Generell info til de som lurer.

[Maia mor til 4]

Generell info hentet : http://www.nettpsykologene.no/adhd.htm

 

Hva er hyperkinetisk forstyrrelse

Hyperkinetisk forstyrrelse er en utviklingsforstyrrelse. Den er kjennetegnet ved: normal begavelse, problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon, høyt aktivitetsnivå, stor impulsivitet.

Det finnes mange betegnelser på denne typen problematikk. Tidligere brukte man betegnelsen hyperaktive barn og MBD (minimal brain disorder/dysfunktion). Den amerikanske betegnelsen er AD/HD (eller ADD hvis det primært er snakk om konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer uten hyperaktivitet). I Sverige og Danmark brukes også DAMP (dysfunksjon i forhold til avledbarhet, motorikk og persepsjon) om tilsvarende problemer. Den internasjonale betegnelsen (ICD-10) er Hyperkinetisk forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet (F90.0).

 

Symptomer på hyperkinetisk forstyrrelse

Oppmerksomhet / konsentrasjonsproblemer

Lite oppmerksom på detaljer eller gjør mye slurvefeil.

Vanskeligheter med å holde seg til en aktivitet.

Synes ofte å ikke høre etter.

Vanskeligheter med å følge med på instruksjoner.

Vanskeligheter med å gjennomføre aktiviteter, oppgaver og plikter.

Vanskelighet med å organisere sine aktiviteter.

Misliker oppgaver som krever vedvarende konsentrasjon (for eksempel lekser).

Mister eller roter bort ting som er nødvendig for utføre aktiviteter (bøker, pennal og lignende), blir lett distrahert.

Glemmer ofte daglige gjøremål.

 

Aktivitetsnivå

Rastløs med ben og armer (fingerer med ting).

Sitter urolig, forlater ofte plassen sin.

Løper og klatrer når det ikke er passende.

Vansker med å leke på en rolig måte (mye bråk og støy under lek).

Er ofte ”på farten”.

Snakker overdrevent /upassende mye.

Impulsivitet

Svarer ofte før spørsmålet er stilt (eller stiller nytt spørsmål før forrige er besvart).

Har problemer med å vente på tur.

Avbryter og forstyrrer ofte andre.

Mange har også motoriske og perseptuelle problemer. De kan virke litt klumsete og uvørne. Førti prosent tilfredsstiller også diagnosekriteriene for adferdsforstyrrelser.

 

De fleste barn har flere av disse symptomene. Det skal være betydelige problemer innen de tre hovedområdene før en setter diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse. En trenger ikke å ha alle de nevnte symptomene for å få diagnosen. Adferdsbeskrivelser blir vurdert opp mot hva som er forventet ut fra barnets alder og kjønn. For at en skal sette en slik diagnose må barnet ha de samme problemene på flere arenaer (skole, hjemme, fritid). Problemene må ha vært tilstede siden før skolestart, og de må vare over en viss tid. Diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse blir satt på bakgrunn av samtaler med foreldrene og skolen/barnehagen samt observasjon, testing og samtaler med barnet.

 

Utbredelse av hyperkinetisk forstyrrelse

Man regner at 3-8% av alle skolebarn kan ha hyperkinetisk forstyrrelse. Det vil si at det i gjennomsnitt er et barn i hver klasse som har slike problemer. Det er 3-5 ganger flere gutter enn jenter som har denne diagnosen. Symptomene arter seg også gjerne litt ulikt for jenter og gutter. Guttene med en slik diagnose er ofte mer utagerende og bråkete enn jenter med samme problemer.

 

Årsaker

Hyperkinetisk forstyrrelse er en medfødt nevrologisk funksjonsforstyrrelse. Man vet lite om årsakene. Det man vet er at det er en genetisk komponent. Det vil si at det ofte er flere i slekten som har hatt tilsvarende problemer. Man vet også at barn som har vært utsatt for spesielle påkjenninger under svangerskap (infeksjoner/rusmiddelbruk) eller under fødsel (komplikasjoner) har større risiko for å utvikle hyperkinetisk forstyrrelse. Barn som er for tidlig født har også økt risiko for å få en slik forstyrrelse.

Hos barn med hyperkinetisk forstyrrelse ser en at de delene i sentralnervesystemet (hjernen) som står for regulering av impulser, oppmerksomhet og aktivitet er svekket. Man finner også en ubalanse i de stoffene (nevrotransmittere) som cellene i sentralnervesystemet bruker til å kommunisere med.

