor, men jeg tror fremdeles at du og din kjære bør leve livet sammen alene litt til og kose dere med sjansen dere har til å bare bry dere om hverandre og dere selv.

 

Lykke til!

[Gjest]

Jeg svarer dere, men så skjer det noe så det ikke kommer frem, så jeg prøver igjen... For det første, anonym: jeg er sjokket over slik oppførsel.. Har en tanke om at det er en unge som bare forviller seg inn på disse sidene ;-) Og for det andre, tusen takk for godt og nyttig svar Ankers, og alle dere andre. Dere er til god hjelp, faktisk.. :-D Godt at så mange tør å si sin mening om dette, siden jeg er litt usikker selv.

 

Ja, jeg og min forlovede har et veldig åpent forhold om dette. Han er endel eldre enn meg, og vil såklart få seg familie snart, men presser meg for all del ikke, ikke noen hast, dette er noe vi begge vil, og har tenkt på en god stund. Han er selvstendig næringsdrivende, og er godt betalt. Har jobbet seg veldig mye oppover, så det skal ikke være noen problem dette med penger. Men jeg skal gå ferdig dette 1. året med barnevern nå da, så får vi se hva som skjer videre. Er åpen til alt. Tar det som det kommer, men venter nok en stund til med å slutte med prevansjon..

 

Mvh...

[Anonym bruker]

Blæ