40 år og venter barn nr 4...

[Anita65]

Hei, jeg er helt ny på denne siden. Forresten veldig mye interessant å lese.Ble overraska da jeg tidligere i sommer fant ut at jeg var gravid, eh, jeg trodde jo at jeg hadde kontroll på dette..Tenkte litt på å få et barn til for ca. 2-3 år siden, men da det ikke skjedde noe, slo vi det fra oss. Men nå sitter jeg altså her og er 14 uker på vei! I motsetning til de 3 andre svangerskapene, tenker jeg VELDIG mye på om dette barnet er friskt. Tør liksom ikke glede meg ennå, er så redd for at det er noe galt med barnet. Jeg har vært og tatt tidlig ultralyd, og de målte nakkefolden til 2.4. Nesebenet fikk de ikke sjekka pga at fosteret lå på siden. Derfor ble risikoen ift kromosonfeil satt til 1:100 Det skremmer meg, men det er jo pga alderen at risikoen ble såpass høy. Men jeg klarer ikke å slappe av og glede meg over den lille i magen!Vi har bestemt oss for fostervannsprøve, også pga at vi har 3 andre barn å ta hensyn til.Tenker jo på at det er abortrisiko, alt dette gjør meg frustrert- jeg vil jo helst glede meg!! Vi har ikke villet fortelle noen om dette, ikke før etter resultatet på fv prøven, hvis det ser bra ut da.Føler meg dønn ensom...Er det noen som kan gi meg råd, få meg til å slappe mer av, evt dele erfaringer med meg?

[GBAR]

Hei!

Jeg er 39 år og rekker akkurat å få mitt 3.barn før jeg fyller 40. Vi hadde vel også bestemt oss for at to friske barn var nok, men så blir det ikke alltid slik en planlegger :-) Vi hadde lyst på et barn til, men jeg tenkte også mye på om noe kunne være galt, og vi bestemte oss for å ta fostervannsprøve av akkurat samme grunner som deg. Tanken på de vi hadde fra før, og hva et handikappet barn ville gjøre med familien vår.

Jeg vet at fostervannsprøven bare gir svar på noen spørsmål, og ingen kan gi noen garanti for at barnet er friskt, men for oss var det riktig å ta denne prøven. Jeg roet meg ihverfall ned, og klarte å begynne å glede meg over familieforøkelsen.

Har sett på disse sidene at det er veldig stor forskjell på hvilken beskjed de gravide får når de har tatt fostervannsprøve. Noen skal hjem og ligge på sofaen i en uke, mens andre lever omtrent som vanlig. Risikoen øker vel litt uken etter en slik prøve, men så er en tilbake til "vanlig" abortrisiko. Jeg syntes ikke forskjellen her var stor, for min sjelefred var det verd det.

Jeg hadde nok vært mer spent enn jeg selv visste, for da brevet fra sykehuset kom med beskjed om at alt var ok, felte jeg noen tårer.

Er nå i uke 33, alt har sett greit ut hele veien, og det er jeg sikker på er tilfelle med deg også.

Lykke til med nr. 4.

 

 

[KMB]

Hei, jeg har akkurat fylt 41 og venter også nr 4. For oss har det også vært mye frem og tilbake med senabort og abort, og jeg ble jo selvsagt gravid med denne her når jeg hadde gitt opp og tenkte minst på det!!! Min endel yngre mann, sier rett ut at han trodde jeg var blitt for gammel og ikke kunne få flere barn :-) men her er jeg altså med en meget stor mage.

 

Jeg skjønner godt at du er nervøs vedr. fostervann osv. Du får trøste deg med at det faktisk er 99% sannsynlig at alt er bra. Jeg synes det er rart de ikke fikk sett nesebenet. Når jeg var på rikshospitalet til duo-test holdt de på 1 time, og gav seg ikke før alt var sjekket! De dyttet på babyen, og gav seg ikke før alle vinkler var kontrollert! Tok de blodprøve? Jeg synes det er rart at du har vært på en slik kontroll og så sitter du igjen med samme risiko som om du ikke hadde vært på noen undersøkelse.

