Hvordan skal jeg gå frem?

[Anonym bruker]

Var hos min mor i går, og ville diskutere litt forsiktig med henne hva som blir hennes kallenavn når det første barnebarnet kommer.

Hun har hatt den samme samboeren i 17 år, han er snill som bare det, men vi har aldri kommunisert noe bra, har ikke kjemi i det hele tatt, og vi snakker ikke sammen når mamma går ut av rommet, derfor ville det ikke være naturlig for meg at han blir noe for mitt barn.

Jeg ville foreslå bestemor på henne og bestefar på min far, men hun hadde visst allerde bestemt seg hun, for der kom det: vi har snakket litt om det og vil bli kalt mor og far vi....Hjelp, jeg sa ikke et ord jeg, hvordan skal jeg ffå lagt frem mine tanker rundt dette? Min mor har angst og depresjon, alltid har jeg tatt hensyn til hennes følelser,for at hun ikke skal bli lei seg, men jeg kan jo ikke alltid la henne få viljen sin. Uff, det er så fortvilende,vet jo at mammas samboer vil bli lei seg også da han ikke har egne barn, men for en gangs skyld har jeg lyst til å ta hensyn til mine egne følelser.

Noen som har vært i samme situasjon?

[nrtopåtur]

Hei på deg.

 

Har selv mine foreldre fra hverandre og også sambo har div ste her og ste der...

Så da gutten våres va ca to år hadde vi alt inne med hvem som var hva.

bestemor , bestefar, far, mor osv osv...

Sambo reiste til sin mor som da våres sønn kalte farmor og hennes samboer som bare var martin... Dem var der i noen uker og da ungen kom hjem hadde dem uten omtanke for hva barnet allerede hadde inne av info, omdøpt seg selv til bestemor og bestefar...

Dette resulterte i at div andre måtte "døpes" om, og gutten brukte ennå et år på å lære seg de nye navnene på de forskjellige.

Det jeg også synes er litt bittert i denne sammenheng (ennå gutten er fire nå..) er at jeg hadde laget et nydelig album til han fra hannes første leveår med masse bilder og tekst er det at dette albumet ikke stemmer overens i det hele tatt med div navn på dem som er avbildet....

(sidene er sorte og det er skrevet med sølv...)(umulig å få rettet på en pen måte...)

Det får så være... har sagt dette til dem at dem laget fullstendig kaos, men det ser ikke ut til å bry dem i det hele tatt... så lenge dem nå har fått viljen sin... (unskyld meg, men jeg er ikke noe spes glad i svigers og det skinner sikkert igjennom her...he he)

Men etter en million småting som dette så er nok i ferd med å bli nok.

Derfor tilbake til deg... Si i fra med det samme så dem blir klar over hvor skapet skal så med èn gang. så slipper du forhaåpentligvis å bli overkjørt siden med tanke på deg og dine ønsker i forhold til dine/ditt barn.

 

Gjør det på en pen måte så det slipper å bli bittert for noen av dere...

Ønsker deg lykke til med besteforeldre, barn og alt!

 

 

[hemmeligvemmelig]

Det kan jo hende at deres barn vil få et annet forhold til mors samboer enn det du/dere har. Det er kanskje litt dumt å på en måte legge til rette for at barnet IKKE skal få et besteforelderforhold til denne mannen? Det kommer selvsagt også an på hvor ofte man sees og slike ting. Men jeg synes kanskje det er mer passende som du sier at dine foreldre er bestemor og bestefar, også kan man bruke noe annet på din mors samboer. Det er ikke lett med splittede familier!

 

Mine foreldre er også skilt, og begge er gift på nytt. Jeg snakker aldri pappas kone, de bor i en annen by og hun er usmakelig. Ser ikke pappa så ofte heller for den saks skyld, men vi snakkes ofte. Jeg vil at min mamma og pappa skal være mormor og morfar, mens mammas mann vil jeg skal være bestefar hvis det er greit for han. De ser vi relativt ofte, og har mye kontakt med både pr telefon og mail.

 

Vet ikke om dette var til noe hjelp egentlig, men lykke til