Har ei venninne som jeg dessverre ikke tror på...

[Anonym bruker]

Har ei venninne som er gravid i uke 20 som sier hun har hatt bekkenløsning nesten fra hun satt med testpinnen i hånda. Dessverre tror jeg hele greiene bare er tull, og en unnskyldning for ikke å jobbe. Dvs hun hadde bare et sommervikariat og ble sykmeldt pga bekkenløsning midt i sommer. Tenkte jeg skulle høre med dere her inne om hvordan en bekkenløsning ter seg. Kan det gå over? Eller blir det bare verre jo lenger ut i svangerskapet man kommer? Kan man sitte på gulvet, i stoler med beina i kryss trukket oppover? Har man problemer med å komme seg opp fra gulv, sofa eetc? S

 

Synes det er veldig trist, men veldig vanskelig å forholde seg til.

 

Takker for svar..

[Haldis84 har fått Christopher]

Hmmm... jeg kan bare svare for meg selv. Jeg har hatt bekkenløsning fra ganske tidlig i svangerskapet. Har ikke problem m å sitte på gulvet, men d er vondt å reise seg igjenn. Aldri i verden at jeg hadde klart å sitte i stoler med beina i kryss trukket oppover. Om d kan gå over? D vet jeg ikke. Men vet jeg jeg har både gode og dårlige perioder. Håper dette gav noen svar

[lana<3]

Jeg fikk bekkenløsning tre uker etter at jeg ble gravid...forsto ikke at det var bekkenløsning da og legen mente jeg kunne ha ryggbetennelse og fikk steeerke steerke medisiner mot det...i uke 6 gikk jeg til legen for jeg trodde at jeg var blitt alvorlig syk...bekkenet verket, ryggen verket, vondt i magen og besvimte og spydde på jobb...legen tok graviditetssjekk bare som ren rutine...forstår egentlig ikke hvorfor, for i fjor fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne bli gravid...trodde ikke på denne testen hennes så fikk tatt blodprøve, fremdeles positiv, gikk til ny lege, ny urinprøve og blodprøve....positiv....fremdeles...

 

Bekkenløsning som er så sterk som jeg har er rett og slett forferdelig og når man får så sterk bekkenløsning som hun venninna di har så er det siste man trenger noen som ikke tror på en...Du kan ikke forestille deg hvor vondt bekkenløsning kan være før du har hatt det selv virkelig!!!

 

Man kan overhodet ikke sitte på gulv, kan man sitte i det hele tatt på en stol mer enn ti min er man heldig...jeg ligger her med min trådløse bærbare maskin på sofaen...sitte i kryss med beina kan man gjøre hvis man har veldig lyst på smertefulle kramper..

 

Jeg kan ikke plukke opp noe fra gulvet og kan heller ikke lene meg framover, strekke meg oppover...kan ikke løpe, må gå med musesteg for å unngå krampe...har min tredje lyskestrekk på fire mnd pga bekkenløsning...og såret i muskelen vil ikke gro og slår seg opp hele tiden...

 

Bekkenløsning vil jeg bare si deg er svært alvorlig og du burde støtte opp under venninnen din istedenfor å ha mistro til henne...jeg selv er blitt veldig isolert pga av min bekkenløsning....jeg kopierer ditt innlegg og legger det ut på 3 trimester og skravlesiden...så skal du få se at der er det maaaaaaange som kan svare deg anonym.....

 

 

[♫ rockesmurf og smurfejenta♥]

hun kan nok ha noen gode dager.hvordan det er best å sitte er sååå forskjellig fra person til person....bekkenløsning tuller en ikke med...kan ikke tenke meg hun lyver det på seg...det er ikke noe som noen VIL ha......kanskje det er gåing og bæring som er problemet hennes og ikke sitting??? støtt henne vær så snill bekkenløsning er vanskelig nok fra før om ikke noen skal tro du lyver også.

[Anonym bruker]

Uff.. Dette fikk en helt gal vending. Det er på ingen måte ment som noe hån til noen av dere med bekkenløsning. Jeg var bare ute etter informasjon fra dere som har det. Hvordan deres hverdag er ifm dette. Jeg synes min venninne oppfører seg merkelig da i forhold til hvordan dere beskriver det. Hun har ingen problemer med å leve et meget aktivt liv. Jeg har aldri nevt noe mistro til henne på noe som helst vis.

 

Beklager igjen hvis jeg har støtt noen av dere. Det var aldri intensjonen.

[Murmeline]

Hei Anonym hovedinnlegger:)

Har fulgt debatten i kveld, og skrev et innlegg jeg håper du vil se, men slenger det inn her også...