 

Du får trøste deg med at FV-prøve er 100% sikker. Selv om jeg hadde en god duo-test, så er det alltid en viss usikkerhet, og det var en her på disse sidene som hadde en god duo-test men alikevel fikk et barn med Downs. Derfor er det flere som velger FV uansett. De vil ikke ha noe usikkerhet!

 

Abortrisikoen vil jeg se bort i fra. Den må være mye lavere enn de oppgir. Jeg har vært på disse sidene i over ett år, og det er ingen her som har abortert i følge av FV-prøve (Muligens moderen hadde fostervann lekasje og fødsel rundt uke 30? pga. FV-prøve). En på siden her hadde også fått oppgitt fra Riksen at barn født med Downs til tross for god Duo-test = 2, aborter pga. FV-prøve = 0. Jeg vet ikke tidshorisonten på dette, men jeg vil tippe et års tid eller noe.

 

Lykke til. Det går sikkert veldig bra!

[apriljente-66]

Hei og gratulerer med 4.graviditeten :)

 

Jeg kan godt skjønne din frustrasjon. Det er dessverre en forhøyet risiko når man etter fylte 38. Hadde jeg vært deg hadde jeg også tatt en fostervannsprøve, uten tvil. Det kan være slitsomt å gå 9 måneder og bekymre seg og lure på om noe er galt. Svarprosenten etter prøven er over 90% og det er svært sjelden det går galt etter slike prøver. Jeg har faktisk aldri hørt at noen har abortert. Noen har lekket litt fostervann, men det har stort sett gått bra.

Du har ikke fått tilbud om morkakeprøve, som kan tas tidligere i svangerskapet?

 

I mitt tilfelle, som er fylt 40 og har ingen barn fra før fikk vi svar på nakkefoldscanning på 2,9 m.m. Den utgjorde 1/10 sjanse og dessverre hadde barnet downs s. Pga alder ble jeg fanget opp tidlig med utvidet ultralyd, blodprøve og morkakeprøve samt tilbud om rask abort hvis jeg ville det, så slik sett er alderen på vår side.

Har en følelse av at det vil gå bra med deg, 1/100 er ganske liten. Jeg håper du får et godt svar på prøven slik at du kan slappe av i ettertid og nyte svangerskapet

 

lykke til

[Anita65]

Hei. Da jeg var på tidli UL, holdt legen på i nesten 1 time. Fosteret lå og sov helt inn i et hjørne, var ikke så aktiv akkurat da.Legen prøvde så godt hun kunne, men bestemte at en innvendig UL måtte til.Ble ikke lettere allikevel.Det var ikke mulig å se fosterets ansikt forfra, bare fra siden.Jeg spurte om blodprøve ca 14 dager før UL, men det tok de ikke på St.Olavs, fikk jeg høre.Morkakeprøve har jeg ikke blitt tilbudt (burde vel ha mast)Legen sjekka jo hode, hjerne, rygg, lårbein, og alt så bra ut, sa ho.Og ang nakkefolden på 2.4, var det innenfor det normale, Jeg ser jo at mange får nakkefold på ca 1.6.Da blir jo jeg litt nervøs; syns 2.4 høres høyt ut.Er det det da?

[Anita65]

Vi har vært bestemt på å ta fostervannsprøve hele tida, selv om jeg gruer meg. Ikke så mye til prøven, men til tida etterpå. Og hvis det blir et negativt resultat, vet jeg at det blir helt forferdelig.Jeg er imot abort på friske barn, men uansett syns jeg det må bli utrolig vanskelig om det skulle vise seg at barnet har downs. Føler at man frarøver det livet, for mange med downs har et godt liv. Men min samboer (også far til mine andre barn) er helt klar på at han ønsker ikke et barn med f.eks downs.Mest pga de tre andre barna våre, som er midt i den mest aktive alderen og skal følges opp i alt.Jeg er jo enig med han der.En anna ting er at om det skulle vise seg at barnet har kromosonavvik, føler jeg at jeg på en måte har skyld, siden jeg er 40 år. Føler meg absolutt ikke gammel, men alderen har jo sin risiko.Alle tror vel at jeg er negativ....og det er jeg jo...Men jeg håper det går bra. Jentene våre har lenge mast om en baby! Men vi har ikke fortalt noe, kommer ikke til å gjøre det før et positivt resultat. Og det kommer til å bli vanskelig å skjule, for magen har vokst!

