Tom

[Anonym bruker]

stakkar legen min i dag. jeg har vært sykemeldt siden juni pga bekkenløsning. i juli mistet jeg i MA og gikk bra de to første ukene. så startet det på igjen. bekkenløsning og kvalme. men ikke fordi jeg var gravid viste det seg.

jeg har opplevd mye de siste årene med rettsaker og skilsmisse og endelig fått han jeg har elsket i alle år. da jeg mistet så begynte svigerfamilien å si" det var like greit" og begynte å lage dritt for å ødelegge. heldigvis har jeg verdens beste samboer. vi øsnket oss dette barnet, for endelig var det over alt og vi kunne starte på nytt . så selvsagt mistet vi. vi tok abort for 1 år siden da det var midt i en rettsak og var klin umulig å kunne glede seg og være til for et vordende barn. jeg brukte da pillene også. men dette har plaget meg siden. så da jeg mistet nå så følte jeg det som en straff.

 

så ble jeg videre sykemeldt. og i dag krevde jeg å få komme til min lege. stakkar mann han fikk hele livshistorien min. men for en grei lege, han var der og hørte på meg og forstod hvor sliten jeg var. han lurte på om jeg ville ha en psykriater. og jeg ble furten og tverr" hva skal jeg med han da?" jo snakke sa han"jeg vet hva som plager meg" sa jeg. han skal ikke fortelle deg noe sa legen. bare hjelpe deg å høre, hjelpe deg å sortere tankene.

men jeg følte meg som en fjortis der jeg satt med furteleppe og sa" må komme på det selv"

så sa legen" jeg forstår du er sliten" og jeg gråt nesten(men tenkte på fult venterom og nyskjerrige blikk og beit i meg alt)

han spurte" hva skal til for å få deg hel igjen da?" jo jeg vil bli gravid sa jeg. da sykemelder vi deg til over ikm og så ser vi derfra.

men han mente jeg var deppa, og jeg sa nei, jeg er bare sliten.

nå når jeg sitter her så vet jeg at jeg er deppa...

veldig deppa. for jeg våkner om natta av jeg griner av jeg drømmer om kister med mine tre barn og min samboer om hverandre hele tiden.

 

huff måtte bare få ut noe frustrasjon...

men jeg føler ikke jeg blir hel igjen før jeg blir gravid igjen og vi får fortsette og vi kan få vår del av livet vi ønsker. 13 år har vi ventet på dette...

[Anonym bruker]

overskriften var ment fordi jeg bare føler meg tom..............ikek noe å gi...ikek andre enn de jeg kan få noe tilbake fra...min samboer og mine barn. jeg har gitt i alle år....når skal det bli min tur å få?