Deler av innlegget mitt på skravle i kveld om hvordan jeg har det med bl:

 

Jeg kan ha dager hvor jeg er nesten frisk, eller ser hvertfall sånn ut. Jeg kan sitte i buddha-stilling, sykle, gå tur osv. Og så er det de andre dagene, hvor jeg knapt kommer meg rundt i huset. Min bl varierer altså veldig. Naboene skjønner sikkert ingen ting, for en dag går jeg rundt og luker ugress osv, mens neste dag humper jeg rundt på krykker som en gammel dame. Så mitt poeng da; det er sikkert noen som tror at jeg bare er en unnasluntrer også, men jeg vet bedre.. Men, det ser nok svært rart ut for utenforstående..

 

 

[Anonym bruker]

Hei

Ja, er enig med den oppom her, støtt henne du, hun har mest sannsynlig bekkenløsning, selv om det ikke virker slik. BL kan variere veldig fra person til person, og fra dag til dag. Igår var jeg på helsestudio, jeg er i jobb, gjør stortsett det samme som før. Men for 2 dager siden måtte jeg avbryte en gåtur, som utløste smerter og sårhet i bekkenet og jeg hadde ikke greid å gått en meter til. Jeg kjenner BL hele tiden, som en slags sårhet og takke meg til så har det ikke utviklet seg mer, enda ihvertfall. For i sist sv.sk hadde jeg det verre, og er forberedt på at det blir verre. Men det går an å holde det litt vedlike, ved å ta visse forhåndsregler.

[Total]

Jeg har bekkenløsning som har blitt værre og værre utover i svangerskapet. Også hos meg varierer smertene. Av og til kommer jeg meg nesten ingensteder. Jeg har ingen problemer med å sitte, heller ikke i Buddah-stilling. Men jeg har som regel store problemer med å reise meg, gå i nedoverbakke/ned trapper. Dersom jeg er så dum at jeg løper (har ikke vondt hele tiden), får jeg svi for det i ukesvis. Smerten sitter i symfysen, lysken, rompa og nedover låret. Symfysen er verst, og mest konstant. Av og til mister jeg følelsen i beina, det er som om noen nerver kommer i klem.

[Pufsepufsa]

Jeg har også erfart at det kan blir bedre - første svangerskap endte jeg på krykker og sykemelding (hadde fysisk aktiv jobb), etter et par måneder med sykemelding kunne jeg legge krykkene bort. Måtte fortsatt ta hensyn, men kunne ihvertfall gå....

 

Andre sv.skap var jeg ok helt til jeg datt - hadde da en uke som jeg nesten ikke kom meg opp fra hverken liggende eller sittende stilling, men 5 minutter etter at jeg hadde kommet meg opp var jeg alltid nesten helt ok og kunne gå som jeg ville.

 

I de to neste har jeg vært ganske fin, men nå (er i siste mnd.) kan jeg nesten ikke snu meg om natta - men jeg gjør (neste) hva jeg vil om dagen. Går litt krøkkete innimellom, men stort sett helt ok. Kan også løpe, men får det da igjen etterpå.

 

Så som du forstår så er bekkenløsning så mye forskjellig. Noen har smerter bak, noen foran, noen begge steder. Noen har mye vondt andre ikke så mye. Felles tror jeg er at man må kjenne litt hva kroppen sin tåler og ikke presse for mye - det kan gå bra der og da, men du kan ligge rett ut i flere timer eller dager etterpå....

 

Så mest sannsynlig har altså denne venninden i alle fall noe bekkenløsning - og selv om hun er bedre nå kan det tenkes det ville være dumt å jobbe igjen for å gjøre det værre. Fødsel kan også bli værre om man har sterk bekkenløsning.

[glafruen]

Skjønner at du tviler på henne..det gjorde jeg også da en bekjent av oss ble garvid og fikk bekkenløsning omtrent med det samme. Lo vel litt av det,sånn for meg selv..

Men nå er jeg gravid med nr.3, ca 5-7 uker.. og jeg har fått bekkenløsning allerede. Så jeg angrer litt på at jeg tenkte sånn om henne den gang...det liksom kom tilbake på meg selv nå.

Jeg har en del gode dager, og dårlige dager ,avhengig av hva jeg holder på med til enhver tid. På dårlige dager er det vondt å sitte,vondt å reise seg opp,skifte sitte/liggestilling,vanskelig å gå. På gode dager kan jeg sitte med beina i kryss,ja..å fungere. Har ikke noe tro på at jeg blir bedre utover sv.skapet, så jeg får gjøre det beste ut av det.

 

Jeg tror ikke noen lyger på seg bekkenløsning,kan hende jeg er naiv- men jeg ser jo ingen grunn til å mistenke noen for det.

 

Men som sagt --jeg forstår deg veldig godt,at du er skeptisk,for det er jo litt rart ihvertfall hvis man ikke selv har opplevd det.