[Anita65]

Det blir nok fostervannsprøve på meg også. Har fått time i uke 16.Jeg ser at det kan lønne seg, så får man mer sikkerhet.Men hva valgte du å gjøre da du fikk vite at barnet hadde downs?Kan tenke meg at det var en vanskelig situasjon å være i.Ang nakkefold, vet du hvor grensa går for hva som er normalt? Jeg fikk vite at 2.4 var innenfor det normale, men det er jo ikke langt til 2.9..Jeg blir bare usikker.Eneste mulighet er fv.prøve, da får man jo vite det 100% sikkert.

[inger l]

Jeg tok tidlig ultralyd i uke 11 mener jeg det var.... Fikk påvist en nakkefold på fostret som var 4.5!!!

Fikk time på ullevål dagen etter for en ny sjekk,han fikk til det samme som de på gjøvik sykehus fant!!!!!!

Fikk beskjed om at det kunne være 5 forskjellige ting med han...

Det vr 15% sjanse på at det var en feil og 85% på at det også kunne være 0 ting..... Så da var det bare og begynne med masse prøver,tok morkakeprøve i uke 14 da var det bare og vente på svar...

Har vært inne på 8 ultralyder,for hver gang vi var der fikk vi vite at det ikke var det eller det..Forferdelig lange uker og mnd...

Vi har ihvertfall fått vite at det ikke skal være noe galt med barnet våres nå..

Men må nok innrømme at jeg er veldig spent på fødslen denne gangen alikevel.... Er forresten 38 år og har fire barn fra før..Har termin 20 oktober!!! Lykke til det går nok bra skal du se!!!!

[Anita65]

Takk for gode lykkeønskninger.Det er bra at alt ser fint ut med barnet deres.Lykke til videre! Ut i fra alt jeg har lest om tidlig UL i det siste, blir jeg bare mer og mer sikker på at tidlig UL er villedende. Man kan jo ikke stole på resultatene..Så jeg tror at skal man få et sikkert svar, må man ta fv.prøve.Det er det eneste sikre.

[apriljente-66]

Hei igjen

Fint at du fikk time til fostervannsprøve, tror du får litt mer ro i sjelen da. Det blir noen lange dager rett etter prøven, men ved hurtigtest burde det ikke gå mer enn 4-6 dager. Dyrkningstesten (ca14 dg ventetid) og hurtigtesten gir likt svar sa de på Riksen. Hva som er vanlig mht. nakkefold er jeg ikke helt sikker på men har hørt grense på ca 2,5. De kikket også etter nesebein på barnet. Vårt lille foster hadde det (downsbarn mangler ofte det). Måling av lårbein gjør de først noen uker senere, så i ditt tilfelle virker det som at ting er helt fint. Forhøyet nakkefold trenger ikke være et tegn på downs. Vi fikk tilbud om blodprøve og morkakeprøve som gir 99% riktig svar. Vi valgte abort da vi fikk svaret, den ble utført litt over 1 uke etter at jeg tok morkakeprøven. Jeg var da litt over 14 uker på vei og var glad det kunne gå såpass fort. i går såg jeg en halvt år gammel baby med helt tydelige downs tegn......jeg ble HELT satt ut. Ikke fordi jeg angrer men allikevel det var en sterk opplevelse.

 

Lykke til

[baffy]

Jeg er i så og si samme situasjon som deg, blir 40 i februar og venter på den tiden mitt 4 barn. Tenkte lite over kromosomfeil da jeg ventet de 3 første men er livredd for det nå. Og vi har faktisk ikke fortalt det til noen andre enn sjefen min (pga en jobbreise jeg ville unngå). Ønsker å vente til resulatene av fv-prøven som jeg tok i forrige uke. Orker ikke tanken på at mange skal vite det hvis jeg velger å avbryte svangerskapet. Men det er jo litt ensomt ja og jeg håper og kunne "offentliggjøre" det i løpet av noen uker hvis fv-pr. viser at alt er bra.