 

Prognose

Om lag en tredel av barn med hyperkinetisk forstyrrelse vokser de fleste problemene av seg. Ved tidlig tilrettelegging lærer de fleste seg å leve med sine vanskeligheter. Mange sliter imidlertid med dårlig selvbilde, stempel som dum eller slem osv. Det er også kjent at en noe senere modning kan føre til at mange oppfattes som noe mer barnslig enn sine jevnaldrende.

Barn med Hyperkinetisk forstyrrelse har større risiko enn andre for å utvikle andre psykiske lidelser, spesielt adferdsforstyrrelser som aggressivitet og asosial adferd. Det er viktig for å forebygge disse lidelsene at barn med hyperkinetisk forstyrrelse blir oppdaget og gitt hjelp så tidlig som mulig.

 

Behandling

De viktigste virkemidlene som brukes for å hjelpe barn med hyperkinetisk forstyrrelse er: informasjon, tilrettelegging og eventuelt medisinering.

Informasjon om lidelsen er viktig for barnet selv, familien, skolen og andre som har med barnet å gjøre. Det er viktig å informere om at barnet har en medfødt funksjonsforstyrrelse som barnet eller familien ikke kan klandres for. På denne måten kan barnet bli møtt med forståelse og aksept.

Det er viktig at forholdene rundt barnet blir lagt til rette slik at barnet får muligheten til å fungere optimalt, og ikke bli for forstyrret av sine vansker. De viktigste forholdene som må tilrettelegges er: skjerming i forhold til distraksjoner, mulighet for bruk av kroppen, tett kontakt og assistanse av voksne. Barna trenger også tydelige grenser, oversiktlighet og forutsigbarhet. Se for øvrig listene over tips til pårørende og lærer lenger ned.

Det finnes pedagogisk programvare som er beregnet på barn med oppmerksomhetsproblemer. Det har vist seg at barn med hyperkinetisk forstyrrelse ofte profitterer på utstrakt bruk av data i skolearbeidet.

Barn med hyperkinetisk forstyrrelse har ofte god effekt av sentralstimulerende medisiner (Ritalin eller Dexidrin). Sentralstimulerende medisinering kan bedre barnas konsentrasjonsevne og redusere deres hyperaktivitet, impulsivitet og samspillsproblemer. Medisinering viser seg effektivt på 70-80% av barn med hyperkinetisk forstyrrelse. Best resultater får en om den medikamentelle behandlingen gis sammen med informasjon, veiledning og tilrettelegging av barnets skoledag og fritid.

 

Hvilke problemer kan denne lidelsen gi?

Problemer på skolen

Undervisningen på skolene er lagt opp etter hvordan barn uten disse problemene lærer best, og hva som er mest effektivt og økonomisk. Det vil si store klasser, én lærer, og mye undervisning fra kateteret. Dette passer dårlig for barn med denne typen problemer.

Uroen og den manglende impulskontrollen gjør at barna har vanskelig for å sitte stille. De flyr ofte mye rundt i klasserommet, prater i tide og utide og lager mye støy og uro. Det forstyrrer de andre elevene. Manglende impulskontroll gjør også at de har vanskeligheter for å vente på tur og at de bryr seg med andres saker.

Barnets manglende impulsstyring kan føre til at barnet blir oppfattet som dum, rampete eller slem. Barnet vet hva som er riktig, men har problemer med å stoppe opp og vurdere konsekvensene av sine handlinger. Barna mangler ikke kunnskap eller vilje, men forutsetningene for å klare å gjennomføre det som er riktig.

Oppmerksomhetsproblemene gjør det vanskelig å ta imot beskjeder og å skille uvesentlig informasjon fra det vesentlige. Det fører til mye glemming og misforståelser, og blir ofte tolket som uvilje, trass eller sabotering. Det er det altså ikke. Barna mangler ikke kunnskap eller vilje, men forutsetningene for å klare å gjennomføre det.

Å ha konsentrasjonsproblemer er spesielt vanskelig i store klasser. Med mange barn på et lite rom blir det mange kilder til distraksjon.

På grunn av disse tingene som er nevnt blir elevene med slike problemer fort bajas/klovn og/eller syndebukk.

Mange barn med hyperkinetisk forstyrrelse har også mer spesifikke problemer på skolen. Lese og skrivevansker og matematikkproblemer er vanlig. Noen utvikler også generelle lærevansker.

Barnas vanskeligheter på skolen kan føre til skolevegring og opposisjon mot skolen hvis ikke det blir lagt til rette for dem.

