Ang selvtillit...

[Anonym bruker]

Huff, dette er egentlig et litt annerledes klagebrev om selvtillit...

 

Poenget er det at jeg har mistet flere av mine venninner og mine kollegaer er, ja "vanskelige".

Venninnene mine har ved flere anledninger ymtet frampå at de ikke føler seg helt vel i mitt selskap, de føler at jeg "stjeler oppmeksomheten" fra dem.

Dette er selvfølgelig ikke med hensikt, men de sier at det skjer uansett.

Jeg har langt lyst hår (til rompa) og er litt yppig.

Og det er ikke noe gøy med den type oppmerksomhet man får med et slikt utseende!

Så det ender somregel meg at jeg knytter opp håret i en knute.

 

Jeg har alltid hatt rel. god selvtillit, og det har gjort at jeg tør være meg selv, si hva jeg mener osv. Men ikke misfortå, jeg flørter ikke og kler meg ikke utfordrende.

Kommer fra et hjem der det ble oppmuntret til "å være seg selv".

 

Og nå har det altså blitt slik at de unngår å gå i byen o.l med meg. Men inviterer meg gjerne hjem til seg...

Jeg ser også blikkene til mine kolleger, tør jo søren nesten ikke pynte meg på julebordet lenger!

Jeg er så utrolig lei meg over dette! Har nesten lyst til å klippe håret kort og farge det mørkt! Ha på meg snekkerbukse og tresko!

 

Og nå da, har jeg blitt mamma og greier

Men kroppen er akkurat den samme, og ikke et eneste strekkmerke, heldig var jeg..

Og det virker som det irriterer dem også!

 

:(

 

Noen som har gode råd til en make-over for meg?

Så kanskje jeg blir oppfattet som litt mer seriøst, og ikke truende(?).

 

Selvtilliten min har fått seg en trøkk nå, vil bare gjemme meg inne, og slik kan jeg jo ikke holde på...

[Hilde-29har nå 2søte små]

Herregud,du må da få lov å være deg selv...?skjønner at dette må være vanskelig for deg...det finnes mange misunnelige mennesker her i verden..hjelper kanskje ikke så mye hvis jeg sier ikke bry deg om det...men,er ikke mye til venner hvis de lar utseende være et problem!!

[Anonym bruker]

Uff, nå begynnte jeg å grine her!

Takk for gode ord

 

Poenget er nok at flere av vennene mine sliter litt med selvtilliten ,og jeg vil jo for alt i verden ikke gjøre det verre for dem...

 

Må legge til at jeg er straks 30 nå, kanskje på tide med en litt dunklere look uansett?

 

H.L

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Uff - dette var vanskelig! Du trenger for all del ikke gjøre noe med utseende ditt, vær stolt av den du er og hvordan du ser ut!!! Det kan være at dine venninner/kollegaer rett og slett er misunnelige på deg. Er de da verdt å ta vare på eller fortsette vennskapet? Er du sikker på at det bare er utseende ditt som på en måte provoserer dem? Tenk deg litt om hvordan personligheten din er, de har ymtet frempå at du "stjeler oppmerksomheten dems" - du sier at det ikke er med vilje, men kanskje du skal tenke litt på hvordan du kanskje fremtoner deg for andre? Er du litt brå? Altfor bestemte meninger? For kjapt ute? For bastant? Er du en "verdensmester"? Det er mange som ikke tåler at man "kan" og "vet" alt - kanskje man skulle være litt mer ydmyk? Det er veldig viktig å være seg selv og komme med sine meninger, men kanskje du skulle prøve å lytte mer til andre? En kveld du er invitert med ut eller bort et sted, prøv da å lytte mer til de andre og trekk deg litt tilbake. Se hva som skjer da... det kan være vanskelig, men prøv da vel... Kan hende at du ikke er helt på bølgelengde med dem? Kanskje du er mer intelligent en dem?? Kanskje du skulle skifte dem alle ut? Hehe... Det kan være verdt å prøve!!! Kan hende jeg er langt ute på viddene nå og da håper jeg du tilgir meg dette, skylder på at det er natta og at jeg er trøtt, hehe...

 

Ønsker deg masse lykke til =)

[Anonym bruker]

Hmmm... Nei, etter et oppgjør med meg selv kan jeg ikke se at jeg er en bedre-viter. Jeg kan ikke fordra når folk er sånn. Har alltid fått vite at jeg har mye empati og de kommer ofte til meg med problemer

Men, når det er sagt, så prater jeg ganske mye ja... Elsker å diskutere (ikke aggresivt nei). Har mye humor, kanskje jeg ler for mye...? Kanskje jeg skal prøve å være litt mer tilbakeholden...? Det blir faktisk litt vanskelig tror jeg hehe.. Er liksom ikke laget for å være en av de stille i gruppa.

 

Men de har vært ganske tydelige på at det er utseende mitt som er problemet... ALLE bemerker håret mitt! Føler at jeg blir satt i bås pga det; "se det håret da, sikkert glamormodell" (men det vanskelig å klippe det av også da, etter flere år med sparing....). Så derfor har jeg det nesten aldri utslått...

 

(Og når det gjelder det å være intelligent, så var jeg en av de beste i klassen... Men det sier jeg aldri til noen, blir sikkert enda verre da )

Men jeg har tre venninner som alt går knirkfritt med. Men de har riktignok god selvtillit, og får nok mye mer oppmerksomhet enn meg. Men jeg har aldri vært misunnelig på dem pga det! jeg unner dem alt godt...

 

Tusen takk for et innlegg med "konstruktiv kritikk".

Kom gjerne med flere innspill...

 

H.I