[Anita65]

Det er nå litt godt å vite at jeg ikke er alene om alle tankene mine.Tror nok at man kan bli litt skremt av å lese så mye om emnet.Har jo vært heldig og fått 3 friske, fine jenter, som nå har rukket å bli snart 11, snart 9 og 6 år gamle.Hvor gamle er barna dine? Som sagt før har jeg ikke fått til å glede meg over graviditeten, det er satt på vent.Syns det hele er så nervepirrende at det forsurer nesten hverdagen min....Går og grubler på om alt er vel osv. Vet at de fleste 40-åringer får friske barn, men så vet jeg også at av og til skjer det motsatte.Hvis fv.prøven går bra og at jeg får positivt svar, da blir det en enorm lettelse...Men har du tatt duotest/ tidlig UL?? I tilfelle, hvilke resultater fikk du?

[Anita65]

Der er nok ikke enkelt å se et barn med downs, etter det du har opplevd. Men man må tenke på at man gjorde det rette, at det var noe man gjorde etter nøye overveielse. Det er sannelig ikke enkelt nei.Men når det engang fins et valg, da må man bare gjøre det valget man syns er det riktige.Var du først og tok duotest, før morkakeprøve, eller gikk du rett på morkakeprøve?Tør dere prøve å bli gravid en gang til?

[Anita65]

Ser nå at du tok tidlig ultralyd først...

[baffy]

Hei igjen!

Tenker nok mye som deg ja og syns dette er veldig nervepirrende. Klarer liksom ikke helt å innstille meg på det nye barnet før jeg vet at alt er bra. Vet at lettelsen vil være stor hvis fv-resultatene viser at alt er bra. Får trolig vite det i løpet av 1-2 uker - gjett om jeg er spent! Er kjemperedd for at mobiltlf ringer med et Ullevål sykehusnr., da er det nok dårlige nyheter siden de kun ringer da (brev i posten ved gode nyheter har jeg skjønt).

 

Mine 3 andre er snart 8, 5 og snart 4 så jeg syns det er på tide med en til nå hvis det skulle bli noen nr. 4 (men ikke helt nøye planlagt altså!). Litt sårt å ikke kunne fortelle dem det ennå, men jeg vil helst spare dem for tapet de måtte føle hvis jeg må avbryte svangerskapet.

 

Jeg valgte å gå rett på fv-prøven da jeg syns det ble for mye usikkerhet rundt duo-opplegget. Nå får jeg 100% sikkerhet og da blir det (kanskje?) lettere å ta det vanskelige valget hvis noe er galt.

[Anonym bruker]

Har fulgt med på innleggene her...Jeg er 16 uker gravid. Var og tok duotest i uke 12. Hos meg også klarte ikke legen å se neseben pga babyens leie. Godtok det da, men har tenkt i ettertid at det var rart at legen ikke så nesenen (fordi ansiktet var vendt bort, sa hun). Så begynner jeg å lure på om legen rett og slett ikke fant nesebenet??? Kan vi stole helt og fullt på legene???

[Nattfiol]

Kjære Anita 65, du er slett ikke alene! Som du ser inne på denne siden kryr det av voksne gravide rundt omkring i landet, og jeg tror nok at de aller fleste av oss er gjennom denne prosessen med usikkerhet. Først om fosteret virkelig har tenkt å sette seg fast der inne. Deretter omkring skal/skal ikke ta de prøvene vi får tilbud om (eller må mase oss til, har desverre inntrykk av at primærlegene slett ikke er oppdatert på dette området over alt!) Så usikkerhet rundt selve prøvetakingen, før den laaaaange ventetiden fram til prøvesvaret kommer.

