Juni: LINdA25

[k70]

Så idag at du hadde etterlyst meg ifjor høst.

Alt er vel ok med meg, vi er prøvere - møt min manns ønske, men han stiller da opp. Vi har prøvd vel ett år nå, ble gravid i mars, men mistet i SA i mai dessverre. Håper å lykkes snart, og jeg er hele tiden redd for at min mann bakker ut og nekter mer prøving.

Jeg må gjøre absolutt alt med evt. ny baby sier han.

Hvordan går det meg deg? Og hvordan er forholdet til manne din?

Vet ikke om du er her inne, men venter og ser.

[Anonym bruker]

Hvorfor gidder du å være sammen med en mann som sier slikt??Høres ikke bra ut spør du meg.

[k70]

Nå prøver jeg å få tak i en person her, er her ikke for å diskutere.

MEN en ting er vel hva folk sier, en annen hva de faktisk gjør når alt kommer til alt, eller? Noen folk, deriblant min mann er redd for forandringer. Han vil ikke ha flere barn, og det vil jeg.

Av og til må man være villig til å inngå kompromisser.

Hittil er store endringer i vårt forhold, giftemål, barn, hus, fremmet av meg, og de har vært gode for oss. han får bestemme mye også, bla bor vi på hans hjemsted, der han har fast jobb, familie og venner. Jeg har mindre omgangskrets her og midlertidig jobb.

Klart jeg kan gå fra han, men han har også gode sider, vi har en datter, jeg ønsker flere barn og er 36 år, og hittil har hans trusler vært hovedsaklig tomme trusler.

Vi er et godt team. Hvis ting blir ille får jeg heller gå fra han da, ikke sant?

Din mann er vel perfekt, anonym?

 

[Anonym bruker]

Høres ut som du føyer din mann veldig.

[Luka har 4barn♡]

Vær grei nå Anonym. Det er ikke en helt lett situasjon for henne. Et ønske om barn kan være veldig sterkt og hvis du skal kritisere hennes valg, føles det sikkert veldig tøft for henne. En gjør så mange rare valg i livet. Ikke alle er riktige for andre, så da er det jo greit å respektere andres valg. Det er jo slett ikke sikkert det er verken rett eller lurt, men det er nå så.

 

Lykke til uansett med prøverør:-)

[k70]

Jeg tar det ikke tungt hva anonym sier til meg. Mitt ønske om barn er veldig sterkt ja. Jeg tor ikke jeg er særlig mer undertrykket enn gjennomsnittet av kvinner. Få av oss kan regne med å ha en mann som har "alt". Man vet heller ikke alt om hvilke ønsker man har for fremtiden 10 år fram i tid ol. Da burde jeg muligens valgt en annen mann, en som ville ha mange barn. Men barn var ikke et tema vi diskuterte før vi hadde vært sammen i 5 år. Da ble jeg plutselig veldig klar for barn. Hvis man er er i et forhold (jeg er gift) kan man ikke bryte forholdet fordi mannen "truer" med å ikke stille opp, særlig hvis man vet at dette er et mønster han har.

Jeg skal ikke ta prøverør, Luka♡, der er vi enige min mann og jeg. Synes du virker moden og reflektert. 4 barn er sikkert kjempekjekt. Selv drømmer jeg altså om nr. 2.

 

[Anonym bruker]

Snakket dere ikke om barn før det hadde gått 5 år?