 

Sosiale problemer

Oppmerksomhetsproblemene gjør det litt vanskelig å forholde seg til mange mennesker av gangen. Barnet kan klare seg bra alene med en voksen eller sammen med et annet barn, men i større grupper blir det for mange distraksjoner og for mange hensyn og ta. Det kan da bli vanskelig for dem å ta hensyn til andre.

Spesielt i nye og ukjente situasjoner kan det bli vanskelig. Oppmerksomhetsproblemene gjør at det kan være vanskelig for barna å få med seg spilleregler. Adferden blir overaktiv, virrende, lite målrettet og disorganisert. De fleste barn er stille og forsiktige til å begynne med, så øker de aktivitetene etter hvert som de blir tryggere. Barn med hyperkinetisk forstyrrelse har ofte et motsatt mønster.

Impulskontrollproblemene gjør at barnet ofte ikke rekker å tenke over konsekvensene av sine handlinger. De har også ofte problemer med å vente på noe positivt/gøy. Det gjør det vanskelig for dem å vente på tur. Mange blir derfor oppfattet som frekke, utålmodige og dominerende.

Det høye aktivitetsnivået gjør at mennesker rundt barnet blir slitne. Spesielt de voksne, men også andre barn. Barnet blir da usikkert og aktivitetsnivået økes. Dermed har man en ond sirkel.

Mange barn med hyperkinetisk forstyrrelse er litt klumsete. Dette kombinert med et høyt aktivitetsnivå ofte føre til søling, dulting og dytting borti andre, som igjen ofte blir kime til konflikt.

De sosiale problemene kan føre til vanskeligheter med å få venner. Mange begynner med spesielt tøff eller utfordrende adferd for å få oppmerksomhet og anerkjennelse.

 

Andre problemer

Barn med Hyperkinetisk forstyrrelse har større problemer med å organisere seg. Dette fører til at de oftere mister eller ødelegger egne og andres klær, leker og lignende. Eller at de glemmer avtaler og regler.

 

Tips til foresatte

Vær føre var (påminnelser, planlegging, tilrettelegging), spesielt i situasjoner som er nye og ukjente eller i situasjoner der det erfaringsmessig blir vanskeligheter.

Vær konsekvent og tydelig.

Gi umiddelbare tilbakemeldinger.

Gi hyppige tilbakemeldinger.

Gi presise tilbakemeldinger (hva var det som var bra).

Bruk belønning for ønsket adferd framfor straff (mer belønning enn irettesettelse).

Bruk sterkere virkemidler/belønninger.

Ikke bare prat. ( Barna vet hva som er rett og galt, men har problemer med å etterleve det fordi de har vansker med å organisere og planlegge sine handlinger. Derfor er det mer nyttig for dem å få hjelp til planlegging og organisering enn beskjeder om hva som er rett og galt.

Forstå og aksepter barnets problemer (funksjonshemming).

Ikke skyld på barnet (skyld heller på funksjonshemmingen).

Tilgi (og prøv igjen).

 

Tips til lærere

Se lista over tips til forsatte.

La barnet sitte et sted hvor det har oversikt over klasserommet og der du lett får øyekontakt med det. Det er mange lyder i et klasserom, og det kan være mer distraherende å ha ryggen til det enn å kunne ha oversikt over det. En plassering midt på veggrekka blir ofte anbefalt. Plassering ved vinduet er ofte dumt fordi det ofte er mange distraksjoner ute.

Prøv å skjerm barnet fra unødvendige distraksjoner.

Gi dem ekstra tid.

Tilpass arbeidsmengden slik at barnet får mestringsopplevelser, ikke stadige nederlag.

Del oppgaver/mål i mindre deler.

Gi én beskjed av gangen.

Suppler det verbale med det visuelle/skriftlige.

Ha klare regler (ofte påminnelser).

Gi masse ros og skryt (også for små skritt og selvfølgeligheter).

Bruk belønningssystemer med varierende belønninger. Belønninger fungerer best hvis de er avtalt på forhånd.

Skift arbeidsoppgaver før tålmodigheten er brukt opp.

Ta hyppige pauser. Gi barnet praktiske og fysiske oppgaver innimellom.

Ha ett sett bøker på skolen og ett sett hjemme.

Mange barn med oppmerksomhetsproblemer profitterer på bruk av dataprogrammer i opplæringen. På datamaskiner er det klare rammer og stadige oppmuntringer og tilbakemeldinger. Join Piczo!

 

[Gjest]

bra innlegg,takk!