 

Selv leste vi oss til alternativene på internett, og ble sendt fra primærlege til "spesialist" på fylkessykehuset. Fikk lite info hos ham, han tok inv. ultralyd for å fastsette hvor langt jeg var kommet i sv.skapet, og henviste videre til Oslo eller Trondheim. Vi hadde lest om risiko ved de ulike metodene, og ønsket å få duotest. Valgte å reise til St. Olav i Trondheim, på legens anbefaling. Vi kom inn til tidlig UL i uke 11, og fikk beskjed om at resultatet av UL for vårt vedkommende reduserte risikoen fra 1 av 16 før Ul til 1 av 51 etter. Jeg er 45 år, og min alder var en avgjørende faktor for at risikoen ikke gikk mer ned. Fikk beskjed om at - nei, duotest hadde de ikke begynt med ved St Olavs enda! De var også klare på at med min alder ville vi ikke fått et så klart svar at vi ville slått oss til ro med det uansett, og i ettertid ser vi jo at det var en riktig vurdering.

 

Vi var inne til fostervannsprøve i uke 16. Det er et dilemma at med prøve så seint i svangerskapet er det enda vanskeligere dersom svaret skulle være slik at abort er aktuelt, men vi fikk beskjed om at de helst ventet til uke 16 med å ta prøven fordi at risikoen ved selve prøven da var minst. For oss ville det vært det verste av alt, dersom et friskt barn hadde gått tapt på grunn av selve prøven. Men som andre her sier, det skjer omtrent aldri at det går galt på grunn av prøven. De oppgir risikoen til 0.5 til 1%, men statistikk bygger på historiske tall, og de som driver med dette ved de største sykehusene i Norge nå kan sitt fag! Det ble også tatt ny ultralyd i forbindelse med prøven, og vår gutt hadde veldig tydelig neseben da også. Ditt barn har kanskje snudd seg bedre til nå, slik at dere får sett det.

 

Selve prøven gikk helt greit, selv for meg som har skrekk for alt som heter nåler. Nåla var lang, men tynn, og det kjentes ikke verre enn stikket ved en vanlig blodprøve. Vi så hele tiden hva som foregikk på ultralysdskjermen. Grudde meg for reisen etterpå, ettersom vi har 4 timer å kjøre hver vei, men det gikk veldig fint. Selv om vi ikke fortalte til mange at vi skulle ha barn, og jeg ellers prøvde å skjule magen i mine vanlige (romslige) klær, unnet jeg meg å være virkelig gravid den dagen! Det var deilig å slippe ut magen i en vid kjole, og bare være gravid! Haddde litt "menssmertefølelse" noen timer etter prøven, men ikke vondt. Ettersom jeg ikke merket noe lekkasje eller andre tegn på at noe var galt etter den første dagen, regnet jeg med at alt var i orden. En unngår nok automatisk mest mulig tunge løft osv. de første dagene, tanken sitter der.

 

Hos oss gikk det 17 dager til vi fikk prøvesvaret, i form av brev. Må si at å åpne det brevet er det verste jeg noensinne har gjort - heldigvis fikk vi svaret "Dere venter en gutt med normale kromosomer, lykke til videre". Har senere sett her inne at de ringer dersom svaret er et annet, vi fikk inntrykk av at vi ville få svaret pr telefon uansett. Vi fikk svar dagen etter at vi hadde vært på standard UL, skulle svært gjerne hatt det før! Det var med veldig motstridene følelse vi fikk se at alt så normalt ut på UL, når vi samtidig visste at vi i verste fall ville få motsatt beskjed like etter.

 

Det er forferdelig å bli stilt overfor et valg om å ta bort et barn så langt ut i svangerskapet, jeg tror ikke jeg klarte å innstille meg på det, selv om vi trodde at vi i utgangspunket, som mange andre her, var helt klare på hva vi ville på forhånd. Men uansett - et svar i uke 18 gir mulighet til å forberede seg, sette seg inn i hva som venter, informere omgivelsene osv. i god tid, dersom en velger å ikke ta abort.

 

De aller fleste får friske barn - statistikk kan vanskelig overføres til enkeltindivid! Husk at selv med den første prognosen dere fikk, er det 99 ganger så stor sjanse for at barnet har normale kromosomer, som for at det har kromosomfeil! Lykke til med fostervannsprøven, du blir kvitt usikkerheten,og den går helt sikkert bra på alle måter.